Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! JUNI 2013

 GLIMT FRA GAMMEL TID | EL REQUERIMIENTO

Et ultimatum i Guds navn?

Et ultimatum i Guds navn?

«Hvis dere ikke gjør dette, . . . skal jeg med Guds hjelp komme med makt blant dere og føre krig mot dere fra alle kanter og på alle de måter jeg kan, og underlegge dere under Kirkens og hans Majestets åk og myndighet; og jeg skal ta konene og barna deres og gjøre dem til slaver, . . . og jeg skal ta det dere eier, og volde dere all den skade jeg kan. . . . Den død og skade som dette vil forvolde, vil være deres egen skyld og ikke hans Majestets eller vår skyld.»

DETTE er nok en av historiens mest bisarre offisielle erklæringer. Den er en del av en kunngjøring som på spansk er kjent som el Requerimiento. På 1500-tallet måtte de spanske conquistadorene lese den høyt for de innfødte når de gikk i land i Amerika for å gjøre sine erobringer.

Nøyaktig hva var det conquistadorene erklærte overfor lokalbefolkningen, og hvorfor?

Tvunget til å gå over til katolisismen

Kort tid etter at Columbus hadde satt sin fot på amerikansk jord i 1492, gjorde både Spania og Portugal krav på de nye territoriene. Siden begge landene regnet paven som Kristi representant på jorden, henvendte de seg til ham for å få avgjort tvisten. Under pavens ledelse delte kirken de nyoppdagede territoriene mellom Spania og Portugal – på den betingelse at de to landene sendte misjonærer for å omvende de innfødte.

Etter hvert som erobringene gikk sin gang, prøvde Spania å legitimere conquistadorenes framstøt. Spanierne mente at ettersom paven opptrådte på Guds vegne da han gav dem disse landområdene, kunne conquistadorene bestemme over de innfødte og det de eide, og begrense deres frihet.

 Spanierne utarbeidet et dokument som skulle informere lokalbefolkningen om pavens vedtak. De innfødte måtte anta kristendommen og bli undersåtter av den spanske kronen. Hvis de motsatte seg dette, mente spanierne at de hadde rett til å føre en «rettferdig» krig mot dem i Guds navn.

«Vold kunne unnskyldes for en rettferdig saks skyld – tenkte man. Spania måtte derfor pønske ut rettferdige saker.» – Francis Sullivan, jesuitt og professor i teologi

«Urettferdig, respektløst, skammelig»

For å døyve sin samvittighet og rettferdiggjøre kolonimaktenes erobringer sørget den spanske kronen for at el Requerimiento ble lest opp. Conquistadorene leste opp denne erklæringen for de innfødte, som ikke forstod europeiske språk. Dette foregikk før et plyndringstokt, enten fra skipet eller etter at de hadde gått i land. Noen ganger ble erklæringen lest opp for tomme hytter som de skrekkslagne beboerne hadde flyktet fra.

Dette forsøket på tvangsomvendelse førte til flere blodbad. Omkring 2000 araukanere ble for eksempel slaktet ned i et slag i Chile i 1550. Conquistadoren Pedro de Valdivia sa til kongen om dem som ikke ble drept: «To hundre fikk hendene og nesen kuttet av på grunn av sin gjenstridighet, for jeg hadde mange ganger sendt bud til dem og gitt dem befalinger [el Requerimiento], slik Deres Majestet gav ordre om.» *

Det kan nok være at det at dette dokumentet ble lest opp, døyvet erobrernes samvittighet. Men det utrettet ikke så mye når det gjaldt å fremme spaniernes religion. Misjonæren og munken Bartolomé de las Casas, som levde på 1500-tallet og var øyenvitne til følgene av det som skjedde, skrev: «Så urettferdig, respektløst, skammelig, fornuftstridig og absurd dette ultimatumet var – for ikke å snakke om den vanære det førte over den kristne religion!» Historieskriveren Gonzalo Fernández de Oviedo skrev at de ugjerningene som ble begått mot urbefolkningen i Amerika, gav dem et veldig dårlig førsteinntrykk av kristendommen.

Kan Gud lastes for slike ugjerninger som er blitt begått av politiske og geistlige myndigheter, angivelig i hans navn? Bibelen sier: «Det er fjernt fra den sanne Gud å handle ondt og fra Den Allmektige å handle urett!» – Job 34:10.

^ avsn. 12 Noen kilder opplyser at el Requerimiento ble avskaffet i 1573.