Salmene 69:1–36

Til dirigenten, på «Liljene». Av David. 69  Redd meg, Gud, for vannet truer mitt liv!*+   Jeg har sunket ned i dyp gjørme, der det ikke er noen fast grunn.+ Jeg har kommet ut på dypt vann,og en sterk strøm har skylt meg bort.+   Jeg er utmattet av å rope,+stemmen er blitt hes. Mine øyne er blitt slitne mens jeg har ventet på min Gud.+   De som hater meg uten grunn,+er flere enn hårene på mitt hode. De som vil ta livet av meg,mine forræderske fiender,* er blitt mange. Jeg ble tvunget til å gi fra meg noe jeg ikke hadde stjålet.   Gud, du er klar over min dumhet,og min skyld er ikke skjult for deg.   Ikke la dem som håper på deg, bli til skamme på grunn av meg,du Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova. Ikke la dem som søker deg, bli ydmyket på grunn av meg,du Israels Gud.   Jeg blir hånt på grunn av deg,+jeg er blitt fullstendig ydmyket.*+   Jeg er blitt som en fremmed for mine brødre,som en utlending for min mors sønner.+   Brennende iver for ditt hus har oppslukt* meg,+og de hånlige uttalelsene fra dem som håner deg, har også rammet meg.+ 10  Da jeg ydmyket meg og fastet,*ble jeg hånt. 11  Da jeg kledde meg i sørgeklær,*gjorde de narr av meg.* 12  De som sitter i byporten, snakker om meg,og de som drikker seg fulle, synger om meg. 13  Men la min bønn nå fram til deg, Jehova,i en tid da du viser velvilje.*+ Vis meg din store lojale kjærlighet, Gud,og svar meg med din sikre frelse.+ 14  Redd meg opp fra gjørmen. Ikke la meg synke ned. Redd meg fra dem som hater meg,og fra det dype vannet.+ 15  Ikke la det fossende flomvannet skylle meg bort,+ikke la dypet oppsluke megeller brønnen* lukke sin munn over meg.+ 16  Svar meg, Jehova, for din lojale kjærlighet er god.+ Vend deg til meg i din store barmhjertighet,+ 17  og skjul ikke ditt ansikt for din tjener.+ Skynd deg og svar meg, for jeg er i nød.+ 18  Kom til meg og redd meg,*løskjøp meg fra mine fiender. 19  Du vet hvordan jeg blir hånt, vanæret og ydmyket.+ Du ser alle mine fiender. 20  Deres hån har knust mitt hjerte, og skaden kan ikke leges.* Jeg håpet på medfølelse, men fikk ingen.+ Jeg håpet at noen ville trøste meg, men fant ingen som gjorde det.+ 21  De ga meg gift* som mat,+og da jeg var tørst, ga de meg eddik å drikke.+ 22  La deres bord bli en felle for dem,og deres velstand en snare.+ 23  La øynene deres bli formørket, så de ikke kan se,og la hoftene deres alltid skjelve. 24  Øs ut din harme over dem,måtte din brennende vrede innhente dem.+ 25  La deres leir* bli øde,la ingen bo i deres telt.+ 26  For de forfølger den som du har slått,og de forteller stadig om smertene til dem som du har såret. 27  Legg mer skyld til den skylden de har,og måtte de ikke få del i din rettferdighet. 28  La dem bli strøket ut av de levendes bok,*+og måtte de ikke bli skrevet inn blant de rettferdige.+ 29  Men jeg er i nød og har det vondt.+ Beskytt meg, Gud, med din makt til å frelse. 30  Jeg vil lovprise Guds navn med sang,jeg vil opphøye ham med takk. 31  Det vil glede Jehova mer enn en okse gitt som offer,mer enn en ung okse med horn og klover.+ 32  De ydmyke skal se det og glede seg. Dere som søker Gud, måtte deres hjerte få nytt mot. 33  For Jehova hører på de fattige,+og han vil ikke ignorere sitt folk når de er fanger.+ 34  La himmelen og jorden lovprise ham,+havene og alt som beveger seg i dem. 35  For Gud skal frelse Sion+og gjenoppbygge Judas byer,og de skal bo der og eie landet. 36  Hans tjeneres etterkommere skal arve det,+og de som elsker hans navn,+ skal bo der.

Fotnoter

El.: «har kommet til min sjel».
El.: «de som uten årsak er mine fiender».
Bokst.: «ydmykelse dekker mitt ansikt».
El.: «fortært».
El. muligens: «Da jeg gråt og fastet».
Bokst.: «sekkelerret».
Bokst.: «ble jeg et ordspråk for dem».
El.: «en tid da det er mulig å bli godkjent av deg».
El.: «den dype gropen».
El.: «Kom nær til min sjel og krev den tilbake».
El.: «og jeg har nesten gitt opp håpet».
El.: «en giftplante».
El.: «inngjerdede leir».
El.: «livets bok».

Studienoter

Multimedia