Hopp til innhold

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Incest – den skjulte forbrytelse

Incest – den skjulte forbrytelse

«ER DET noen hjelp å få for en som meg?» Dette triste spørsmålet kom fra en kvinne som hadde et vanskelig problem — et problem hun deler med et overraskende høyt antall kvinner i vår tid. Etter mange år led hun fremdeles på grunn av en opplevelse i barndommen. Hun hadde vært offer for incest. Hvilket svar kan vi gi henne?

«Incest» er ikke noe hyggelig ord. De fleste vil helst ikke snakke om det, men det er en kjensgjerning at det er noe som blir stadig mer utbredt. Hvis de tall det opereres med, er noenlunde riktige, er det høyst sannsynlig at noen av dine personlige venner har vært offer for incest. Det er absolutt et problem som foreldre bør være oppmerksomme på.

De fleste av oss vet hva incest er. En annen vanlig benevnelse er blodskam. Det er seksuell omgang mellom nære slektninger. Det antas at det er en god del seksuelle forbindelser mellom brødre og søstre, selv om det som oftest ikke blir rapportert. Myndighetene beskjeftiger seg særlig med de tilfelle da barn blir misbrukt av voksne slektninger. Det som gir størst grunn til bekymring, og som sannsynligvis ligger til grunn for de fleste anmeldte tilfelle av incest, er tilfelle hvor barn blir misbrukt av sin far eller sin stefar.

Er problemet virkelig utbredt?

Til tross for at det ikke foreligger noen fullstendig statistikk, er svaret avgjort ja. Susan Brownmiller sier i sin bok Against Our Will: «Statistisk sett finnes det flere barn som er blitt seksuelt misbrukt, enn barn som er blitt fysisk mishandlet og slått.» Ifølge sosialarbeideren Lee Preney er incest «mer utbredt enn voldtekt, men blir sjeldnere anmeldt».

I en melding i Seattle-avisen Times ble det sagt: «Se på 15 tilfeldige piker i din datters klasse neste gang du er på skolen . . . det er store muligheter for at minst én — høyst sannsynlig to eller tre — av dem har vært offer for incest.»

Hank Giarretto, en psykolog som arbeider ved et behandlingssenter for seksuelt mishandlede i det velstående Santa Clara County i California, nevner at incest er som «en epidemi» i USA. I et område med en befolkning på omkring en million økte antall tilfelle av incest fra 30 i 1971 til over 500 i 1977. I et intervju med bladet People sa Giarretto:

«Jeg tror at vi bare så vidt begynner å avdekke problemet.» Noen anslår at 25 millioner amerikanske kvinner er blitt utsatt for incest som barn! Meldinger tyder på at problemet tiltar på lignende måte i mange andre land.

Er det noen grunn til bekymring?

Mange eksperter har stilt dette spørsmålet.  Wardell Pomeroy, som var med på å utarbeide de opprinnelige Kinsey-rapportene, sa for eksempel ifølge bladet Time: «Det er på tide å innrømme at incest ikke behøver å være perversjon eller et tegn på mental sykdom. Incest mellom . . . barn og voksne . . . kan av og til være gagnlig.»

Er du en far eller mor? Hva mener du om dette? Ville du tillate at din lille gutt eller pike hadde seksuell omgang med en eldre slektning?

Hvis du er en kristen, vet du at dette er noe som gir grunn til bekymring. Guds syn er langt viktigere enn menneskers syn. Overfor israelittene gav Gud klart og tydelig uttrykk for hvordan han ser på slike forbindelser: «Ingen av dere må røre ved en kvinne som han er i nær slekt med, og ha samleie med henne.» Forhold som var forbudt, ble nevnt spesielt og omfattet: bror/søster, foreldre/barn og onkel eller tante/niese eller nevø. — 3. Mos. 18: 6—18.

Den måten barn som har vært misbrukt på denne måten, reagerer på, viser også at det er grunn til bekymring.

Hva skjer med barnet?

En kvinne skrev i et brev til tidsskriftet Australian Women’s Weekly at det at hun var blitt offer for incest som barn, fikk henne til å gjøre en rekke selvmordsforsøk. Første gang var hun ti år. Andre har ikke klart å innlede et normalt seksuelt forhold etter at de er blitt voksne.

En annen kvinne, den ene av tre søstre som ble misbrukt av sin far som barn, skrev: «Det har tatt meg ti år og har krevd mye hjelp fra min mann å komme så langt at jeg kan snakke åpent om det. Det er ikke to som reagerer likt. Min eldste søster synes at sex er det skitneste i denne verden; min yngste søster er likeglad. Hun ble anklaget for prostitusjon da hun var 14, og fikk et barn da hun var 15.»

Prostitusjon, narkotikamisbruk, voldtekt mot andre (i tilfelle med gutter), alkoholisme, opprørskhet og følelsesmessige forstyrrelser er noe av det incest har ført til. En ung pike klarte ikke å tenke på Gud som sin himmelske Far. Et utuktig forhold mellom henne og hennes kjødelige far hadde ødelagt hele hennes oppfatning av farsrollen.

Hva er grunnen til at incest forårsaker flere følelsesmessige problemer enn for eksempel voldtekt? Fordi gjerningsmannen utnytter et svært nært og viktig forhold. Én pike fortalte at hun følte seg mer som en hustru enn som en datter, og sa at hun trodde at hun var til utelukkende for at faren skulle oppnå seksuell tilfredsstillelse.

Legg merke til hva et annet offer forteller: «Jeg var skrekkslagen og torde ikke fortelle noen hva som skjedde med meg. Jeg var så redd for å være ulydig mot ham; han var jo tross alt faren min, og han ville da ikke gjøre noe som han ikke skulle . . . Etter hvert som jeg kom opp i tenårene, ble det bare verre og verre. Jeg forstod tingene bedre. Jeg følte at jeg var skitten, billig og verdiløs. Mange ganger tenkte jeg på å ta livet av meg. Og jeg hatet menn! . . . Jeg var klar over at jeg bare var en liten pike da det hele begynte, men jeg kunne ikke bli kvitt følelsen av at alt sammen var min feil . . . skyldfølelsen er nesten enda verre enn selve handlingen.»

Hva med gjerningsmannen?

Ikke bare offeret, men også gjerningsmannen kan bli skadelidende på grunn av incest. Gjerningsmannen føler seg ofte skamfull og hater seg selv, samtidig som han synker dypere og dypere. En terapeut sa til Seattle-avisen Times: «Problemet er at vi har å gjøre med tvangshandlinger. Ved stadige seksuelle dagdrømmer har disse mennene bearbeidet seg selv . . . til å reagere på unge piker.»

Én slik mann sa: «Jeg prøvde å slutte flere ganger, og jeg sa til min stedatter at jeg var nødt til å slutte på grunn av det jeg gjorde mot familien.» Men han sluttet ikke. En annen sa at forholdet mellom ham og stedatteren gav ham «varige følelsesmessige arr».

Husk også at incest i de fleste land er forbudt ved lov og straffes med fengsel. Hvis alle hadde disse kjensgjerningene klart for seg, ville det uten tvil være færre foreldre som gjorde seg skyldige i slike utuktige forhold.

 Hvorfor gjør de det?

Noen av de voksne som gjør seg skyldige i incest, er psykotiske. Men de fleste av dem er det ikke. De er tilsynelatende gode familiefedre, kanskje forretningsmenn i ledende stillinger, ja, det kan til og med være at de er gode kirkegjengere.

Hvorfor gjør slike «vanlige mennesker» seg skyldige i incest? Det hender at noen mister selvkontrollen etter at de har nytt alkohol. Noen ganger gifter en mann seg med en kvinne som har barn fra før. Etter hvert som disse blir eldre, føler han seg kanskje fristet seksuelt.

Familieproblemer kan også være en medvirkende årsak. Hank Giarretto sier: «Som oftest er det en mann som har mistet jobben, eller som er inne i en down-periode. Han og hans kone blir fremmede for hverandre. Faren vender seg til datteren for å få kontakt. Hun er åpen overfor ham, er glad i ham og synes at han er alle tiders. Det innledende forspillet er ikke av seksuell karakter.»

Det kan også være andre årsaker. Én som hadde vært offer for incest, fortalte at det alltid fantes pornografisk litteratur i hjemmet. Giarretto tilføyer: «Det er det seksuelle klima i vårt samfunn som er med på å skape problemer. Vi lærer småpikene å være Lolitaer og seksuelle provokatører fra de er to år gamle.»

En voksen som gjør seg skyldig i incest overfor et barn, er selvisk. Han viser ingen som helst omtanke for barnets ve og vel. Men er det noe rart at slike ting som incest øker i en verden hvor alle blir oppfordret til å tenke på seg selv, og hvor det til og med finnes slike perverse ting som barnepornografi?

Kan det forhindres?

Det kan det i aller høyeste grad, men det betyr at vi som enkeltpersoner i vårt sinn må ta standpunkt mot denne verdens stadig mer fordervede moralske klima. Vi kan ikke få noen bedre råd enn dem som finnes i Bibelen, hva dette angår. Apostelen Paulus sier: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes.» (Rom. 12: 2) For å kunne fornye vårt sinn må vi sky urene bøker og blad og uren underholdning og beskytte vårt sinn mot den urene påvirkning som vi stadig blir utsatt for. På denne måten tvinger vi oss selv til å sky urett oppførsel.

Ett incest-offer anbefalte at foreldrene på et tidlig stadium lærer barna at det er visse deler av kroppen som andre ikke får leke med. Dette kan gjøres på en kjærlig måte, kanskje ved hjelp av beretningen om Dina, som er gjengitt i boken Min bok med fortellinger fra Bibelen. * Hvis det så skulle inntreffe noe som minner om utuktig omgang, kan barnet straks fortelle det til moren eller faren. Husk at det behøver ikke å dreie seg om samleie. Berøring, kjæling, uberettiget fortrolighet eller seksuell lek kan gjøre stor skade senere i livet.

Dyp kjærlighet fra foreldrenes side er en beskyttelse. Paulus sa: «Kjærligheten . . . gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget.» (1. Kor. 13: 4, 5) En slik uselvisk kjærlighet vil uten tvil forhindre at foreldrene lar kjødelige svakheter få dem til å gjøre noe galt mot sine egne barn. Det vil også forhindre et annet problem. Når barn begynner å bli unge menn eller kvinner, hender det at foreldrene blir kalde og fjerne av frykt for å gjøre seg skyldige i incest. Det vil naturligvis også være til skade for barnet.

Hva som kan gjøres

Det er ikke noe lett problem å hanskes med. Incest er en skjult forbrytelse. Folk prøver ofte å hindre at den blir kjent. Mødre som vet at «det foregår et eller annet», lukker kanskje øynene for det av frykt for at familien skal bli oppløst. Barn som anmelder sine foreldre, kan føle seg presset til å trekke anmeldelsen tilbake. Men mange spesialister har gjort den erfaring at barn sjelden lyver om incest.

Noen mener at fengselsstraff ikke alltid er den beste løsningen. Det er derfor blitt opprettet rådgivningssentrer hvor medlemmer av familier som har slike problemer, kan bli behandlet sammen. Hank Giarretto forteller hva han mener er svært viktig ved denne behandlingen: «[Faren] må stå ansikt til ansikt med datteren og påta seg det hele  og fulle ansvar for det som har skjedd.» Det kan være vanskelig for faren å gjøre dette, men på den måten kan han prøve å bøte på noe av den skade han har påført barnet.

Utenforstående kan også hjelpe til. Mange offer for incest har fortalt hvordan de har fått kjærlig, tålmodig og uselvisk hjelp til å overvinne sin følelsesmessige forvirring og begynne å legge planer for framtiden. Arrene blir kanskje aldri helt borte, men ved iherdige anstrengelser kan de i hvert fall bli trengt i bakgrunnen.

En annen kilde til hjelp

Hva så med det spørsmålet som ble stilt i begynnelsen av artikkelen? Den kvinnen som stilte det, var blitt misbrukt av sin bestefar fra hun var seks, og til hun ble ni år gammel. Hun tydde til umoral og narkotika og søkte hjelp hos flere psykiatere, men var like ulykkelig.

Det finnes imidlertid hjelp å få for slike mennesker. Uansett hvor forvirret og nedtrykt vi kan være, er det en som «reiser de ringe opp av støvet», og vi kan lære ham å kjenne gjennom Bibelen. (Sal. 113: 7) Han kan hjelpe dem som er i den dypeste nød, for han er «den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst». (2. Kor. 1: 3) Det krever mye bønn og studium og mange samtaler med modne kristne før en kan erstatte skyldfølelse og nedslående tanker med oppbyggende tanker. Men det lar seg gjøre. Følgende opplevelse viser det.

En kvinne fortalte at hun var blitt misbrukt av sin kjødelige far fra hun var ganske liten, og senere av sin stefar. Hun sank dypt i umoral og narkotikamisbruk og fikk til slutt et barn uten å være gift. Men hun forteller: «Det finnes en utvei for dem som har vært offer for incest, barnemishandling, voldtekt, narkotika og homoseksuelle handlinger. Du føler det som om du ikke kan leve videre med dette og bevare forstanden, men du kan hvis du har et håp om noe bedre å leve for. Jeg har et slikt håp . . . Jeg tok aldri igjen da jeg var barn. Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, men jeg var redd, redd for at ingen ville bry seg om meg eller ha meg. Jeg tok feil, svært feil! Jehova bryr seg om meg . . . og det gjør også de eldste i Rikets sal [for Jehovas vitner].»

Uansett hvilken fortid vi har, kan vi bli «vasket rene» og bli «helliget» i Guds øyne. (1. Kor. 6: 11) Bibelen forteller hvordan det skjer. Ved hjelp av sitt Ord og sin ånd kan Gud også fjerne vår skyldfølelse og hjelpe oss til å overvinne vår følelsesmessige forvirring. Han kan hjelpe oss til å leve et tilfredsstillende liv nå og gi oss visshet om at vi om kort tid vil få leve i en verden hvor slike ting som incest aldri kommer til å forekomme.

^ avsn. 33 Utgitt av Selskapet Vakttårnet.