Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! JULI 2013

Hils på den sky sandkatten

Hils på den sky sandkatten

Etter en drektighetsperiode på rundt to måneder får en sandkatt i gjennomsnitt tre unger

I HJERTET av den golde ørkenen, i nattens mulm og mørke, kommer en sandkatt smygende ut av hulen sin. Den stopper opp, ser seg omkring og lytter. Så, sammenkrøpet mot bakken, begynner den å bevege seg forsiktig over ørkensanden.

Plutselig kaster sandkatten seg over et intetanende bytte – en ørkenmus. Den fortsetter å jakte natten igjennom. Med jevne mellomrom gjør den byks opp i luften for å fange flere byttedyr. Hvis den fanger mer enn den kan spise med én gang, gjemmer den det som blir til overs, i sanden. Tidlig om morgenen går den tilbake til hulen. Den viser seg sjelden om dagen. Her er noe av det som kjennetegner denne sky skapningen.

  • Sandkatten kan ved hjelp av sin skarpe hørsel lokalisere et bytte, selv om det befinner seg nede i sanden

  • For å tiltrekke seg en make gir hannen fra seg en skingrende bjeffelyd. Hunnens skarpe hørsel gjør at hun kan høre dette signalet langt unna

  • Sandkattens poter er dekket av hår. Det gjør at den ikke synker ned i sanden, og beskytter potene mot den ekstreme sandtemperaturen

  •  Innsiden av ørene er dekket av tykke, hvite hår, som gir beskyttelse mot fykende sand

  • Det er vanskelig å spore sandkatten, siden sålen på potene er dekket av et tykt hårlag, som gjør at fotsporene blir nesten usynlige

  • Sandkatten kan klare seg med den væsken den får ved å utnytte byttedyrenes vanninnhold

  • Temperaturen i sanden i Karakumørkenen kan komme opp i 80 grader, og lufttemperaturen kan falle helt ned i minus 25