Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Våkn opp!  |  Januar 2015

 FORSIDETEMA | HVORDAN OPPSTOD LIVET?

To spørsmål verdt å stille

To spørsmål verdt å stille

1 Hvordan fikk livet sin begynnelse?

HVA NOEN SIER. Livet oppstod spontant av livløst stoff.

HVORFOR NOEN IKKE ER FORNØYD MED DET SVARET. Vitenskapen vet mer om livsformenes kjemiske sammensetning og molekylstruktur enn noen gang før, men kan likevel ikke forklare med sikkerhet hva liv egentlig er. Kløften mellom livløst stoff og selv den enkleste levende celle er enorm.

Vitenskapsfolk kan bare komme med spekulasjoner om hvordan forholdene på jorden var for milliarder av år siden. De er uenige om hvor livet oppstod – om det for eksempel begynte i en vulkan eller under havbunnen. En annen oppfatning går ut på at livets byggesteiner først ble dannet et annet sted i universet og ble ført hit ved hjelp av meteoritter. Men dette gir ikke svar på spørsmålet om hvordan livet oppstod; det bare skyver problemet lenger ut i verdensrommet.

Noen forskere har lansert teorier om at det har eksistert molekyler som var forløpere for genmaterialet slik vi kjenner det i dag. De antar at det er mer sannsynlig at slike molekyler kunne oppstå spontant av livløst stoff, og at de var selvreproduserende. Men vitenskapen har ikke funnet noen beviser for at slike molekyler noen gang har eksistert, og har heller ikke vært i stand til å skape et eneste slikt molekyl i laboratorier.

Levende organismer er unike ved den måten de lagrer og bearbeider informasjon på. Celler overfører, tyder og utfører instrukser som ligger i deres genetiske kode. Noen forskere sammenligner den genetiske koden med et dataprogram og cellens kjemiske struktur med selve datamaskinen. Men evolusjon kan ikke forklare hvor informasjonen i den genetiske koden kom fra.

Proteinmolekyler er nødvendige for at cellen skal fungere. Et typisk proteinmolekyl består av hundrevis av aminosyrer som er kjedet sammen i en bestemt rekkefølge. Proteinmolekylet må dessuten ha en bestemt tredimensjonal form for at det skal være til nytte. Noen forskere har kommet til at sannsynligheten for at bare ett proteinmolekyl skal oppstå av seg selv, er ekstremt liten. Fysikeren Paul Davies skriver: «Ettersom det må tusener av forskjellige proteiner til for at en celle skal fungere, er det ikke rimelig å gå ut fra at de ble til bare ved en tilfeldighet.»

KONKLUSJON. Etter tiår med forskning innen praktisk talt alle vitenskapsgrener er det fortsatt et faktum at liv bare kommer fra allerede eksisterende liv.

 2 Hvordan utviklet livsformene seg?

HVA NOEN SIER. Den første levende organismen utviklet seg gradvis til et mangfold av livsformer, deriblant mennesker, gjennom en prosess med tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg.

HVORFOR NOEN IKKE ER FORNØYD MED DET SVARET. Noen celler er mer komplekse enn andre. Ifølge et oppslagsverk blir spørsmålet om hvordan enklere celler kunne utvikle seg til mer komplekse celler, «ofte regnet som det største av evolusjonens mysterier nest etter livets opprinnelse».

Forskerne har oppdaget at det i den enkelte celle finnes innviklede molekylære maskiner bestående av proteinmolekyler som samarbeider om å utføre kompliserte oppgaver. Noen av disse oppgavene består i å transportere næringsstoffer og omdanne dem til energi, reparere deler av cellen og formidle informasjon i hele cellen. Er det tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg som er årsaken til at slike avanserte komponenter er blitt satt sammen og fungerer? Mange synes det konseptet er vanskelig å akseptere.

Dyr og mennesker utvikler seg fra et enkelt befruktet egg. Cellene i et embryo deler seg og spesialiserer seg gradvis, slik at de får ulik form og funksjon og dermed kan danne forskjellige kroppsdeler. Evolusjon kan ikke forklare hvordan hver celle «vet» hva den skal bli, og hvor den skal bevege seg i organismen.

Forskerne skjønner nå at for at ett dyreslag skal kunne utvikle seg til et annet, må det skje forandringer i cellen på molekylnivå. Siden vitenskapsfolk ikke kan demonstrere hvordan evolusjon kan frambringe selv den «enkleste» celle, er det da rimelig å gå ut fra at de forskjellige dyreslagene på jorden kan være et resultat av tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg? Når det gjelder dyrs oppbygning, sier biologiprofessor Michael Behe at mens forskningen «har avdekket en uventet, forbløffende kompleksitet, har man overhodet ikke kommet lenger i forståelsen av hvordan denne kompleksiteten kunne utvikle seg gjennom uintelligente prosesser».

Mennesker er i stand til å tenke og resonnere. De har selvbevissthet, er i besittelse av slike moralske egenskaper som gavmildhet og uselviskhet og har en sans for hva som er rett og galt. Tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan ikke forklare disse unike trekkene ved menneskesinnet.

KONKLUSJON. Mange hevder at det er et udiskutabelt faktum at livet ble til ved evolusjon. Andre er ikke fornøyd med de svarene evolusjonsteorien gir med hensyn til hvordan livet oppstod, og hvordan livsformene utviklet seg.