Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Våkn opp!  |  mars 2012

Hvordan hjelpe noen som sliter med angst

Hvordan hjelpe noen som sliter med angst

 Hvordan hjelpe noen som sliter med angst

«Ofte får jeg voldsom hjertebank, og jeg kaldsvetter og hiver etter pusten. Jeg blir overmannet av redsel, angst og mental forvirring.» – Isabella, en 40 år gammel kvinne som lider av panikkangst.

ANGST kan beskrives som en sterk indre uro eller bekymring. Er du for eksempel noen gang blitt redd når du har møtt en sint hund? Hva skjer når hunden forsvinner? Da forsvinner redselen også, ikke sant? Men en angstlidelse er noe helt annet enn en slik redsel. Hva er egentlig en angstlidelse?

Når angsten blir kronisk, når den vedvarer selv etter at det ikke er noe å være engstelig for, kan den bli en lidelse. Ifølge en undersøkelse foretatt ved det tekniske universitet i Dresden har omkring 14 prosent av den europeiske befolkning en eller annen form for angstlidelse. Tenk på Isabella, som vi siterte innledningsvis, og de angstanfallene hun får. Slike anfall kan få alvorlige følger for dem som får dem. Også den nærmeste familie kan bli skadelidende.

Men situasjonen er ikke håpløs. En publikasjon utgitt av det amerikanske institutt for mentalhygiene skriver: «Det finnes terapi for angstlidelser som gir god effekt, og forskningen kommer stadig fram til nye behandlingsmåter som kan hjelpe de fleste med slike lidelser til å leve et godt og fullverdig liv.»

Familie og venner kan også hjelpe en som sliter med angst. Hvordan?

 Hva man kan gjøre

Vær en god støtte: Monica, som lider av generalisert angst og posttraumatisk stresslidelse, sier om sin situasjon: «De fleste synes det er vanskelig å forstå de følelsesmessige problemene jeg har.»

Fordi det er slik, er de som lider av angst, ofte så redde for å bli misforstått at de forsøker å holde problemet sitt skjult for andre. Det kan gi dem skyldfølelse, noe som forverrer situasjonen. Derfor er det av største betydning at familie og venner støtter dem.

Finn ut mer om lidelsen: Dette forslaget kan være spesielt nyttig for dem som har mye å gjøre med slike som har en angstlidelse. Det kan være en i den nærmeste familie eller en spesielt nær venn.

Fortsett å trøste hverandre: Paulus, en misjonær i det første århundre, oppfordret sine venner i den greske byen Tessalonika til å fortsette «å trøste hverandre og oppbygge hverandre». (1. Tessaloniker 5:11) Vi kan trøste og oppbygge andre både ved det vi sier, og ved tonefallet vårt. Vi må vise at vi virkelig bryr oss om vennene våre, og passe på at vi ikke sier noe som kan være sårende, eller tillegger dem urette motiver.

Tenk på det Job, som en av Bibelens bøker har fått navn etter, opplevde. Du husker kanskje at tre menn som gav seg ut for å være hans venner, med urette hevdet at han på en eller annen måte prøvde å dekke over skjulte synder som han hadde begått, og at hans lidelser var en følge av det.

Det er derfor viktig å være lydhør overfor følelsene til en som sliter med angst. Hør godt etter når han sier noe. Forsøk å se situasjonen fra hans side og ikke fra din egen. Ikke trekk forhastede slutninger. Jobs såkalte venner gjorde det, og de ble kalt «plagsomme trøstere». De fikk ham i virkeligheten til å føle seg enda verre! – Job 16:2.

Husk å la den angstrammede få anledning til fritt å gi uttrykk for hvordan han føler det. Det kan hjelpe deg til bedre å forstå hva han gjennomgår. Og tenk på det – du vil kunne hjelpe et medmenneske til å få et rikere og mer meningsfylt liv!

 [Ramme/bilde på side 27]

Ulike former for angstlidelser

Det er viktig å forstå hva angstlidelser er, særlig når den som er rammet, er noen i ens nærmeste familie eller en nær venn. La oss se på fem former for slike lidelser.

Panikkangst Tenk på Isabella, som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen. Det er ikke bare angstanfallene hun synes er invalidiserende. «Mellom anfallene plages jeg av frykten for et nytt anfall», sier hun. De som lider av panikkangst, prøver derfor gjerne å unngå steder hvor de har vært når de har fått et anfall. Noen blir så hemmet at de rett og slett ikke beveger seg utenfor hjemmet, eller de våger bare å møte den fryktede situasjonen når de er sammen med en de stoler på. Isabella forklarer: «Bare det at jeg er alene, er nok til å utløse et anfall. Mor får meg til å føle meg trygg; jeg takler det simpelthen ikke hvis ikke hun er i nærheten.»

Obsessiv-kompulsiv lidelse En slik lidelse kan arte seg på mange måter. Hvis man har tvangstanker i forhold til bakterier og skitt, kan man utvikle en sykelig trang til stadig å vaske hendene. En mann som heter Renan, forteller hvordan han har det: «Alt er et eneste virvar i hodet på meg mens jeg driver og maler på tidligere feiltrinn, analyserer dem om og om igjen og ser dem fra enhver tenkelig synsvinkel.» Resultatet er at han føler at han bare fortelle noen om sine tidligere feiltrinn. Renan har behov for stadige forsikringer om at alt er i orden. Men han har fått medisiner som hjelper ham til å holde tvangstankene under kontroll. *

Posttraumatisk stresslidelse I den senere tid er denne benevnelsen blitt brukt om en rekke psykiske symptomer som folk erfarer etter en ekstremt traumatisk hendelse som medførte fysisk skade eller fare for det. En som har denne lidelsen, kan være lettskremt og irritabel og bli følelsesmessig nummen, miste interessen for ting han likte før, og ha problemer med å føle hengivenhet for andre – særlig for slike som han har vært nær knyttet til. Noen blir aggressive og til og med voldelige og prøver ofte å unngå situasjoner som minner dem om den opprinnelige traumatiske hendelsen.

Sosial fobi, eller sosial angstlidelse Dette er en benevnelse som blir brukt om mennesker som er overdrevent bekymret og ekstremt sjenerte i sosiale sammenhenger i det daglige liv. Noen av dem har en intens, vedvarende frykt for å bli gransket og bedømt av andre. De går kanskje og gruer seg i flere dager og uker før de skal delta i et arrangement. Den angsten de føler, kan bli så voldsom at den griper forstyrrende inn i arbeid og skolearbeid og andre aktiviteter og gjør det vanskelig for dem å skaffe seg og beholde venner.

Generalisert angstlidelse Monica, som er nevnt tidligere, har denne lidelsen. Dagene hennes går med til å bekymre seg for alt mulig, selv om det er liten eller ingen grunn til slike bekymringer. Mange med generalisert angstlidelse regner med at noe forferdelig kommer til å skje, og er overdrevent bekymret for ting som gjelder helse, økonomi og problemer i familien eller på arbeidsplassen. Bare tanken på å komme seg gjennom dagen kan være årsak til angst. *

[Fotnoter]

^ avsn. 19 Våkn opp! går ikke god for noen bestemt medisinsk behandling.

^ avsn. 22 Det ovenstående er basert på en publikasjon utgitt av organisasjonen National Institute of Mental Health, som hører inn under det amerikanske helse- og sosialdepartementet.

[Bilde på side 26]

’Fortsett å trøste hverandre’