Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Depresjon – hvordan føles det?

Depresjon – hvordan føles det?

«LIKE etter at jeg hadde våknet en morgen da jeg var tolv år,» forteller James *, «satt jeg på sengekanten og tenkte med meg selv: ’Er det i dag jeg kommer til å dø?’» James led av alvorlig depresjon. «Hver dag hele livet har jeg kjempet med denne følelsesmessige og mentale lidelsen,» sier han 30 år senere. I ungdommen følte James seg så verdiløs at han rev i stykker barnebilder av seg selv. «Jeg syntes ikke engang at jeg var verd å huske,» sier han.

Siden vi alle sliter med nedtrykthet av og til, tenker vi kanskje at vi forstår hvordan det er å være deprimert. Men hvordan føles det å ha klinisk depresjon?

En grusom inntrenger

Klinisk depresjon er mer enn bare en kortvarig følelse av nedtrykthet – det er en alvorlig forstyrrelse som ofte gjør at en person ikke fungerer i dagliglivet.

Álvaro, for eksempel, har i mer enn 40 år vært plaget av «frykt, følelsesmessig forvirring, smerte og sterk nedtrykthet». Han forteller: «Depresjonen gjorde det vanskelig for meg å takle andres meninger om meg. Jeg følte alltid at det var min skyld når noe gikk galt.» Han beskriver depresjon som «å ha fryktelig vondt uten å vite hvor smerten kommer fra, å føle frykt uten å vite hvorfor – og verst av alt – ikke ha noe som helst ønske om å snakke om det». Nå har han det imidlertid litt lettere. Han vet hva som er årsaken til symptomene. Han sier: «Det å vite at andre har det samme problemet som meg, har gjort at jeg har det bedre.»

Maria, som er 49 år og bor i Brasil, ble rammet av depresjon som førte til søvnløshet, smerter, irritabilitet og «en følelse av nedstemthet som aldri så ut til å ta slutt». Da Maria fikk en diagnose, var hun lettet over at det fantes et navn på hennes plager. «Men så ble jeg mer engstelig, for det er så få som forstår hva depresjon er, og depresjon er forbundet med fordommer,» sier hun.

Deprimert – uten grunn?

Selv om det kan være en åpenbar årsak til en depresjon, dukker den ofte opp uten forvarsel. «Livet ditt blir plutselig overskygget av en mørk sky av nedstemthet uten noen spesiell grunn,» forteller Richard fra Sør-Afrika. «Ingen du kjenner, har dødd, og ikke noe sørgelig har hendt. Likevel føler du deg motløs og apatisk. Og ingenting får denne skyen til å forsvinne. Du er overmannet av fortvilelse, og du vet ikke hvorfor.»

Depresjon er ikke noe å skamme seg over. Ana i Brasil følte likevel at det var nedverdigende å få diagnosen depresjon. «Det har gått åtte år, men jeg føler det faktisk fortsatt slik,» innrømmer hun. Hun synes det er spesielt vanskelig å takle den følelsesmessige smerten. «Noen ganger har jeg det så vondt følelsesmessig at jeg får fysiske smerter,» forteller hun. «Jeg har vondt i alle musklene i kroppen.» Når hun har det slik, er det nesten umulig for henne å komme seg opp av  sengen. Andre ganger klarer ikke Ana å slutte å gråte. Hun sier: «Jeg hulker så kraftig og blir så utslitt at det føles som om hjertet skal stanse.»

«Livet ditt blir plutselig overskygget av en mørk sky av nedstemthet uten noen spesiell grunn»

Bibelen nevner også at man kan bli rammet av alvorlig nedtrykthet. Apostelen Paulus var for eksempel bekymret for en mann som han mente kunne komme til å bli «oppslukt av sin altfor store bedrøvelse». (2. Korinter 2:7) Noen som er deprimerte, blir så ute av seg at de bare ønsker at de kunne dø. Mange føler det som profeten Jona: «Det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.» – Jona 4:3.

Hva kan de som er deprimerte, gjøre for å få hjelp og lære å leve med denne vonde sykdommen?

^ avsn. 2 Navnene i denne artikkelserien er forandret.