Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk
Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

C3

Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i Apostlenes gjerninger

APOSTLENES GJERNINGER 1:24 «Jehova, du som kjenner alles hjerter»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. De hebraiske skrifter nevner en rekke ganger at Jehova Gud er den som kan lese hjerter. (5. Mosebok 8:2; 1. Samuelsbok 16:7; 1. Kongebok 8:39; 1. Krønikebok 28:9; Salme 44:21; Jeremia 11:20; 17:10) I denne sammenhengen ville det derfor ha vært naturlig for disse hebraisktalende jødene å bruke Guds navn da de ba til Gud. Det greske ordet kardiognọstes (bokst.: «hjertekjenner») forekommer bare her og i Apostlenes gjerninger 15:8, der det opplagt brukes om Gud. Selv om eksisterende greske håndskrifter til Apostlenes gjerninger bruker ordet Kỵrios (Herre) her, er det ut fra sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter, og også det tvetydige ved ordet Kỵrios, gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 1:24: «Herre, du kjenner alles hjerter. Gud tiltales av det kristne samfunn som Kyrie [en form av Kỵrios], en tittel som Lukas andre steder bruker om Yahweh i GT [Det gamle testamente] (Lukas 1:16, 32, 68; 4:8, 12; 10:27; 19:38; 20:37, 44; Apostlenes gjerninger 2:39; 3:22; 5:9).» Når det gjelder uttrykket ‘kjenne hjerter’, sier dette oppslagsverket videre at «det er en tittel på Gud som bare forekommer i kristne skrifter».

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 1:24 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, fører opp Apostlenes gjerninger 1:24 på side 143 i Tillegg 98, «Navn og titler på Gud i Det nye testamente», under overskriften «HERREN ... brukt om Jehova».

  • Aramaic English New Testament (tredje utgave) av Andrew Gabriel Roth, 2008, sier i dette verset: «Du Herre YHWH vet hva som bor i alles hjerter.» Fotnoten til dette verset sier: «De tidlige talmidim påkalte YHWHs navn i bønn. Men dette ble tilslørt da man begynte å bruke greske fellesbetegnelser som erstatning for YHWHs personlige navn, hans paktsnavn. Dette var et brudd på budene: Ikke legg noe til og ikke ta noe bort fra Ordet D’varim / 5. Mos. 4:2, og ikke misbruk YHWHs navn, Sh’mot [2Mo] 20:7

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 22, 23, 29, 30, 32, 36, 44, 65, 66, 93, 96, 100

APOSTLENES GJERNINGER 2:39 «alle som Jehova vår Gud drar til seg»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) her, men sammenhengen (Apostlenes gjerninger 2:33–38) viser at det «løftet» som Peter nevner i dette verset, sikter til det som står i Joel 2:28–32 om at hellig ånd skulle bli utøst. Frasen «alle som Jehova vår Gud drar [«kaller», fotnote] til seg» ser derfor ut til å hentyde til de ordene som står i slutten av Joel 2:32. I den hebraiske teksten i Joel 2:32 står Guds navn tre ganger, og det sies helt konkret at Jehova er den som kaller. Dessuten er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med «Jehova vår Gud») vanlig i sitater fra eller hentydninger til De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din [eller: «deres»] Gud» i Lukas 4:8, 12; 10:27; Apostlenes gjerninger 3:22.) Det er også verdt å merke seg at det uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios gjør at ordet fungerer som et egennavn. Den måten disse ordene er brukt på i De hebraiske skrifter, fraværet av den bestemte artikkelen på gresk og det tvetydige ved ordet Kỵrios gir gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. – Se kommentar til Lukas 1:16.

STØTTE:

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 110 om dette verset: «Κύριος ὁ Θεὸς [Kỵrios ho Theọs] = Yahweh Haelohim ... denne paktsherre og allmektige Gud utøver sin makt til beste for Israel.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 2:39 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 2:39 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), fører opp Apostlenes gjerninger 2:39 i en note til Apostlenes gjerninger 1:24 som et eksempel på at tittelen Kỵrios blir «brukt av Lukas andre steder om Yahweh i GT [Det gamle testamente]». – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 1:24.

  • Complete Jewish Bible av David H. Stern, 1998, bruker ordet «ADONAI» skrevet med store bokstaver i dette verset. I forordet til denne bibelen forklarer oversetteren: «Ordet ‘ADONAI’ er brukt ... alle de stedene der jeg, oversetteren, mener at ‘kurios’ er den greske gjengivelsen av tetragrammet.»

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 2:39 for å vise at denne forekomsten sikter til Jehova. Tillegg 98, «Navn og titler på Gud i Det nye testamente», fører opp Apostlenes gjerninger 2:39 på side 143 under overskriften «HERREN ... brukt om Jehova».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Apostlenes gjerninger 2:21: «‘Jehova’; som i [vers] 39».

  • The Scofield Reference Bible av C.I. Scofield, 1909, sier i en marginalnote til Apostlenes gjerninger 2:39: «Jehova. Joel 2.32».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 22–24, 32–35, 37, 40, 41, 43, 44, 46, 48, 52, 61, 65, 66, 88, 90, 95, 100–102, 105

APOSTLENES GJERNINGER 2:47 «hver dag føyde Jehova til nye som ble frelst»

GRUNN(ER): Eksisterende greske håndskrifter bruker ordet «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I Apostlenes gjerninger, kapittel 2, forekommer Kỵrios åtte ganger. To av disse forekomstene refererer tydelig til Jesus og er derfor gjengitt med «Herre». (Apostlenes gjerninger 2:34b, 36) Av de resterende seks forekomstene står fire i sitater fra De hebraiske skrifter (Apostlenes gjerninger 2:20, 21, 25, 34a), der Guds navn er brukt i den hebraiske grunnteksten, og de er derfor gjengitt med «Jehova». En annen forekomst (Apostlenes gjerninger 2:39) hentyder tydelig til ordene i Joel 2:32, der Guds navn er brukt tre ganger. Her i Apostlenes gjerninger 2:47 viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som Kỵrios. Den frasen som er gjengitt med «som ble frelst», minner dessuten om den siste setningen i Joel 2:32, og Peter siterte den første delen av dette verset i Apostlenes gjerninger 2:21. I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter, og også det tvetydige ved ordet Kỵrios, er Guds navn brukt i hovedteksten. – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 2:39.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 2:47 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, fører opp Apostlenes gjerninger 2:47 på side 143 i Tillegg 98, «Navn og titler på Gud i Det nye testamente», under overskriften «HERREN ... brukt om Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 31–33, 37, 41, 44, 48, 65, 94, 99–102

APOSTLENES GJERNINGER 3:19 «Da kan det komme tider med ny styrke fra Jehova selv»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter sier bokstavelig «fra Herrens ansikt». Men det er gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Det greske ordet som er brukt her for «Herre» (Kỵrios), blir også brukt i Apostlenes gjerninger 3:22 i et sitat fra 5. Mosebok 18:15, der tetragrammet står i den hebraiske grunnteksten. (Se studienote til Apostlenes gjerninger 3:22.) Peter forklarer at jøder som handlet i uvitenhet da de forkastet Jesus, ville bli tilgitt av Gud hvis de angret. Sammenhengen i Apostlenes gjerninger 3:17–22 tyder derfor på at den Herren som er nevnt i Apostlenes gjerninger 3:19, er Jehova Gud. I De hebraiske skrifter er det bokstavelige uttrykket «Jehovas ansikt» en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ansikt» og tetragrammet. (1. Mosebok 3:8; 2. Mosebok 34:24; Dommerne 5:5; Salme 34:16; Klagesangene 4:16) Selv om det står Kỵrios i eksisterende avskrifter av Septuaginta i disse versene, finnes det håndskriftmateriale som viser at tidlige avskrifter av Septuaginta utvilsomt inneholdt Guds navn. Både sammenhengen og den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, gir altså støtte til det synet at Kỵrios her er en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 141 om dette verset: «Tider med ny styrke eller lindring fra Herrens (Yahwehs) nærvær».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier i en kommentar til Apostlenes gjerninger 3:20 om dette uttrykket i Apostlenes gjerninger 3:19: «Kyrios blir brukt om Yahweh, GTs [Det gamle testamentes] Gud, som i 2:39; Lukas 1:16, 32, 68; 4:12; 10:27; 20:37

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 3:19 for å vise at denne forekomsten refererer til Jehova.

ANDRE OVERSETTELSER: J14–18, 22, 23, 28–32, 34, 35, 38, 40, 41, 43, 44, 46, 47, 52, 65, 88, 93, 95, 96, 100–102, 105

APOSTLENES GJERNINGER 4:29 «nå, Jehova, vær oppmerksom på truslene deres»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. For eksempel er disse ordene en del av en bønn som er rettet til den «Suverene Herre» (Apostlenes gjerninger 4:24b), et uttrykk som er en gjengivelse av det greske ordet despọtes, og som også blir brukt i tiltale til Gud i en bønn som er nedskrevet i Lukas 2:29. I den bønnen som er nedskrevet i Apostlenes gjerninger 4:24b–30, blir Jesus kalt «din hellige tjener». Det viser at Kỵrios her ikke sikter til Jesus, men til Jehova Gud. Disiplenes bønn i disse versene inneholder et sitat fra Salme 2:1, 2, der Guds navn er brukt. (Se studienote til Apostlenes gjerninger 4:26.) Denne anmodningen til Jehova om at han må være «oppmerksom på truslene deres», det vil si truslene fra Sanhedrinet, inneholder dessuten formuleringer som minner om formuleringer som er brukt i bønner som står i De hebraiske skrifter. Man finner eksempler i 2. Kongebok 19:16, 19 og Jesaja 37:17, 20, der Guds navn er brukt. – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 1:24.

STØTTE:

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. II, s. 68), har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 1:24: «Det er riktig at i [Apg 4:29] blir Κύριος [Kỵrios] brukt i en bønn som tydelig er rettet til Herren Jehova.»

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 4:29: «Jevnfør 2 Kong 19:19. De kristne ber til Gud om at han må legge merke til de truslene som Sanhedrinet har rettet mot Peter og Johannes, og gjennom dem mot hele resten av gruppen. De bønnfaller Gud om at han må bry seg om de ‘truslene’ som er blitt rettet mot dem.» Guds navn står i den hebraiske teksten i 2 Kongebok 19:19.

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 4:29 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 29–36, 40, 41, 43, 46, 61, 65, 66, 88, 93, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 5:9 «Jehovas ånd»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herres ånd» (to pneuma Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Det samme uttrykket står i Lukas 4:18 i et sitat fra Jesaja 61:1, der den hebraiske grunnteksten bruker tetragrammet sammen med ordet for «ånd». (Se studienote til Lukas 4:18.) Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dommerne 3:10; 6:34; 11:29; 13:25; 14:6; 15:14; 1. Samuelsbok 10:6; 16:13; 2. Samuelsbok 23:2; 1. Kongebok 18:12; 2. Kongebok 2:16; 2. Krønikebok 20:14; Jesaja 11:2; 40:13; 63:14; Esekiel 11:5; Mika 2:7; 3:8.) Kombinasjonen av de hebraiske ordene for «ånd» og «Herre» forekommer bare én gang i De hebraiske skrifter. Men også i det tilfellet er tetragrammet med, slik at hele uttrykket lyder «den Suverene Herre Jehovas ånd». (Jesaja 61:1) Det er også verdt å merke seg at i dette verset (Apostlenes gjerninger 5:9) ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios tyder derfor på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 5:9: «Det å sette Gud ‘på prøve’ har en bakgrunn i GT [Det gamle testamente] i 2 Mos 17:2; 4 Mos 20:13, 24 (Israels opprørske fristing av Gud i ørkenen); Sal 106:32. Lukas bruker det samme verbet (peirazein) som det som blir brukt om Israel i 5 Mos 33:8 (LXX). Kyrios refererer til Yahweh, og det er hans ånd som er blitt satt på prøve.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 5:9 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • I en kommentar til det samme uttrykket som forekommer i 2. Korinter 3:17, sier Margaret E. Thrall i boken A Critical and Exegetical Commentary on the Second Epistle to the Corinthians: «Dette er den eneste gangen han [Paulus] omtaler Ånden som πνεῦμα κυρίου [pneuma kyrịou], og omtalen viser at han fortsatt har bakgrunnen i GT [Det gamle testamente] i tankene, ettersom πνεῦμα κυρίου ofte forekommer i LXX som en gjengivelse av ruaḥ yhwh, Yahwehs ånd.»

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 5:9 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 5:9 for å vise at denne forekomsten sikter til Jehova. Tillegg 98, «Navn og titler på Gud i Det nye testamente,» fører opp Apostlenes gjerninger 5:9 på side 143 under overskriften «HERRE ... brukt om Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 29–34, 40–43, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 88, 93–96, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 5:19 «Jehovas engel»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter sier «Herres engel» her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Fra og med 1. Mosebok 16:7 står dette uttrykket mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «engel» og tetragrammet. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sakarja 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel. Dette fragmentet er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios (Herre) i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen her, er Guds navn brukt i hovedteksten. Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av uttrykket «Jehovas engel» i dette verset.

STØTTE:

  • Når det gjelder uttrykket «Herrens engel», kommer R.C.H. Lenski med denne kommentaren til Lukas 2:9 i The Interpretation of St. Luke’s Gospel (s. 128–129): «Κύριος [Kỵrios] er det greske ordet for Yahweh og utgjør som et genitivsord med substantivformer uten artikkel ett begrep sammen med dem: ‘Jehova-engel’, ‘Jehova-herlighet’. ... Det var Jehovas engel som plutselig sto foran dem.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 5:19; 8:26; 12:7, 23 som vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 28–35, 41, 43, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 88, 93–95, 100–104

APOSTLENES GJERNINGER 7:31 «Jehovas røst»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herres røst» (fonẹ Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Denne delen av Stefanus’ tale (Apostlenes gjerninger 7:30–33) viser til beretningen i 2. Mosebok 3:2–10. Ut fra sammenhengen i den beretningen er det tydelig at det er Jehova som snakker gjennom en engel. Ifølge 2. Mosebok 3:6 sier Jehova til Moses det som er sitert i Apostlenes gjerninger 7:32. Det bokstavelige uttrykket «Jehovas røst» står mange ganger i De hebraiske skrifter i form av en kombinasjon av det hebraiske ordet for «røst» og tetragrammet. (Noen eksempler er 1. Mosebok 3:8; 2. Mosebok 15:26; 5. Mosebok 5:25; 8:20; 15:5; 18:16; 26:14; 27:10; 28:1, 62; Josva 5:6; 1. Samuelsbok 12:15; 1. Kongebok 20:36; Salme 106:25; Jesaja 30:31; Jeremia 3:25; Daniel 9:10; Sakarja 6:15.) Det er verdt å merke seg at når det bokstavelige uttrykket «Jehovas røst» forekommer i 5. Mosebok 26:14; 27:10; 28:1, 62 i et tidlig fragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Uttrykket «Jehovas røst» forekommer også i Salme 29:3 i en kodeks som kalles Ambrosiana O 39 sup., datert til slutten av 800-tallet evt. Dette håndskriftet blir oppbevart i Det ambrosianske bibliotek i Milano. Kodeksen inneholder fem kolonner med forskjellige greske oversettelser av De hebraiske skrifter, og i alle disse kolonnene er Guds navn gjengitt med tetragrammet skrevet med hebraisk kvadratskrift () i den greske teksten. Det er verdt å merke seg at her i Apostlenes gjerninger 7:31 ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Både sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter, de håndskriftene som viser hvordan dette uttrykket ble behandlet i gamle oversettelser, og det at den greske bestemte artikkelen er utelatt, ligger til grunn for at Guds navn er brukt her.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 7:31: «Bokst.: ‘kom det Herrens røst.’ Også her blir Kyrios brukt om Yahweh.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 7:31 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • Word Pictures in the New Testament av Archibald Thomas Robertson, 1930 (bd. III), sier om dette verset: «Her blir Jehovas engel i vers 30 omtalt som Jehova selv.» Om vers 30 sier dette verket: «I 2Mo. 3:20 er det Jehova som taler.»

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. II, s. 191), har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 7:30: «For øvrig kan vi ikke si annet enn at det er Jehova selv som taler gjennom engelen.»

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 7:31 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 7:31 for å vise at denne forekomsten sikter til Jehova. Tillegg 98, «Navn og titler på Gud i Det nye testamente», fører opp Apostlenes gjerninger 7:31 på side 143 under overskriften «HERREN ... brukt om Jehova».

  • Complete Jewish Bible av David H. Stern, 1998, bruker ordet «ADONAI» skrevet med store bokstaver i dette verset. I forordet til denne bibelen forklarer oversetteren: «Ordet ‘ADONAI’ er brukt ... alle de stedene der jeg, oversetteren, mener at ‘kurios’ er den greske gjengivelsen av tetragrammet.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Apostlenes gjerninger 7:31: «Setningen er uten artikkelen og har derfor mye større vekt. ‘Herre’ er en høytidelig tittel. Uttrykket overbringer tanken ‘det kom en uttalelse fra Jehova’.»

ANDRE OVERSETTELSER: J11, 12, 14–18, 22–24, 28–36, 38, 40–44, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 80, 88–90, 93–96, 100–103, 105

APOSTLENES GJERNINGER 7:33 «Jehova sa til ham»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) her, men bakgrunnen for Stefanus’ tale (Apostlenes gjerninger 7:30–34) gir belegg for å bruke Guds navn i hovedteksten. Den beretningen Stefanus henviser til, står i 2. Mosebok 3:2–10, der sammenhengen gjør det klart at det er Jehova som snakker gjennom sin engel. Det meste av innholdet i dette verset er hentet fra 2. Mosebok 3:5, men man finner en tilsvarende innledningsfrase i den hebraiske grunnteksten i 2. Mosebok 3:7, der det bokstavelig står: «Og Jehova sa.» I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter, og også det tvetydige ved ordet Kỵrios, er det derfor gode grunner til å betrakte Kỵrios her som en erstatning for Guds navn.

STØTTE: Se kommentar til Apostlenes gjerninger 7:31.

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 7:33 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The New King James Version, først trykt i 1979, har «HERREN» med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 7:33. Forordet til denne utgaven forklarer: «Guds paktsnavn ble vanligvis oversatt fra hebraisk som ‘HERREN’ (med store bokstaver som vist) i Det gamle testamente i King James. Denne tradisjonen er opprettholdt. I denne utgaven er derfor navnet skrevet med store bokstaver hver gang paktsnavnet er sitert i Det nye testamente fra en passasje i Det gamle testamente.»

  • NLT Study Bible (andre utgave), 2008, har «HERREN» med store bokstaver i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 7:33. I «Innledning til New Living Translation» finner man denne forklaringen: «Det greske ordet kurios er gjennomgående oversatt med ‘Herren’, bortsett fra at det er oversatt med ‘HERREN’ hver gang teksten i Det nye testamente helt tydelig siterer fra Det gamle testamente og det i teksten der står med store bokstaver.» For å forklare bakgrunnen for dette sier innledningen også: «Vi har generelt sett gjengitt tetragrammet (YHWH) med ‘HERREN’ ved å bruke en form for store bokstaver som er vanlig i engelske oversettelser.»

ANDRE OVERSETTELSER: J11, 12, 14–18, 22, 23, 27–36, 38, 40–44, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 80, 88, 93–95, 100–102, 105

APOSTLENES GJERNINGER 7:60 «Jehova, ikke krev dem til regnskap for denne synden»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «Herre» (Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Stefanus’ ord gjenspeiler det Jesus sa til sin Far i Lukas 23:34: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» I Lukas’ gjengivelse av Stefanus’ tale, som står i Apostlenes gjerninger 7:2–53, brukes ordet Kỵrios tre ganger. Alle tre gangene er det snakk om sitater fra eller hentydninger til steder i De hebraiske skrifter der det helt klart siktes til Gud. (Se kommentarer til Apostlenes gjerninger 7:31, 33 og studienote til Apostlenes gjerninger 7:49.) Mange bibelkommentatorer og oversettere er enige i at Kỵrios i disse sammenhengene sikter til Jehova. Ordet Kỵrios forekommer også i Apg 7:59, der Stefanus helt konkret sier «Herre Jesus», men denne uttalelsen betyr ikke at Jesus er den Kỵrios som blir tiltalt i Apg 7:60, slik noen hevder. Det er en naturlig pause mellom Stefanus’ ord i vers 59 og hans ord i vers 60. Stefanus hadde stått, så da han falt på kne foran fiendene, var det sannsynligvis for å be til Jehova. (Jevnfør Lukas 22:41; Apostlenes gjerninger 9:40; 20:36; 21:5, der det å falle på kne er knyttet til bønn til Gud.) Det ser derfor ut til at Stefanus’ siste ord var en bønn til Den Allmektige Gud, Jehova. I Apostlenes gjerninger 7:56 står det dessuten at Stefanus så «himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd», så det er naturlig at han snakket til Jesus i vers 59 og så til Jehova i vers 60. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker tetragrammet i vers 60, men ikke i vers 59 i gjengivelsen av uttrykket «Herre Jesus».

STØTTE:

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. II, s. 204), har denne kommentaren til Stefanus’ tale som et hele: «Talen begynner med en erklæring om Jehovas guddommelige storhet.»

  • Når det gjelder bruken av det greske ordet Kỵrios (Herre) i Apostlenes gjerninger 7:59, 60, sier et tysk kommentarverk til Apostlenes gjerninger, Kommentar und Studien zur Apostelgeschichte (Wissenschaftliche Untersuchungen zum Neuen Testament, 22) av Otto Bauernfeind, 1980 (s. 120): «I vers 59 er det Jesus som er κύριος; i vers 60 er det sannsynligvis Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 18, 22, 23, 41, 46, 95, 96, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 8:22 «be inderlig til Jehova»

GRUNN(ER): I mange greske håndskrifter står det «Herren» (tou Kyrịou) her, mens det i andre står «Gud». Det finnes likevel gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det var Gud Simon måtte be inderlig til. Simon hadde prøvd å kjøpe noe som var «Guds frie gave». (Apostlenes gjerninger 8:20) Som svar på det sa Peter at ‘Gud så at hjertet hans ikke var oppriktig’. (Apostlenes gjerninger 8:21) Det greske verbet for «be inderlig» brukes dessuten i Septuaginta i forbindelse med inderlige bønner som er rettet til Jehova, og i disse skriftstedene brukes ofte Guds navn i den hebraiske teksten. (1. Mosebok 25:21; 2. Mosebok 32:11; 4. Mosebok 21:7; 5. Mosebok 3:23; 1. Kongebok 8:59; 13:6) Noen gamle oversettelser av De kristne greske skrifter bruker ordet «Gud» her, og noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker tetragrammet. Både sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter underbygger altså den konklusjonen at «Herren» (tou Kyrịou) i dette verset brukes om Gud og kan betraktes som en erstatning for Guds navn. – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 8:24.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 8:22 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J18, 22, 23, 36, 43, 46, 48, 65, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 8:24 «Be inderlig til Jehova for meg»

GRUNN(ER): I mange greske håndskrifter står det «Herren» (ton Kỵrion) her, mens det i andre står «Gud». Det finnes likevel gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er «Gud» som blir omtalt som «Herren». (Se kommentar til Apostlenes gjerninger 8:22.) Noen gamle oversettelser av De kristne greske skrifter bruker ordet «Gud» i dette verset, og noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker tetragrammet. Både sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter underbygger altså den konklusjonen at «Herren» (ton Kỵrion) i dette verset brukes om Gud og kan betraktes som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 8:24 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 8:39: «Sammenhengen harmonerer ikke med den antagelsen at Simon trodde at han hadde syndet mot Jesus, eller at han måtte be til Jesus (se v. 22) for å få tilgivelse for sitt hjertes tanker.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22, 23, 36, 43, 46, 65, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 8:25 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): I mange greske håndskrifter står det «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou) her, mens det i noen håndskrifter står «Guds ord». Det finnes likevel gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Apostlenes gjerninger bruker også et synonymt uttrykk, «Guds ord», noe som underbygger den konklusjonen at Kỵrios i Apostlenes gjerninger 8:25 sikter til Gud. (Apostlenes gjerninger 4:31; 6:2, 7; 8:14; 11:1; 13:5, 7, 46; 17:13; 18:11) Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. Men uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». (Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 8:25 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 32, 41, 43, 46, 61, 65, 66, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 8:26 «Jehovas engel»

GRUNN(ER): Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1. Mosebok 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios (Herre) i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen her og i andre vers kan derfor være enda en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE: Se kommentarer til Matteus 1:20; Lukas 1:11; Apostlenes gjerninger 5:19; 12:11.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 28–36, 40–43, 46, 47, 61, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 100–103

APOSTLENES GJERNINGER 8:39 «Jehovas ånd»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herres ånd» (pneuma Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Det samme uttrykket står i Lukas 4:18 i et sitat fra Jesaja 61:1, der den hebraiske grunnteksten bruker tetragrammet sammen med ordet for «ånd». (Se studienote til Lukas 4:18.) Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dommerne 3:10; 6:34; 11:29; 13:25; 14:6; 15:14; 1. Samuelsbok 10:6; 16:13; 2. Samuelsbok 23:2; 1. Kongebok 18:12; 2. Kongebok 2:16; 2. Krønikebok 20:14; Jesaja 11:2; 40:13; 63:14; Esekiel 11:5; Mika 2:7; 3:8.) Kombinasjonen av de hebraiske ordene for «ånd» og «Herre» forekommer bare én gang i De hebraiske skrifter. Men også i det tilfellet er tetragrammet med, slik at hele uttrykket lyder «den Suverene Herre Jehovas ånd». (Jesaja 61:1) Det er også verdt å merke seg at i dette verset (Apostlenes gjerninger 8:39) ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios tyder derfor på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 8:39 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 8:39 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • The Scofield Reference Bible av C.I. Scofield, 1909, sier i en marginalnote til Apostlenes gjerninger 8:39: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J15–18, 22–24, 28–34, 36, 40–42, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 88, 93–96, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 9:31 «dyp respekt for Jehova»

GRUNN(ER): Dette uttrykket kan også gjengis med «frykt for Jehova». De fleste greske håndskrifter sier «frykt for Herren» (toi fọboi tou Kyrịou). I De kristne greske skrifter kan ordet Kỵrios (Herre) sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. Men i betraktning av bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske skrifter er det gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De hebraiske skrifter forekommer det bokstavelige uttrykket «frykt for Jehova» (noen ganger gjengitt med «dyp respekt for Jehova») mange ganger som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «frykt» og tetragrammet. (Man finner eksempler på dette i 2. Krønikebok 19:7, 9; Salme 19:9; 111:10, fotn.; Ordspråkene 2:5; 8:13, fotn.; 9:10, fotn.; 10:27; 19:23, fotn.; Jesaja 11:2, 3.) Uttrykket «frykt for Herren», derimot, forekommer aldri i teksten i De hebraiske skrifter. Tidlige avskrifter av Septuaginta gjenspeilte den hebraiske teksten og hadde med Guds navn, men i senere avskrifter ble navnet ofte erstattet med Kỵrios. Dette tyder på at Kỵrios etter hvert ble brukt som en erstatning for Guds navn. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker også Guds navn her.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 9:31: «Det ble innført et nytt element i beskrivelsen av den kristne kirke: tanken i GT [Det gamle testamente] om ‘frykt for Herren’ (Ordsp 1:7, 29; 2:5; 9:10; 19:23; Sal 19:9).» Guds navn står i alle disse versene i den hebraiske grunnteksten.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15, 16, 18, 22, 32, 40–43, 65, 66, 96, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 10:33 «det Jehova har pålagt deg å si»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios her sikter til Gud. I Apostlenes gjerninger 10:31 sier Peter at ‘Gud har husket’ de gavene Kornelius har gitt til de fattige. Han sier også: «Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.» (Apostlenes gjerninger 10:28) Kornelius selv sier at «nå er vi alle samlet framfor Gud for å høre alt». (Apostlenes gjerninger 10:33) Det at Kỵrios her sikter til Gud, underbygges dessuten av noen greske håndskrifter som bruker det greske ordet Theọs («Gud») i dette verset. Og noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker tetragrammet her. I betraktning av sammenhengen og for å unngå tvetydighet når det gjelder hvem Kỵrios sikter til i denne sammenhengen, er derfor Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om Apostlenes gjerninger 10:33: «Kyrios kan sikte til den oppstandne Kristus, men ettersom dette sies av Kornelius, som ennå ikke har hørt det kristne budskap, er det nok mer rimelig å anta at det siktes til Yahweh; se NOTER til 2:20, 36.» Noten til Apostlenes gjerninger 2:20 sier: «Kyrios blir brukt om Yahweh, som i LXX.»

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 417 om dette verset: «De som er til stede, er innstilt på å adlyde det som Herren (sikter her til Gud) vil fortelle dem gjennom Peter.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 10:33 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 18, 23, 33, 40, 43, 48, 65, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 11:21 «Jehovas hånd»

GRUNN(ER): Uttrykket «Jehovas hånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «hånd» og tetragrammet. (Man finner eksempler på dette i 2. Mosebok 9:3; 4. Mosebok 11:23; Dommerne 2:15; Rut 1:13; 1. Samuelsbok 5:6, 9; 7:13; 12:15; Esra 7:6; Job 12:9; Jesaja 19:16; 40:2; Esekiel 1:3.) Tilgjengelige greske håndskrifter til Apostlenes gjerninger bruker ordet Kỵrios (Herre) i dette verset, men bakgrunnen i De hebraiske skrifter gjør at det er gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I forbindelse med Apostlenes gjerninger 11:21 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ofte ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. (Dette er tilfellet i de versene det er henvist til ovenfor.) Dette uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios er enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Det greske uttrykket som er oversatt med «Jehovas hånd», står også i Lukas 1:66 og Apostlenes gjerninger 13:11. – Se kommentarer til Lukas 1:6, 66.

STØTTE:

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 451 om dette verset: «Dette skyldtes ‘Herrens hånd,’ der Κύριος [Kỵrios] uten den bestemte artikkelen betegner Yahweh, som Lukas holder atskilt fra Κύριος med den bestemte artikkelen i den forutgående og etterfølgende teksten.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 11:21 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • A Translator’s Handbook on the Acts of the Apostles av Barclay M. Newman og Eugene A. Nida, 1972, United Bible Societies, har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 11:21: «Herrens kraft er en oversettelse av uttrykket ‘Herrens hånd’ i Det gamle testamente og sikter sannsynligvis til Gud Faderen, ikke til Jesus. I frasen vendte om til Herren siktes det derimot til Herren Jesus.»

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 11:21 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22, 23, 28, 29, 32, 34, 41, 47, 65, 93, 95, 96, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 12:7 «Jehovas engel»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «Herres engel» (ạggelos Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Fra og med 1. Mosebok 16:7 står uttrykket «Jehovas engel» mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «engel» og tetragrammet. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sakarja 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel. Dette fragmentet er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker også tetragrammet her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen er Guds navn brukt i hovedteksten. Nedenfor står det en liste over andre bibeloversettelser som også bruker Guds navn i gjengivelsen av dette verset.

STØTTE: Se kommentarer til Matteus 1:20; Lukas 1:11; Apostlenes gjerninger 5:19; 12:11.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 28–34, 36, 41–43, 47, 61, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 100–102, 104

APOSTLENES GJERNINGER 12:11 «at Jehova virkelig har sendt sin engel»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes flere gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. For det første: Som det framgår av kommentaren til Apostlenes gjerninger 12:7, kan ordet Kỵrios i det verset med rette betraktes som en erstatning for Guds navn. Når Kỵrios forekommer her i den samme sammenhengen og i en beskrivelse av den samme hendelsen, er det derfor logisk å betrakte dette ordet som noe som tilsvarer Guds egennavn. For det andre: Frasen «har sendt sin engel» gir assosiasjoner til lignende utfrielser som er omtalt i De hebraiske skrifter. I Daniel 3:28; 6:22 sies det for eksempel at Gud «sendte sin engel» for å redde Daniel og vennene hans. (Jevnfør Salme 34:7.) For det tredje: I flere gamle, autoritative greske håndskrifter er den bestemte artikkelen ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Det gir ytterligere grunn til å betrakte Kỵrios i dette verset som en erstatning for Guds navn. I tillegg er det en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her. I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 475 om dette verset: «Κύριος [Kỵrios] (Yahweh) hadde virkelig sendt sin engel.»

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. II, s. 275), har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 12:11: «Κύριος [Kỵrios], se kritiske noter, hvis uten artikkelen ... om Gud, Jehova».

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 12:11 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 12:11 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15, 16, 18, 23, 28–34, 36, 41, 42, 47, 61, 65, 66, 88, 93, 95, 96, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 12:17 «Jehova hadde ført ham ut av fengselet»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Som det framgår av kommentaren til Apostlenes gjerninger 12:7, kan ordet Kỵrios i det verset med rette betraktes som en erstatning for Guds navn. Når Kỵrios forekommer her i den samme sammenhengen og i en beskrivelse av den samme hendelsen, er det derfor logisk å betrakte dette ordet som noe som tilsvarer Guds egennavn. Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker Guds navn her. I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen for dette verset og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 12:17 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 28–32, 41, 65, 93, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 12:23 «Jehovas engel»

GRUNN(ER): Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1. Mosebok 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios (Herre) i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen her og i andre vers kan derfor være enda en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE: Se kommentarer til Matteus 1:20 og Lukas 1:11.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 28–36, 41–43, 47, 48, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 96, 100–102, 104

APOSTLENES GJERNINGER 12:24 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): I noen gamle håndskrifter og oversettelser står det «Herrens ord», mens det i andre står «Guds ord». Det er uansett gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten her. Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. (Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 12:24 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 23, 32, 33, 37, 48, 65, 94, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:2 «de tjente Jehova»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «Herren» (toi Kyrịoi) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Det greske ordet leitourgẹo, som i dette verset er gjengitt med «tjente», må forstås i lys av den bakgrunnen dette uttrykket har i De hebraiske skrifter. Når dette ordet er brukt i Septuaginta om den tjenesten for Gud som prester og levitter utførte ved tabernaklet eller templet (2. Mosebok 28:35; 4. Mosebok 8:22; 1. Kongebok 8:11), står det ofte i passasjer der Guds navn forekommer i den hebraiske grunnteksten. I 2. Krønikebok 13:10 er de greske ordene for «tjente Herren» i Apostlenes gjerninger 13:2 brukt i Septuaginta som gjengivelse av den hebraiske frasen «gjør tjeneste for Jehova». I 2. Krønikebok 35:3 er de samme greske ordene brukt som gjengivelse av den hebraiske frasen «tjen ... Jehova». (Se også 1. Samuelsbok 2:11; 3:1; Esekiel 45:4; Joel 2:17.) Det er verdt å merke seg at når Septuaginta bruker dette uttrykket i 5. Mosebok 18:5 for å gjengi den hebraiske frasen «gjøre tjeneste i Jehovas navn», er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten i den Septuaginta-gjengivelsen man finner på et fragment fra det første århundre fvt. (Papyrus Fouad Inv. 266) I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det håndskriftmaterialet som viser hvordan dette uttrykket ble håndtert i gamle oversettelser, og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 13:2 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • Did the First Christians Worship Jesus? av James D.G. Dunn, 2010, sier om dette verset: «Er ‘Herren’ her Jesus (som så ofte i Apostlenes gjerninger)? Eller snakker Lukas om tilbedelsen av Herren Gud? Det er vanskelig å avgjøre, men slik tilfellet er med andre omtaler av ‘Herre’ = Gud i Apostlenes gjerninger, tyder innflytelsen fra bruken i Det gamle testamente på at Lukas tenkte på tilbedelsen av Gud.»

  • The Acts of the Apostles–A Commentary av Ernst Haenchen, 1971, sier om dette uttrykket: «I ‘tjente Herren’ har Lukas lånt et spesielt høytidelig uttrykk fra LXX [Septuaginta] som en allusjon, framfor alt, til bønn.» Fotnoten til denne kommentaren henviser til følgende skriftsteder: «II Krøn. 5.14, 13.10 og 35.3; ... Joel 1.13 og 2.17; Esek. 40.46, 44.16 og 45.4; Dan. 7.10».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), sier om dette uttrykket i Apostlenes gjerninger 13:2: «Også her brukes Kyrios i betydningen Israels Gud, ikke den oppstandne Kristus.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22, 23, 32, 34, 41, 43, 65, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:10 «Jehovas rette veier»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Bibelkommentatorer har bemerket at Paulus’ svar til trollmannen Bar-Jesus (gjengitt i versene 10 og 11) inneholder flere uttrykk som har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. Noen eksempler er: Den greske frasen som her er oversatt med «forvrenge ... veier», finner man i Ordspråkene 10:9 («gjør sine veier krokete») i Septuaginta. De greske ordene i uttrykket «Jehovas rette veier» står også i Septuaginta i Hosea 14:9. I det verset står Guds navn i den hebraiske grunnteksten («For Jehovas veier er rette»). Bibelkommentatorer har også bemerket at flere autoritative greske håndskrifter ikke har med den bestemte artikkelen på gresk foran ordet Kỵrios i dette verset (Apostlenes gjerninger 13:10) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen her gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I det neste verset (Apostlenes gjerninger 13:11) forekommer dessuten Kỵrios i et uttrykk i den greske teksten (bokst.: «Herres hånd») som opplagt har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, slik at Kỵrios kan betraktes som en erstatning for Guds navn. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker Guds navn her. I betraktning av sammenhengen (ordene er rettet til en jøde) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Critical and Exegetical Handbook to the Acts of the Apostles av Heinrich August Wilhelm Meyer, 1884, sier om Apostlenes gjerninger 13:10: «Κυρίου [Kyrịou, en form av Kỵrios] skal ikke oppfattes som Kristus, men som Gud, som djevelens sønn motarbeider, slik det framgår av v. 11

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 13:10 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • The NET Bible, New English Translation, 1996, føyer til denne noten til uttrykket «Herrens veier» i Apostlenes gjerninger 13:10: «Denne irettesettelsen ligner på irettesettelser fra profeter i GT [Det gamle testamente]: Jer 5:27; 1 Mos 32:11; Ordsp 10:7; Hos 14:9. ... Det avsluttende retoriske spørsmålet i v. 10 («vil du ikke slutte med ...?») viser hvor sterkt han [Elymas] står imot Guds vei.»

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 13:10: «Kyrios: Gud eller den oppstandne Kristus; sannsynligvis den førstnevnte, som i v 11».

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 13:10 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til uttrykket «Herre[n]s rette veier» i Apostlenes gjerninger 13:10: «Muligens ‘Jehova’».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22, 23, 28–34, 42, 43, 47, 65, 66, 93–96, 100–102

APOSTLENES GJERNINGER 13:11 «Jehova»

GRUNN(ER): På gresk står det ordet som er gjengitt med «Jehova», sammen med ordet for «hånd». Uttrykket «Jehovas hånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «hånd» og tetragrammet. (Noen eksempler finner man i 2. Mosebok 9:3; 4. Mosebok 11:23; Dommerne 2:15; Rut 1:13; 1. Samuelsbok 5:6, 9; 7:13; 12:15; Esra 7:6; Job 12:9; Jesaja 19:16; 40:2; Esekiel 1:3.) Tilgjengelige greske håndskrifter til Apostlenes gjerninger bruker ordet Kỵrios (Herre) i dette verset, men i betraktning av hvordan dette uttrykket er brukt i De hebraiske skrifter, er det gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I forbindelse med Apostlenes gjerninger 13:11 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ofte ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. (Slik er det i de versene det er henvist til ovenfor.) Dette uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios er enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Det greske uttrykket som kan oversettes med «Jehovas hånd», står også i Lukas 1:66 og Apostlenes gjerninger 11:21.

STØTTE:

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous Kỵrios] Their Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Apostlenes gjerninger 13:11 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 13:11 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til uttrykket «Herre[n]s hånd» i Apostlenes gjerninger 13:11: «Muligens ‘Jehova’».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22–24, 28–34, 36, 42, 43, 47, 65, 66, 93–96, 100–102, 104

APOSTLENES GJERNINGER 13:12 «Jehovas lære»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herrens lære» (tei didakhei tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. I de to foregående versene forekommer Kỵrios to ganger. I begge tilfellene brukes dette ordet om Gud og kan betraktes som en erstatning for Guds navn. (Se kommentarer til Apostlenes gjerninger 13:10, 11.) Uttrykket «Jehovas lære» er synonymt med «Guds ord», som er brukt i Apostlenes gjerninger 13:5. I det verset står det at da Paulus og hans reisefeller kom til Kypros, «begynte de å forkynne Guds ord i jødenes synagoger». Som følge av det var prokonsulen Sergius Paulus «ivrig etter å høre Guds ord». (Apostlenes gjerninger 13:7) Det er derfor naturlig å trekke den slutning at når Sergius Paulus hadde vært vitne til det Paulus sa og gjorde, ble han forbløffet over det han lærte om Jehova Gud. Den læren som kom fra Jehova, gjorde dypt inntrykk på ham. Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker Guds navn her. I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen for dette uttrykket og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 13:12 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • Holy Bible From the Ancient Eastern Text–George M. Lamsa’s Translation From the Aramaic of the Peshitta har «HERREN» med store bokstaver i dette verset og sier i en fotnote: «Apg. 13:10, 11, 12, 49 – den syriske og arameiske formen av Guds navn, ‘Mar-Yah’ eller ‘Mor-Yah’, betyr bokstavelig ‘Herre Yah’, som i ‘Yahweh’, ‘YHWH’.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 29–31, 41, 43, 93, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:44 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): Mange tidlige greske håndskrifter sier «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou) her. Noen håndskrifter sier «Guds ord» (ton lọgon tou Theou). Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Apostlenes gjerninger bruker også et synonymt uttrykk, «Guds ord», for eksempel i Apostlenes gjerninger 13:46, noe som underbygger den konklusjonen at Kỵrios her i vers 44 sikter til Gud. (Uttrykket forekommer også i Apostlenes gjerninger 4:31; 6:2, 7; 8:14; 11:1; 13:5, 7; 17:13; 18:11.) Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. Men uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». (Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 13:44 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 22, 32, 33, 37, 48, 65, 94, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:47 «Jehova har gitt oss denne befalingen»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter sier «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Det etterfølgende sitatet i dette verset er hentet fra Jesaja 49:6, der sammenhengen i den hebraiske grunnteksten tydelig viser at det er Jehova som snakker. (Jesaja 49:5; jevnfør Jesaja 42:6.) Oppfyllelsen av profetien gjelder det arbeidet som Jehovas Tjener, Jesus Kristus, og hans disipler skulle utføre. (Jesaja 42:1; se studienote til Lukas 2:32.) I dette verset må derfor Kỵrios sikte til Gud. I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt for å unngå tvetydighet.

STØTTE:

  • The Interpretation of the Acts of the Apostles av R.C.H. Lenski, 1934, sier på side 551 om dette verset: «De må først ordne opp i forholdet til den store ʽEbed Yahweh, Jehovas Tjener, som selv fortalte hva Jehova erklærte overfor ham ... Og nå fortsetter Jesu budbringere å utføre dette oppdraget i samsvar med Jehovas vilje.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 13:47 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Acts of the Apostles Explained (tredje utgave) av Joseph Addison Alexander, 1872, sier om dette verset: «Herren kan i samsvar med bruken i Det nye testamente oppfattes som Herren Jesus Kristus ... Men ettersom de etterfølgende ordene er rettet til Messias, kan Herren betraktes som den vanlige oversettelsen av Jehova

  • Commentary on the Book of the Acts av F.F. Bruce, 1954, side 283, sier om dette verset og sitatet fra Jesaja 49:6: «Det er verdt å merke seg at i sammenhengen rundt denne profetien (den andre Tjenersang) blir Israels nasjon først tiltalt som Jehovas tjener ... Men Israel som et hele var en ulydig tjener, og profetien fikk sin særlige oppfyllelse på Messias.»

  • Complete Jewish Bible av David H. Stern, 1998, bruker ordet «ADONAI» skrevet med store bokstaver i dette verset. I forordet til denne bibelen forklarer oversetteren: «Ordet ‘ADONAI’ er brukt ... alle de stedene der jeg, oversetteren, mener at ‘kurios’ er den greske gjengivelsen av tetragrammet.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 22, 23, 32, 35, 41, 43, 65, 68, 94, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:48 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou) her, mens andre håndskrifter sier «Guds ord» (ton lọgon tou Theou). Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Jehova Gud som blir omtalt som «Herren». I verset foran blir Kỵrios brukt om ham som ga den profetiske befalingen som er nedskrevet i Jesaja 49:6, nemlig Jehova. (Se kommentar til Apostlenes gjerninger 13:47.) Som det blir vist i kommentaren til Apostlenes gjerninger 13:44, finnes det flere faktorer som støtter bruken av Guds navn i uttrykket «Jehovas ord». Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 13:48 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–17, 22, 23, 32, 33, 37, 41, 42, 65, 66, 94, 96, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 13:49 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herrens ord» (ho lọgos tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten, som det blir vist i kommentarene til Apostlenes gjerninger 13:44, 48. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 13:49 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • Holy Bible From the Ancient Eastern Text–George M. Lamsa’s Translation From the Aramaic of the Peshitta har «HERREN» med store bokstaver i dette verset og sier i en fotnote: «Apg. 13:10, 11, 12, 49 – den syriske og arameiske formen av Guds navn, ‘Mar-Yah’ eller ‘Mor-Yah’, betyr bokstavelig ‘Herre Yah’, som i ‘Yahweh’, ‘YHWH’.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 22, 23, 28–32, 41, 65, 66, 93–95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 14:3 «Jehova ga dem kraft til å forkynne med frimodighet»

GRUNN(ER): Bokstavelig: «de forkynte med frimodighet på Herren». Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som «Herren.» I Apostlenes gjerninger knyttes uttrykket «ufortjent godhet» ofte til Gud (Apostlenes gjerninger 11:23; 13:43; 14:26; 20:24), og Apostlenes gjerninger 20:32 nevner «Gud og budskapet om hans ufortjente godhet». Apostlenes gjerninger 15:12 sier dessuten at det var Gud som sto bak «de miraklene og underne» som var blitt gjort. (Se også Apostlenes gjerninger 2:19; 19:11.) Ut fra sammenhengen i Apostlenes gjerninger 14:3 forstår man det slik at preposisjonen epị («på») betegner årsaken til, eller grunnlaget for, at disiplene forkynte frimodig. Resten av dette verset viser at Gud bekreftet, eller ga vitnesbyrd om, at det de forkynte, virkelig var hans ord, og at han godkjente og støttet deres forkynnelse. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 4:29–31.) Det greske uttrykket for «på Herren» brukes også i Septuaginta som gjengivelse av uttrykk der tetragrammet forekommer i den hebraiske grunnteksten. (Salme 31:6 [30:7, LXX]; Jeremia 17:7) I tråd med dette mener noen at uttrykket også overbringer tanken om å forkynne «i tillit til Jehova». I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen for ordet Kỵrios er Guds ord brukt i hovedteksten i dette verset.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 23, 29–31, 41, 93–95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 14:23 «de overga dem til Jehova»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «til Herren» (toi Kyrịoi), men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios (Herre) sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som «Herren.» I Apostlenes gjerninger 14:26 brukes det på gresk et lignende uttrykk: «bedt Gud om å vise ... ufortjent godhet» (bokst.: «overgitt til Guds ufortjente godhet»). Det greske verbet som brukes her (Apostlenes gjerninger 14:23), brukes også i Apostlenes gjerninger 20:32 i setningen «nå vet jeg at Gud ... vil beskytte dere» (bokst.: «nå overgir jeg dere til Gud»). En ordbok forklarer denne setningen slik: å «overgi noen til en annens omsorg eller beskyttelse ... Om Guds beskyttelse ... Apg 14:23; jf. 20:32». Det samme verbet brukes også i Lukas 23:46 i gjengivelsen av Jesu ord: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Dette er et sitat fra Salme 31:5, der Septuaginta (30:6, LXX) bruker det samme greske ordet for «overgir», og der Guds navn forekommer i den umiddelbare sammenhengen i den hebraiske grunnteksten. Tanken om å overgi seg til Jehova blir uttrykt flere ganger i De hebraiske skrifter. (Salme 22:8 [bokst.: «Han har overgitt seg til Jehova»]; 37:5; Ordspråkene 16:3) I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i denne beretningen. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15, 16, 41, 65, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 15:17a «for at de menneskene som er igjen, oppriktig kan søke Jehova»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herren» (ton Kỵrion) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Ifølge Apostlenes gjerninger 15:14 sier Jakob at Simeon hadde fortalt «hvordan Gud ... vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene», og i vers 19 omtaler Jakob «nasjonene som vender seg til Gud». Jakob siterer her fra Amos 9:11, 12, og i den hebraiske grunnteksten forekommer Guds navn én gang i uttrykket «sier Jehova». I betraktningen av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og bruken av ordet Kỵrios i Septuaginta er det også gode grunner til å bruke Guds navn som gjengivelse av den første forekomsten av Kỵrios i dette verset, selv om det ikke er noe som direkte tilsvarer dette i den hebraiske teksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 15:17a som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • Critical and Exegetical Handbook to the Acts of the Apostles av Heinrich August Wilhelm Meyer, 1884, har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 15:14–17: «Amos forutsier [at] ... fremmede nasjoner skal slutte seg til det [det davidiske teokratiet] og bli omvendt til tilbedelsen av Jehova. ... Jehova hadde trukket seg tilbake fra sitt folk, men nå lover han gjennom profeten: Jeg skal vende tilbake og gjenoppbygge Davids tabernakel, som er falt ned fordi det er blitt forlatt.»

  • The Jerome Biblical Commentary, redigert av Raymond E. Brown, Joseph A. Fitzmyer og Roland E. Murphy, 1968, sier om Apostlenes gjerninger 15:17: «Dette uttrykket fra GT [Det gamle testamente] (se 2 Krøn 6:35; 7:14) betegner en innvielse til Yahweh. Amos omtalte altså nasjoner som tilhørte Gud.»

  • The New King James Version, først trykt i 1979, har «HERREN» med store bokstaver to ganger i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 15:17. Forordet til denne utgaven forklarer: «Guds paktsnavn ble vanligvis oversatt fra hebraisk som ‘HERREN’ (med store bokstaver som vist) i Det gamle testamente i King James. Denne tradisjonen er opprettholdt. I denne utgaven er derfor navnet skrevet med store bokstaver hver gang paktsnavnet er sitert i Det nye testamente fra en passasje i Det gamle testamente.»

  • NLT Study Bible (andre utgave), 2008, har «HERREN» med store bokstaver to ganger i hovedteksten til Apostlenes gjerninger 15:17. I «Innledning til New Living Translation» finner man denne forklaringen: «Det greske ordet kurios er gjennomgående oversatt med ‘Herren’, bortsett fra at det er oversatt med ‘HERREN’ hver gang teksten i Det nye testamente helt tydelig siterer fra Det gamle testamente og det i teksten der står med store bokstaver.» For å forklare bakgrunnen for dette sier innledningen også: «Vi har generelt sett gjengitt tetragrammet (YHWH) med ‘HERREN’ ved å bruke en form for store bokstaver som er vanlig i engelske oversettelser.»

ANDRE OVERSETTELSER: J11, 12, 14–18, 22, 23, 28–31, 34, 35, 38, 41–43, 47, 59, 61, 65, 66, 88, 90, 93, 94, 96, 100–102, 104, 105

APOSTLENES GJERNINGER 15:35 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Apostlenes gjerninger bruker også et synonymt uttrykk, «Guds ord», noe som underbygger den konklusjonen at Kỵrios i Apostlenes gjerninger 15:35 sikter til Gud. (Apostlenes gjerninger 4:31; 6:2, 7; 8:14; 11:1; 13:5, 7, 46; 17:13; 18:11) Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. Men uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». (Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. Den syriske oversettelsen Peshitta bruker uttrykket «Guds ord». I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 15:35 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • The New Testament in Basic English, 1946, sier «Guds ord».

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 18, 22, 23, 31, 32, 41, 65, 66, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 15:36 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou) her, men som det blir vist i kommentaren til Apostlenes gjerninger 15:35, er det gode grunner til å bruke Guds navn i uttrykket «Jehovas ord». Sammenhengen i dette verset viser at det er Jehova som er Kilden til ordet. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. Den syriske oversettelsen Peshitta bruker uttrykket «Guds ord».

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 15:36 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • The New Testament in Basic English, 1946, sier «Guds ord».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 22, 23, 32, 41, 65, 66, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 15:40 «bedt Jehova om å vise ... ufortjent godhet»

GRUNN(ER): I mange greske håndskrifter står det «Herren» (tou Kyrịou), mens det i andre står «Gud». Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios (Herre) sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som «Herren.» I Apostlenes gjerninger knyttes uttrykket «ufortjent godhet» som oftest til Gud. (Apostlenes gjerninger 11:23; 13:43; 20:24) I Apostlenes gjerninger 14:26 finner man den lignende formuleringen «bedt Gud om å vise ... ufortjent godhet». Noen gamle håndskrifter og oversettelser til andre språk bruker dessuten «Gud» (Theọs) her i stedet for «Herre» (Kỵrios), noe som underbygger den konklusjonen at det var Gud som ble bedt om å vise «ufortjent godhet». En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker også Guds navn her. I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 15:40 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Orthodox Jewish Bible, 2011, bruker «Hashem» som gjengivelse av Guds navn i Apostlenes gjerninger 15:40. Ordet «Hashem» kommer fra det hebraiske uttrykket hasjSjẹm, som betyr «Navnet», og som jødene ofte brukte som erstatning for JHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 18, 22, 32, 48, 65, 94, 95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 16:14 «Jehova åpnet hjertet hennes helt»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Jehova Gud som blir omtalt som «Herren». Lydia blir omtalt som en kvinne «som tilba Gud», et uttrykk som tyder på at hun var jødisk proselytt. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 13:43.) På sabbaten var hun og andre kvinner samlet på et bønnested ved en elv utenfor Filippi. (Apostlenes gjerninger 16:13) Hun kan ha blitt kjent med tilbedelsen av Jehova i hjembyen sin, Tyatira, som hadde en stor jødisk befolkning og et jødisk møtested. I betraktning av sammenhengen, Lydias bakgrunn og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker tetragrammet her.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 16:14 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Orthodox Jewish Bible 2011, bruker «Hashem» som gjengivelse av Guds navn i Apostlenes gjerninger 16:14. Ordet «Hashem» kommer fra det hebraiske uttrykket hasjSjẹm, som betyr «Navnet», og som jødene ofte brukte som erstatning for JHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 23, 32, 33, 48, 65, 94, 95, 100, 101, 105

APOSTLENES GJERNINGER 16:15 «trofast mot Jehova»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter bruker uttrykket «mot Herren» (toi Kyrịoi) her, mens noen få håndskrifter sier «mot Gud». Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Jehova Gud som blir omtalt som «Herren». Som det blir vist i kommentaren til Apostlenes gjerninger 16:14, innebærer Lydias bakgrunn som proselytt at det er rimelig å trekke den slutning at det var Jehova hun hadde i tankene. Hun hadde nettopp hørt Paulus forkynne om Jesus Kristus, men hun hadde ennå ikke vist at hun var trofast mot Jesus. Det virker derfor logisk at hun siktet til sin trofasthet mot den Gud som hun allerede tilba, Jehova. I betraktning av sammenhengen, Lydias bakgrunn og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 16:15 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Orthodox Jewish Bible, 2011, bruker «Hashem» som gjengivelse av Guds navn i Apostlenes gjerninger 16:15. Ordet «Hashem» kommer fra det hebraiske uttrykket hasjSjẹm, som betyr «Navnet», og som jødene ofte brukte som erstatning for JHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 32, 41, 65, 94, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 16:32 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): De fleste gamle håndskrifter sier «Herrens ord» (ton lọgon tou Kyrịou). I De kristne greske skrifter kan Kỵrios (Herre) sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Selv om Jesus blir omtalt i det forrige verset som «Herren Jesus» (ton Kỵrion Iesoun), er det gode grunner til å bruke Guds navn i dette verset. Noen få greske håndskrifter sier «Guds ord» (ton lọgon tou Theou). I Apostlenes gjerninger brukes uttrykkene «Herrens ord» og «Guds ord» synonymt, noe som underbygger den konklusjonen at Kỵrios her i Apostlenes gjerninger 16:32 sikter til Gud. (Apostlenes gjerninger 4:31; 6:2, 7; 8:14; 11:1; 13:5, 7, 46; 17:13; 18:11) Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». (Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 16:32 som et vers der Kỵrios muligens blir «brukt om Yahweh».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 22, 23, 28–30, 32, 41, 65, 66, 93–95, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 18:21 «hvis Jehova vil»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter sier bokstavelig «hvis Gud vil», og dette uttrykket er også blitt oversatt med «hvis det er Guds vilje». I slike uttrykk i De kristne greske skrifter forekommer både ordet Kỵrios (Herre) og ordet Theọs (Gud). (Apostlenes gjerninger 21:14; 1. Korinter 4:19; 16:7; Hebreerne 6:3; Jakob 4:15) I Septuaginta blir det greske verbet som her er gjengitt med «vil», og det greske substantivet for «vilje» ofte brukt for å gjengi passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker tetragrammet her. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og de lignende uttrykkene som forekommer i De kristne greske skrifter, kan Guds navn med rette brukes her. – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 21:14.

STØTTE:

  • A Handbook on the Letter From James av I-Jin Loh og Howard A. Hatton, utgitt av United Bible Societies, 1997, har denne kommentaren til uttrykket «hvis Herren vil» i Jakob 4:15: «Hvis Herren vil ... er ikke bare en tilfeldig formulering, men en overbevisning om og en erkjennelse av at Gud har det avgjørende ordet i alle saker, og at framtiden ligger i Guds hender ... Herren sikter her ikke til Jesus, som i 2.1, men til Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J17, 32, 33, 37, 48, 65, 94, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 18:25 «Jehovas vei»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter sier «Herrens vei» (ten hodọn tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som «Herren». I Apostlenes gjerninger 18:26 blir uttrykket «Guds vei» brukt som synonym. Som Apostlenes gjerninger viser, innebærer den kristne levemåte at det viktigste i livet er tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova, og troen på hans Sønn, Jesus Kristus, og denne levemåten omtales som «Veien». (Apostlenes gjerninger 19:9, 23; 22:4; 24:22; se studienote til Apostlenes gjerninger 9:2.) I tillegg forekommer det uttrykket som er gjengitt med «Jehovas vei» (men uten den bestemte artikkelen på gresk), fire ganger i evangelieberetningene, der det er en del av et sitat fra Jesaja 40:3. (Se studienoter til Matteus 3:3; Mark 1:3; Lukas 3:4; John 1:23.) I Jesaja 40:3 bruker den hebraiske grunnteksten tetragrammet. Uttrykket «Jehovas vei» forekommer også i Dommerne 2:22 og Jeremia 5:4, 5. Det er dessuten en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som her bruker Guds navn eller noe som tilsvarer tetragrammet, og som sier «Jehovas vei». I betraktning av sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 18:25 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • Holy Bible From the Ancient Eastern Text–George M. Lamsa’s Translation From the Aramaic of the Peshitta har «HERREN» med store bokstaver i dette verset og sier i en fotnote: «Den syriske og arameiske formen av Guds navn, ‘Mar-Yah’ eller ‘Mor-Yah’, betyr bokstavelig ‘Herre Yah’, som i ‘Yahweh’, ‘YHWH’.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15, 16, 24, 29, 30, 32, 41, 42, 48, 65, 93, 94, 96, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 19:20 «Jehovas ord»

GRUNN(ER): I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Apostlenes gjerninger bruker også et synonymt uttrykk, «Guds ord», noe som underbygger den konklusjonen at Kỵrios i Apostlenes gjerninger 19:20 sikter til Gud. (Apostlenes gjerninger 4:31; 6:2, 7; 8:14; 11:1; 13:5, 7, 46; 17:13; 18:11) Begge uttrykkene har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der uttrykket «Jehovas ord», en kombinasjon av det hebraiske ordet for «ord» og tetragrammet, forekommer langt oftere enn uttrykket «Guds ord». (Uttrykket «Jehovas ord» står i omkring 200 vers. Man finner eksempler på dette i 2. Samuelsbok 12:9; 24:11; 2. Kongebok 7:1; 20:16; Jesaja 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jeremia 1:4; 2:4; Esekiel 1:3; 6:1; Hosea 1:1; Sakarja 9:1.) Når dette uttrykket forekommer i Sakarja 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, etterfølges det greske ordet lọgos av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er også en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her. Den latinske oversettelsen Vulgata og den syriske oversettelsen Peshitta sier «Guds ord». I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter, det ovennevnte håndskriftmaterialet og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329), fører opp Apostlenes gjerninger 19:20 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • The Orthodox Jewish Bible, 2011, bruker «Hashem» som gjengivelse av Guds navn i Apostlenes gjerninger 19:20. Ordet «Hashem» kommer fra det hebraiske uttrykket hasjSjẹm, som betyr «Navnet», og som jødene ofte brukte som erstatning for JHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 15–18, 23, 31, 32, 41, 48, 65, 94–96, 100, 101

APOSTLENES GJERNINGER 21:14 La Jehovas vilje skje»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herrens vilje,» men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios (Herre) sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Når det greske ordet for «vilje» (thẹlema) er brukt i De kristne greske skrifter, er det som oftest knyttet til Guds vilje. (Matteus 7:21; 12:50; Markus 3:35; Romerne 12:2; 1. Korinter 1:1; Hebreerne 10:36; 1. Peter 2:15; 4:2; 1. Johannes 2:17) Det er derfor logisk å trekke den slutning at Kỵrios i dette uttrykket sikter til Gud. I Septuaginta blir det greske ordet thẹlema ofte brukt som en oversettelse av hebraiske uttrykk som dreier seg om Guds vilje, eller om ting Gud gleder seg over, og ordet forekommer i passasjer der Guds navn står. (Salme 40:8, 9 [39:9, 10, LXX]; 103:21 [102:21, LXX]; 143:9–11 [142:9–11, LXX]; Jesaja 44:24, 28; Jeremia 9:24 [9:23, LXX]; Malaki 1:10) I betraktning av hvordan det greske ordet for «vilje» brukes i Bibelen, bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske skrifter og bakgrunnen for og det tvetydige ved ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk som bruker Guds navn her.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1998 (bd. 31), har denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 21:14: «I dette tilfellet refererer Kyrios til Gud Faderen.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Apostlenes gjerninger 21:14 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The New Testament in Basic English, 1946, sier: «La Guds hensikt bli gjennomført.»

  • The Orthodox Jewish Bible, 2011, bruker «Hashem» som gjengivelse av Guds navn i Apostlenes gjerninger 21:14. Ordet «Hashem» kommer fra det hebraiske uttrykket hasjSjẹm, som betyr «Navnet», og som jødene ofte brukte som erstatning for JHWH.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 17, 18, 23, 32, 43, 65, 94–96, 100, 101