Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! AUGUST 2013

 FORSIDETEMA

Hvor lenge kan vi leve?

Hvor lenge kan vi leve?

DA Harriet døde i 2006, var hun rundt 175 år gammel. Harriet var selvfølgelig ikke et menneske. Hun var en elefantskilpadde og bodde i en dyrehage i Australia. Sammenlignet med oss hadde Harriet et veldig langt liv. Men i forhold til andre levende organismer var levetiden hennes ikke spesielt lang. Tenk over noen eksempler.

  • Elvemuslingen kan ifølge forskere i Finland leve i 200 år.

  • Kuskjellet lever ofte i over 100 år, og noen skal ha levd i mer enn 400 år.

  • Forskjellige trær, for eksempel revehalefuruen, mammuttreet og noen sypress- og granarter, lever i flere tusen år.

Vi mennesker, derimot, som generelt anses for å være den høyeste livsformen på jorden, er heldige hvis vi lever i 80–90 år – og det til tross for de noen ganger store anstrengelsene vi gjør oss for å forlenge livet!

Hva tror du – er et knapt århundre det beste vi kan håpe på? Eller finnes det en mulighet for at vi kan leve mye lenger? Mange håper at vitenskapen og medisinsk teknologi skal sitte på løsningen.

Kan vitenskapen ha løsningen?

Takket være vitenskapen har det skjedd mye innen områdene helse og medisinsk teknologi. «Færre mennesker [i USA] dør av  smittsomme sykdommer eller av komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler», sier tidsskriftet Scientific American. «Barnedødeligheten har gått ned med 75 prosent siden 1960.» Men vitenskapen har hatt begrenset suksess med å forlenge menneskenes levetid. «Etter flere tiår med forskning er aldringsprosessen fremdeles for en stor del et mysterium», sier et annet nummer av Scientific American. Men «ting tyder på at aldringen skjer når de genetiske programmene som styrer [cellens utvikling], slutter å fungere som de skal». Artikkelen sier videre: «Hvis aldringen primært er en genetisk prosess, er det en mulighet for at den en dag kan forhindres.»

«Etter flere tiår med forskning er aldringsprosessen fremdeles for en stor del et mysterium»

I sin søken etter de underliggende årsakene til aldringsprosessen og til aldersrelaterte sykdommer er det noen forskere som studerer den utviklingen som har funnet sted i den senere tid på et område innen genetikken som kalles epigenetikk. Hva er epigenetikk?

Levende celler inneholder genetisk informasjon, som trengs for at det skal produseres nye celler. Mye av denne informasjonen finnes i genomet, en betegnelse som sikter til cellens totale DNA-innhold. I den senere tid har vitenskapsfolk imidlertid forsket på en annen gruppe mekanismer inne i cellen – epigenomet, et ord som kan bety «over genomet». Epigenetikk er studiet av denne enestående gruppen kjemiske mekanismer.

De molekylene som utgjør epigenomet, ligner overhodet ikke på DNA. Mens DNA minner om en vridd stige eller en dobbelt spiral, er epigenomet i bunn og grunn et system av kjemiske merkelapper som henger på DNA. Hvilken oppgave har epigenomet? I likhet med en dirigent som dirigerer et orkester, dirigerer epigenomet hvordan den genetiske informasjonen i DNA skal komme til uttrykk. De molekylære merkelappene slår av eller på grupper av gener, både etter cellens behov og etter miljømessige faktorer, som kosthold, stress og giftstoffer. Nyere oppdagelser som har med epigenomet å gjøre, har forårsaket en revolusjon innen biologien. Man knytter nå epigenetiske faktorer til bestemte sykdommer og også til aldringsprosessen.

«[Epigenetiske faktorer] spiller en rolle i en rekke sykdommer – fra schizofreni til leddgikt og fra kreft til kroniske smerter», sier Nessa Carey, som forsker på epigenetikk. Og de «spiller definitivt en rolle i aldringsprosessen». Forskning innen epigenetikk kan derfor føre til effektive behandlingsmåter som kan gi bedre helse, bekjempe sykdommer – deriblant kreft – og dermed forlenge livet. Men for tiden er det ingen store gjennombrudd i sikte. «Vi må fortsatt ta til takke med det gode, gamle rådet [mot aldringsprosessen]», sier Carey, «masse grønnsaker» og «mye fysisk aktivitet».

Men hvorfor gjør vi mennesker så mye for å forlenge livet? Hvorfor ønsker vi å leve for bestandig? Den britiske avisen The Times stilte spørsmålet: «Hvorfor denne universelle menneskelige trangen til å lure døden, enten gjennom udødelighet, oppstandelse eller reinkarnasjon?» Som vi nå skal se, kaster svaret lys over den egentlige årsaken til aldringsprosessen.

Hvorfor ønsker vi å leve evig?

I flere tusen år har tenkende mennesker grublet over dette spørsmålet. Finnes det en logisk, tilfredsstillende forklaring – en som passer både med hvordan kroppen vår er oppbygd, og med vårt naturlige  ønske om å leve evig? Millioner av mennesker vil med overbevisning svare ja! Hvorfor? De har funnet svært tilfredsstillende svar som gjelder menneskenaturen, i Bibelen.

Bibelen gjør det klart helt fra begynnelsen av at selv om menneskene har enkelte ting til felles med andre skapninger, er de fundamentalt annerledes. Vi leser for eksempel i 1. Mosebok 1:27 at Gud skapte menneskene i sitt bilde. Hva vil det si? Han gav oss evnen til å vise kjærlighet, rettferdighet og visdom. Og som Den som lever evig, har han gitt oss et ønske om å leve evig. «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter», sier Forkynneren 3:11. – NO 1978/85.

Et trekk ved kroppen som viser at menneskene opprinnelig var skapt for å leve mye lenger, er hjernens kapasitet, særlig dens potensial til å lære. The Encyclopedia of the Brain and Brain Disorders sier at menneskehjernens langtidshukommelse har «nærmest ubegrenset» kapasitet. Hvorfor har vi en slik kapasitet hvis det ikke var meningen at den skulle brukes? Ja, på helt grunnleggende områder gjenspeiler Guds opprinnelige hensikt med menneskeheten seg i oss mennesker. Så hvorfor blir vi gamle og skrøpelige, og hvorfor dør vi?

 Hvorfor vi blir gamle og dør

Den første mann og kvinne hadde en fullkommen kropp og en fri vilje. De misbrukte sørgelig nok denne frie viljen ved å gjøre opprør mot sin Skaper. * (1. Mosebok 2:16, 17; 3:6–11) Deres ulydighet, eller synd, gav dem en sterk følelse av skyld og skam. Ulydigheten skadet også kroppene deres ved å sette i gang en prosess som langsomt og ubønnhørlig ville ende med døden. «Den brodd som forårsaker død, er synden», sier 1. Korinter 15:56.

På grunn av de fysiske arvelovene ble alle Adam og Evas etterkommere ufullkomne, og de arvet tilbøyeligheten til å synde, det vil si å gjøre det som er galt. Romerne 5:12 sier at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden», og at «døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet».

Hvilken konklusjon kan vi trekke på grunnlag av det vi nå har sett på? Denne: Nøkkelen til evig liv vil aldri bli funnet i et laboratorium. Det er bare Gud som kan rette opp igjen de skadene som synden har ført med seg. Men kommer han til å gjøre det? Bibelen svarer med et klart og tydelig ja!

‘Han skal oppsluke døden for evig’

Gud har allerede tatt et stort skritt for å kunne fjerne synd og død. Han sendte Jesus Kristus for at han skulle gi sitt liv for oss. Hvordan kan Jesu død være til hjelp for oss? Jesus ble født fullkommen og «begikk ingen synd». (1. Peter 2:22) Han hadde derfor rett til et evig, fullkomment liv som menneske. Hva gjorde han med sitt fullkomne liv? Han gav villig avkall på det for å betale for våre synder. Ja, Jesus gav sitt liv «som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20:28) Denne løsepengen vil snart bli anvendt fullt ut til gagn for oss. Hva kan det bety for deg? Tenk over disse skriftstedene:

  • «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» – Johannes 3:16.

  • «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter.» – Jesaja 25:8.

  • «Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» – 1. Korinter 15:26.

  • «Guds telt er hos menneskene . . . Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer.» – Åpenbaringen 21:3, 4.

Hvor lenge kan vi leve? Bibelens svar er tydelig: Menneskene kan ha håp om å leve evig – et håp som vil bli til virkelighet etter at Gud har renset jorden for all ondskap. (Salme 37:28, 29) Det var dette dyrebare håpet Jesus tenkte på da han sa til en mann som var pælfestet ved siden av ham: «Du skal være med meg i Paradiset.» – Lukas 23:43.

Ja, menneskets ønske om å leve evig er naturlig. Det er Gud som har skapt oss med det! Ønsket er dessuten realistisk, for han kommer til å oppfylle det. (Salme 145:16) Men vi må gjøre vår del. Vi må blant annet bygge opp tro på Gud. «Uten tro er det umulig å behage [Gud], for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham», sier Hebreerne 11:6. Slik tro er ikke godtroenhet, men er en fornuftsmessig overbevisning basert på nøyaktig kunnskap fra Bibelen. (Hebreerne 11:1) Hvis du er interessert i å få en slik tro, kan du snakke med Jehovas vitner der du bor, eller gå inn på vårt nettsted www.jw.org.

^ avsn. 21 Adam og Evas opprør førte til at det oppstod viktige moralske spørsmål som har med Gud å gjøre. Disse alvorlige spørsmålene, som hjelper oss til å forstå hvorfor Gud i en tid tillater ondskap, blir drøftet i bibelstudieboken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Les den på nett på www.jw.org.

Lær mer

Cellene dine – et levende bibliotek!

Hva fikk respekterte vitenskapsfolk til å slutte å tro på evolusjon?