Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! MARS 2013

 DYRELIV

Elgen – en underlig kjempe i skogen

Elgen – en underlig kjempe i skogen

«ELGEN er usedvanlig snodig og rar å se på. Hvorfor er den så høy over skuldrene? Hva skal den med så langt hode?» Henry David Thoreau skrev dette på 1800-tallet, og han var neppe alene om å ha en slik mening om elgen. Denne ensomme vandrerens merkelige utseende og det at den er et forholdsvis sjeldent syn ute i det fri, har fått noen til å trekke den slutning at den er klossete og dum. Men stemmer det? Forskere i Nord-Amerika og Europa og Asia har avdekket mange fakta om dette uvanlige dyret.

Det er ingen som benekter at elgen er en kjempe. Selv om denne «skogens konge» har lange ben som får den til å virke klossete, kan disse bena holde en hel ulveflokk på avstand. Elgen lærer å svømme noen få dager etter fødselen, og man har observert elger som har svømt mange kilometer og dykket ned til omkring seks meters dyp for å få tak i vannplanter!

En elg kan bevege øynene slik at den kan se noe som rører seg nesten rett bak den, uten å måtte vri på hodet. Nesen er også et nyttig redskap. Forskerne tror at det at elgens nesebor sitter så langt fra hverandre, gir den en uvanlig evne til å registrere en nøyaktig tredimensjonal posisjon for ting rundt seg. Elgens ører er også viktige sanseorganer. De kan beveges i alle retninger, og de kan fange opp lyder fra andre elger hele tre kilometer unna!

 Elgkalver, som en forfatter omtaler som «latterlig søte», ser ut til å være nysgjerrige og bekymringsløse. Moren, elgkua, beskytter dem på en omsorgsfull måte. Den kan angripe alle som jakter på kalvene, og det gjelder både ulv, bjørn og mennesker. Men til slutt, når en kalv er omkring ett år gammel og moren er blitt drektig igjen, blir moren aggressiv og jager kalven vekk for at den skal begynne å klare seg selv.

ELGEN ER EN OVERLEVER

Hvordan overlever elgen kalde vintrer når den utelukkende lever av planter og vekster? Delvis ved å proppe i seg føde når det er varmere i været. En elg kan ete opptil 23 kilo på en dag, enten vegetasjonen befinner seg tre meter over bakken eller under vann. Den får mest mulig ut av denne føden ved å fordøye den i en mage som er inndelt i fire rom, ta opp nødvendige næringsstoffer og bygge opp fett. Men det er også andre utfordringer elgen står overfor om vinteren.

Bitende kulde og dyp snø er en prøve på dens utholdenhet. Den foretrekker et rolig liv om vinteren og sparer på bevegelsene for å holde varmen under den velegnede vinterpelsen. I snøen er det spesielt vanskelig for elgen å komme seg unna ulv, men mennesket – spesielt jegere og bilførere – utgjør ofte en større fare.

Elgen elsker de konsentrerte næringsstoffene som finnes i det saltet som ofte blir strødd på veiene om vinteren. Men fordi elgen er mørk i pelsen og har en tendens til å krysse veier etter solnedgang, er det ofte vanskelig for bilførere å oppdage en elg i tide og unngå å kollidere med den. Både mennesker og elger mister livet på denne måten.

ET LEKELYSTENT DYR

Man har observert elger som i lek har angrepet bølger og boltret seg i varme kilder. Det er tydelig at elgkuer og elgokser viser hverandre hengivenhet i brunsttiden, og det er virkelig hjertevarmende å se hvor godt en elgku passer på kalven. Kalver som er blitt adoptert av mennesker, har til og med knyttet nære bånd til sine eiere. Valerius Geist, som er professor i zoologi, sier: «Dette underlige dyret med det uskjønne fjeset kan være rask i oppfattelsen, hengivent og ekstremt lojalt.»

Elgkalver er ofte nysgjerrige og uredde

En advarsel: Elgen er et vilt dyr som er sterkt og kraftig. Hvis du skulle støte på en elg ute i naturen, så vær respektfull og gi den rikelig med plass. Det er spesielt viktig å holde seg litt på avstand når det er unge kalver i nærheten. Men du kan være sikker på at du til og med på trygg avstand vil bli overveldet over å se denne helt spesielle kjempen i skogen.