Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! SEPTEMBER 2012

En overveldende frykt for dommedag

En overveldende frykt for dommedag

SELV om de dommedagstruslene som er omtalt i den forrige artikkelen, er basert på fri fantasi, må vi ikke se bort fra at det finnes urovekkende faktorer som det er grunn til å ta på alvor. Mange er bekymret på grunn av overbefolkningen og den mangelen på mat og vann som den kan føre til. Andre frykter følgene av et mulig globalt økonomisk sammenbrudd. Hva med naturkatastrofer, epidemier og atomkrig? Kan slike hendelser forårsake en verdensbrann?

La oss ganske kort se på noen fryktede dommedagsscenarioer. Ikke alle går ut på at hele jordens befolkning kommer til å bli drept, men det de beskriver, kunne gjøre ende på sivilisasjonen slik vi kjenner den. Dette er noen av dem:

 Supervulkaner

I 1991 hadde vulkanen Pinatubo på Filippinene utbrudd. Over 700 mennesker ble drept, og omkring 100 000 ble hjemløse. En enorm askesky steg tre mil opp i luften for så å falle ned på bakken. Den dekket avlingene og fikk hustakene til å rase sammen. Pinatubo og andre, lignende vulkaner har vært årsak til klimaforandringer i flere år etter at de har hatt utbrudd.

Superutbrudd, lik dem som inntraff i en fjern fortid, ville være hundrevis av ganger større og mer ødeleggende enn noen andre utbrudd som er omtalt i historien. I tillegg til de umiddelbare ødeleggelsene ville det inntreffe en global klimaforandring som ville forårsake avlingssvikt, sammenbrudd i matforsyningene og massesult.

«Vulkaner dreper planter og dyr i kilometers omkrets; supervulkaner truer hele arters eksistens ved å endre klimaet i verden.» – «National Geographic», norsk utgave, nr. 8, 2009.

Asteroider

En dag i 1908, tidlig om morgenen, satt en mann på verandaen foran en handelspost i Vanavara i Sibir da det inntraff en eksplosjon som førte til at han ble slynget ut av stolen. Heten var så intens at han følte det som om skjorten hans hadde tatt fyr. Nullpunktet for eksplosjonen var omkring seks mil borte. Årsaken var en asteroide som var omkring 35 meter i diameter og veide omkring 100 000 tonn. Etter at den hadde kommet inn i jordatmosfæren, eksploderte den som følge av trykket og temperaturen. Eksplosjonen frigav energi som tilsvarte 1000 Hiroshima-bomber og jevnet 2000 kvadratkilometer skog i Sibir med jorden. En større asteroide ville naturligvis gjøre mye større skade. Den ville skape veldige ildstormer, fulgt av et kraftig globalt temperaturfall, og mange planter og dyr ville bli utryddet.

«Gjennom hele jordens historie er vi blitt bombardert av kometer og asteroider fra verdensrommet. Det skjedde oftere før, men det kommer til å skje igjen. Vi vet bare ikke når.» – Chris Palma, førstelektor i astronomi og astrofysikk ved Penn State University i USA.

 Klimaforandringer

Forskerne tror at jordens stigende gjennomsnittstemperatur, ekstreme værforhold, det at iskalottene og isbreene smelter, og det at korallrev og viktige arter dør, alt sammen er faktorer som peker i retning av at det finner sted globale klimaforandringer. Selv om meningene er delte, er mange av den oppfatning at årsaken er bilenes og industriens forbrenning av kull, olje og naturgass – fossile brensler som avgir store mengder karbondioksid til atmosfæren.

Noen eksperter mener at disse utslippene virker som et drivhus ved at de hemmer varmestrålingen fra jorden til rommet og får temperaturene til å stige. Omfattende avskoging kan også bidra til klimaforandringer, ettersom trærne opptar karbondioksid.

«Mange forskere tror at hvis den globale oppvarmingen fortsetter like raskt som nå og karbondioksidutslippet ikke blir redusert, kommer jordens gjennomsnittstemperatur til å fortsette å stige, noe som vil føre til voldsommere og mer uforutsigbare klimasvingninger og høyere havnivåer, som kunne true de lavtliggende kystområdene hvor store deler av menneskeheten har sitt hjem.» – «A Mind for Tomorrow: Facts, Values, and the Future.»

Pandemier

På 1300-tallet utryddet svartedauden en tredjedel av befolkningen i Europa på bare to år. Mellom 1918 og 1920 tok spanskesyken livet av minst 50 millioner. Det at det tok lang tid å forflytte seg fra ett sted til et annet, gjorde at disse sykdommene ikke spredte seg så hurtig. Men som følge av byenes raske vekst og den utbredte internasjonale reisevirksomheten i dag ville lignende sykdommer lett kunne spre seg på tvers av alle kontinentene.

En slik pandemi kunne selvfølgelig ha naturlige årsaker. Men det er også en økende frykt for biologiske våpen, menneskeskapte sykdommer. Eksperter sier at en liten gruppe mennesker med relevante kunnskaper innen nøkkeldisipliner kan kjøpe utstyr på Internett og framstille dødelige biologiske våpen.

«Naturlig forekommende sykdommer er stadig en alvorlig biologisk trussel. Men en tenkende fiende væpnet med de samme patogenene – multilegemiddelresistente eller syntetisk framstilte patogener – kan skape katastrofale konsekvenser.» – The Bipartisan WMD Terrorism Research Center.

 Utryddelse av truede arter

Hvert år de siste fem årene har birøktere i USA mistet omkring 30 prosent av biene sine på grunn av kolonikollapssyndromet, et globalt fenomen hvor hele kolonier av bier plutselig og på mystisk vis forsvinner fra kubene. Biene gjør mer enn bare å skaffe oss honning. De er viktige for bestøvningen av mange nyttevekster, blant annet druer, epler, soyabønner og bomull. Vi er avhengig av biene.

Vi er også avhengig av planteplankton. Uten det ville vi ikke ha hatt fisk. Uten meitemarker, som gjennomlufter jorden, ville vi ha hatt langt færre nyttevekster. Hvis viktige arter ble utryddet, ville det føre til matmangel og sult, noe som igjen ville føre til voldshandlinger og opptøyer. Forurensning, overbefolkning, utpining, klimaforandringer og ødeleggelse av habitater fører til at dyrearter forsvinner kanskje opptil tusen ganger raskere enn det som er naturlig.

«Hvert år blir mellom 18 000 og 55 000 arter utryddet. Årsaken: menneskelig aktivitet.» – FNs utviklingsprogram.

Atomkrig

Én atombombeeksplosjon kan utslette en hel by på et øyeblikk – en uhyggelig kjensgjerning som ble demonstrert to ganger i august 1945. En slik eksplosjon er ufattelig kraftig, for den kan utrydde og drepe ved hjelp av trykkbølgen, vinden, heten, ilden og strålingen. Strålingen forurenser også mat og drikkevann. En atomkrig ville føre til at tonnevis av støv ble kastet opp i luften, slik at sollyset ble stengt ute og temperaturene plutselig sank over hele jorden. Nyttevekster og andre planter ville dø. Uten mat ville mennesker og dyr dø av sult. Det sies at omkring ni land har mulighet til å iverksette atomangrep, og det ser ut til at noen få andre land er i ferd med å utvikle atomvåpen. Og terrororganisasjoner er svært ivrige etter å få tak i dem.

«Atomvåpen utgjør fortsatt den alvorligste og mest overhengende fare for den menneskelige sivilisasjon. . . . Det finnes fortsatt omkring 25 000 atomvåpen i verden . . . Før eller senere vil bomben komme i hendene på terrorister.» – Foreningen av bekymrede vitenskapsfolk.