Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! 2007-11

 Grunner til å stole på Bibelen

1. Historisk nøyaktig

1. Historisk nøyaktig

Det er vanskelig å stole på en bok som viser seg å inneholde unøyaktige opplysninger. Sett at du oppdaget at en moderne historiebok daterte den annen verdenskrig til 1800-tallet eller omtalte den amerikanske president som konge. Ville ikke slike unøyaktige opplysninger ha fått deg til å lure på om du kunne stole på resten av innholdet i boken?

INGEN har noen gang kunnet motbevise Bibelens historiske nøyaktighet. Bibelen omtaler virkelige personer og virkelige hendelser.

Personer.

Bibelkritikere satte tidligere spørsmålstegn ved hvorvidt Pontius Pilatus, den romerske stattholderen i Judea som overgav Jesus til å bli pælfestet, hadde eksistert. (Matteus 27: 1—26) Men vitnesbyrd om at Pilatus en gang hersket over Judea, er inngravert på en stein  som ble funnet i havnebyen Cæsarea ved Middelhavet i 1961.

Før 1993 fantes det ikke noe klart vitnesbyrd andre steder enn i Bibelen om at David, den modige gjetergutten som senere ble konge i Israel, virkelig har levd. Det året avdekket imidlertid arkeologer en basaltstein  i det nordlige Israel som er datert til det niende århundre før vår tidsregning. Eksperter sier at den har en innskrift som nevner ordene «Davids hus» og «Israels konge».

Hendelser.

Inntil ganske nylig var det mange forskere som tvilte på nøyaktigheten av Bibelens beretning om nasjonen Edoms kamp mot Israel på Davids tid. (2. Samuelsbok 8: 13, 14) De påstod at Edom var et enkelt hyrdefolk den gangen og ikke ble tilstrekkelig organisert eller fikk makt og ressurser nok til å true Israel før mye senere. Men ifølge en artikkel i bladet Biblical Archaeology Review har nyere utgravninger vist at «Edom var et komplekst samfunn flere hundre år tidligere [enn før antatt], slik det framgår av Bibelen».

Korrekte titler.

Det var mange herskere på verdens skueplass i løpet av de 1600 årene nedskrivningen av Bibelen pågikk. Når Bibelen omtaler en hersker, bruker den alltid herskerens korrekte tittel. Den omtaler for eksempel med rette Herodes Antipas som «landsdelshersker» og Gallio som «prokonsul». (Lukas 3: 1; Apostlenes gjerninger 18: 12) Esra 5: 6 omtaler Tattenai, stattholderen i den persiske provinsen «på den andre siden av Elven», det vil si elven Eufrat. Og en mynt som ble laget i det fjerde århundre før vår tidsregning, har en innskrift som omtaler den persiske stattholderen Mazaeus som stattholder i provinsen «på den andre siden av Elven».

Nøyaktighet i tilsynelatende små detaljer er av stor betydning. Hvis vi kan stole på bibelskribentene selv når det gjelder små detaljer, bør ikke det da styrke vår tillit til det de ellers skrev?