Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Våkn opp!  |  Juni 2006

Fred på jorden til slutt!

Fred på jorden til slutt!

NOEN tror at voldsbruk er den eneste måten å oppnå politisk og åndelig frihet på — at det bare er ødeleggende krefter som kan fjerne uønskede herskere. Også noen regjeringer bruker terror for å opprettholde ro og orden og holde sine undersåtter under kontroll. Men hvis det er slik at terrorismen er et effektivt redskap som kan brukes for å utøve herredømme og innføre sosiale reformer, burde den skape fred, velstand og stabilitet. Og etter hvert burde vold og frykt avta. Men har det skjedd?

Sannheten er at terrorisme svekker respekten for livet og fører til blodsutgytelser og grusomheter. Ofrene tar ofte hevn på grunn av de lidelser de er blitt påført, noe som fører til ytterligere undertrykkelse og i sin tur til enda flere hevnaksjoner.

Vold løser ikke våre problemer

Menneskene har selv prøvd å løse sine politiske, religiøse og sosiale problemer i flere tusen år. Men de har kommet sørgelig til kort. Det er som Bibelen sier: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Jesus sa: «Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger.» (Matteus 11: 19) I prinsippet viser disse bibelske uttalelsene at terrorisme utgjør et falskt håp. Fruktene av terrorisme har ikke vært frihet og lykke, men snarere død, elendighet og ødeleggelse. Disse dårlige fruktene har preget det 20. århundre og er begynt å ta overhånd i det 21. århundre. Det er imidlertid mange som ikke betrakter terror som en løsning, men som et av problemene.

«Hver dag håper jeg at det ikke er noen i familien min eller noen av vennene mine som dør . . . Vi trenger kanskje et mirakel.» Dette skrev en ung jente som hadde opplevd at hjemlandet hennes var blitt hjemsøkt av terror. Ordene hennes stemmer med en konklusjon som mange har trukket: Menneskene er ikke selv i stand til å løse sine problemer. Det er bare menneskenes Skaper som kan løse de problemer som gjør seg gjeldende på jorden i dag, deriblant terrorisme. Men hvilke grunner har vi til å stole på Gud?

Hvorfor vi kan stole på Gud

Én grunn til det er at Jehova som vår Skaper har gitt oss livet, og han ønsker at vi skal erfare fred og tilfredshet. Guds profet Jesaja følte seg tilskyndt til å skrive: «Nå, Jehova, du er vår Far. Vi er leiren, og du er Pottemakeren som har formet oss; og vi er alle et verk av din hånd.» (Jesaja 64: 8) Jehova er alle menneskers Far, og mennesker av alle nasjoner er verdifulle for ham. Han er ikke skyld i den urettferdighet og det hat som fører til terrorisme. Den vise kong Salomo sa en gang: «Den sanne Gud dannet menneskene rettskafne, men de har selv pønsket ut mange planer.» (Forkynneren 7: 29) Det er ikke udugelighet fra Guds side, men menneskers ondskap og demoners påvirkning som ligger til grunn for terrorismen. — Efeserne 6: 11, 12.

En annen grunn til at vi kan stole på Jehova, er at han, fordi han har skapt menneskene, bedre enn noen annen forstår årsaken til deres problemer og løsningen på dem. Bibelen peker på denne sannhet i Ordspråkene 3: 19: «Jehova selv grunnla jorden med visdom.  Han grunnfestet himlene med skjelneevne.» En mann i gammel tid som stolte fullt og fast på Gud, skrev: «Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Jehova, han som dannet himmel og jord.» — Salme 121: 1, 2.

Det er også en tredje grunn til at vi bør stole på Gud: Han har makt til å gjøre slutt på vold og blodsutgytelse. Da «jorden ble full av vold» på Noahs tid, fullbyrdet Gud sin dom raskt og fullstendig: «[Gud] avholdt seg [ikke] fra å straffe en gammel verden . . . da han førte en vannflom over en verden av ugudelige.» — 1. Mosebok 6: 11; 2. Peter 2: 5.

Bibelen viser hva vi kan lære av vannflommen på Noahs tid: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» (2. Peter 2: 9) Gud kan skille mellom dem som er oppriktig interessert i et bedre liv, og dem som gjør livet vanskelig for andre. Han har fastsatt en dag da «de ugudelige menneskene skal . . . tilintetgjøres». Men for dem som ønsker fred, skaper han en ny jord, hvor «rettferdighet skal bo». — 2. Peter 3: 7, 13.

Varig fred på jorden!

Flere av bibelskribentene siktet ofte til menneskeheten når de brukte ordet «jord(en)». I 1. Mosebok 11: 1, for eksempel, sies det at «hele jorden», alle de menneskene som levde på den tiden, snakket det samme språket. Apostelen Peter hadde det samme i tankene da han skrev om «en ny jord». Jehova Gud skulle fornye det menneskelige samfunn på en slik måte at vold og hat skulle bli erstattet av rett og rettferdighet, som noe som alltid skulle «bo» i landet. I en profeti som er nedskrevet i Mika 4: 3, sier Bibelen: «Han skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag og bringe orden i forholdene vedrørende mektige nasjoner langt borte. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.»

Hvordan kommer livet til å bli for menneskene når denne profetien er blitt oppfylt? Mika 4: 4 sier: «De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke  være noen som får dem til å skjelve.» I dette jordiske paradiset vil ikke noen leve i frykt for nye terrorangrep. Kan du stole på dette løftet? Ja, «for hærstyrkenes Jehovas munn har talt».

Så etter hvert som terrortruslene tiltar og nasjoner ’skjelver’ som følge av all volden, er løsningen for mennesker som elsker fred, å stole på Jehova. Det finnes ikke det problem han ikke kan løse. Han skal fjerne skade, lidelse og til og med døden. Bibelen sier: «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter.» (Jesaja 25: 8) Mange mennesker som nå lever i nød og frykt som følge av terrorisme, vil snart få oppleve at hele jorden blir fylt av fred. Det er en slik fred den Gud «som ikke kan lyve», har gitt løfte om, og som menneskene så sårt trenger. — Titus 1: 2; Hebreerne 6: 17, 18.