Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! NOVEMBER 2010

En bok du kan stole på – del 1

Egypt i bibelhistorien

En bok du kan stole på – del 1

Bibelen ble skrevet i løpet av en periode på cirka 1600 år. Dens historie og profetier er knyttet til sju verdensmakter: Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas, Romerriket og den angloamerikanske verdensmakt. Hver enkelt av disse kommer til å bli drøftet i en serie på sju artikler. Hva er hensikten? Å vise at Bibelen er til å stole på og inspirert av Gud, og at den inneholder et budskap som gir håp om at det skal bli slutt på de lidelsene som er en følge av menneskers dårlige styre.

EGYPT, kjent for sine pyramider og elven Nilen, er den første verdensmakten i bibelhistorien. Det var under denne verdensmaktens styre at nasjonen Israel ble til. Moses, som skrev de fem første bøkene i Bibelen, ble født i Egypt og fikk sin utdannelse der. Bekrefter verdslig historie og arkeologi det Moses skrev om dette landet i gammel tid? La oss se på noen eksempler.

Pålitelig historie

Titler og ordvalg.

Om en historisk beretning er nøyaktig, framgår ofte av detaljene – skikker, etikette, navn og titler på embetsmenn, og så videre. Holder 1. og 2. Mosebok, de to første bøkene i Bibelen, mål når det gjelder dette? I forbindelse med beretningen i 1. Mosebok om Josef, en sønn av patriarken Jakob, og også i forbindelse med 2. Mosebok sier J. Garrow Duncan i sin bok New Light on Hebrew Origins: «[Bibelskribenten] var svært godt kjent med det egyptiske språket, de egyptiske skikkene og trosoppfatningene, og også med hofflivet, etiketten og embetsverket.» Han legger til: «[Skribenten] bruker den korrekte tittelen, og han bruker den akkurat slik den ble brukt i den omtalte perioden. . . . Det er faktisk ikke noe som på en så overbevisende måte bekrefter hvilken inngående kjennskap skribentene hadde til egyptiske ting i Det gamle testamente, og hvor pålitelige de var, som bruken av ordet farao i forskjellige perioder.» Duncan sier også: «Når [skribenten] beskriver personer som står foran farao, lar han dem følge den riktige hoffetiketten og bruke det korrekte språket.»

Soltørket teglstein laget med strå blir fremdeles brukt i Egypt

Framstilling av teglstein.

I den perioden da israelittene var slaver i Egypt, laget de teglstein av leire blandet med strå, som de brukte som bindemiddel. (2. Mosebok 1:14; 5:6–18) * For noen år siden sa boken Ancient Egyptian Materials and Industries: «Det er få steder hvor man har [framstilt teglstein] i større utstrekning enn i Egypt, hvor soltørket teglstein fremdeles er, slik det alltid har vært, det karakteristiske byggematerialet i landet.» Boken nevner også «den egyptiske skikken å bruke strå ved framstilling av teglstein» og bekrefter dermed denne detaljen, som er tatt med i Bibelen.

Noen av barbersakene til en egypter – barberkniv og speil

 Barbering.

Hebraiske menn i gammel tid lot skjegget vokse. Men Bibelen forteller at Josef raket seg før han trådte fram for farao. (1. Mosebok 41:14) Hvorfor gjorde han det? For å tilpasse seg egyptisk skikk og bruk – egypterne så nemlig på hårvekst i ansiktet som et tegn på urenhet. «[Egypterne] var stolte over å være glattbarberte», sier boken Everyday Life in Ancient Egypt. I gravkamre har man faktisk funnet sett som består av barberkniver, pinsetter og speil, med tilhørende etuier. Moses var helt klart en samvittighetsfull historieskriver. Det samme kan sies om andre bibelskribenter som dokumenterte begivenheter som har med det gamle Egypt å gjøre.

Handelsvirksomhet.

Jeremia, som skrev de to Kongebøkene, kom med spesifikke detaljer i forbindelse med kong Salomos kjøp av hester og vogner av egypterne og hetittene. Bibelen sier at en vogn kostet «seks hundre sølvstykker, og en hest . . . hundre og femti», eller en fjerdedel av det en vogn kostet. – 1. Kongebok 10:29.

Ifølge boken Archaeology and the Religion of Israel bekrefter både den greske historieskriveren Herodot og arkeologiske funn at det foregikk en utstrakt handel med hester og vogner i Salomos regjeringstid. Det var faktisk «en etablert praksis at man i bytte for fire . . . hester fikk én egyptisk vogn», sier boken, og bekrefter dermed de tallene som er oppgitt i Bibelen.

Krigføring.

Jeremia og Esra, som forteller om farao Sjisjaks invasjon av Juda, oppgir nøyaktig når den fant sted, «i [den judeiske] kong Rehabeams femte år», det vil si i 993 fvt. (1. Kongebok 14:25–28; 2. Krønikebok 12:1–12) I lang tid hadde man bare kjennskap til det Bibelen sier om denne invasjonen. Så fant man et relieff på en vegg i et egyptisk tempel i Karnak (fortidens Teben).

På relieffet kan man se Sjisjak stå foran guden Amon med armen løftet i ferd med å drepe noen fanger. Der finner man også navnene på beseirede israelittiske byer, og mange av disse navnene er blitt satt i forbindelse med bibelske steder. Dette relieffet nevner dessuten «Abrams mark». Det er første gang den bibelske patriarken Abraham er nevnt i egyptiske fortegnelser. – 1. Mosebok 25:7–10.

 Det er tydelig at bibelskribentene ikke skrev ned oppdiktede historier. Ettersom de var klar over at de var ansvarlige overfor Gud, skrev de det som var sant, også når det var lite smigrende å gjøre det – som i tilfellet med Sjisjaks seirer i Juda. En slik ærlighet står i skarp kontrast til de overdrevne, glansbildeaktige opptegnelsene til de gamle egyptiske skribentene. De unnlot å ta med noe som kunne stille herskerne eller folket i et dårlig lys.

Pålitelige profetier

Det er bare Jehova Gud, Bibelens Forfatter, som med sikkerhet kan forutsi hva som kommer til å skje i framtiden. Legg for eksempel merke til hva han inspirerte Jeremia til å forutsi i forbindelse med to egyptiske byer – Memfis og Teben. Memfis, eller Nof, var en gang et viktig kommersielt, politisk og religiøst senter. Likevel sa Gud: «Nof skal bli til forferdelse og skal i sannhet bli satt i brann, slik at det ikke er noen innbygger der.» (Jeremia 46:19) Og slik gikk det. Boken In the Steps of Moses the Lawgiver sier at «Memfis’ enorme ruiner» ble plyndret av arabiske erobrere, som brukte disse ruinene som et steinbrudd. Den legger til at det i dag «rundt den gamle byen ikke stikker fram en eneste stein av den svarte jorden».

Denne kolossale statuen, som ble funnet i nærheten av Memfis, var en gang omkring tolv meter høy

Teben, som tidligere ble kalt No-Amon, eller bare No, led en lignende skjebne sammen med de maktesløse gudene sine. Angående denne byen, som en gang var Egypts hovedstad og det viktigste sentret for tilbedelsen av guden Amon, sa Jehova: «Se, jeg vender min oppmerksomhet mot Amon . . . og mot farao og mot Egypt og mot hennes guder . . . Og jeg vil gi dem i . . . Nebukadressars, Babylons konges, hånd.» (Jeremia 46:25, 26) Som profetert ble Egypt, med den viktige byen No-Amon, erobret av babylonerkongen. Så, etter at den persiske herskeren Kambyses II hadde rettet enda et slag mot byen i 525 fvt., gikk det stadig nedover med den, inntil romerne til slutt ødela den fullstendig. Ja, nøyaktige profetier gjør at Bibelen står i en særklasse, noe som gir oss tillit til det den sier om det som skal skje i framtiden.

Et håp du kan sette din lit til

Den aller første profetien vi finner i Bibelen, ble nedskrevet av Moses da den egyptiske verdensmakt hersket. * Profetien står i 1. Mosebok 3:15, og den sier at Gud skulle frambringe en «ætt», eller et avkom, som skulle knuse Satan og hans «ætt» – de som følger  Satans onde handlemåte. (Johannes 8:44; 1. Johannes 3:8) Den primære delen av Guds ætt viste seg å være Messias, Jesus Kristus. – Lukas 2:9–14.

Kristi styre kommer til å omfatte hele jorden – all ondskap og alle undertrykkende menneskelige regjeringer skal bli fjernet av ham. Aldri mer skal ’menneske herske over menneske til skade for ham’. (Forkynneren 8:9) I likhet med Josva, som i gammel tid førte israelittene inn i det lovte land, skal Jesus dessuten føre «en stor skare» av gudfryktige mennesker inn i det langt bedre «lovte land» – inn på en renset jord som vil bli gjort til et verdensomfattende paradis. – Åpenbaringen 7:9, 10, 14, 17; Lukas 23:43.

Dette dyrebare håpet minner oss om enda en profeti som ble nedskrevet på det gamle Egypts tid. Profetien, som står i Job 33:24, 25, sier at Gud til og med skal utfri mennesker av «gravens dyp» ved å oppreise dem til liv igjen. Ja, ikke bare de som blir spart i den kommende ødeleggelsen av de onde, kommer til å få leve for evig i paradiset på jorden, men mange millioner som nå er døde, vil få en oppstandelse og ha slike framtidsutsikter. (Apostlenes gjerninger 24:15) «Guds telt er hos menneskene», står det i Åpenbaringen 21:3, 4. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer.»

Pålitelig historie og pålitelige profetier – dette blir også tatt opp i den neste artikkelen i denne serien. Den fokuserer på det gamle Assyria, den verdensmakten som fulgte etter Egypt.

^ avsn. 7 Hvis du ikke har en bibel, men har tilgang til Internett, kan du slå opp disse skriftstedene elektronisk på www.watchtower.org. Der finner du rammen «Les Bibelen online».

^ avsn. 18 Profetien i 1. Mosebok 3:15 ble uttalt av Gud i Edens hage og ble senere nedskrevet av Moses.

Lær mer

Frihet fra slaveri – før og nå

I oldtiden ble Guds folk utfridd fra slaveri. Dessverre er det fremdeles millioner av mennesker som lider under urettferdige forhold.

«Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskap?»

Hvordan motstod Josef de iherdige forsøkene Potifars kone gjorde på å forføre ham?