Salmene 40:1–17

Til dirigenten. Av David. En sang. 40  Jeg håpet inderlig* på Jehova,og han vendte sitt øre til meg* og hørte mitt rop om hjelp.+   Han dro meg opp fra en dyp grop med brusende vann,fra søle og gjørme. Og han satte mine føtter på en klippe,han ga meg et sikkert fotfeste.   Så la han en ny sang i min munn,+en lovsang til vår Gud. Mange skal se på i ærefryktog sette sin lit til Jehova.   Lykkelig er den som stoler på Jehova,og som ikke vender seg til de trassige eller de falske.*   Du har virkelig gjort mange fantastiske ting,Jehova, min Gud,og dine tanker til beste for oss er mange.+ Ingen kan sammenlignes med deg.+ Hvis jeg skulle prøve å fortelle om alt sammen,ville det være mer enn jeg kunne regne opp!+   Slaktoffer og offergave ønsket du ikke,*+men du åpnet mine ører så jeg kunne høre.+ Du ba ikke om brennofre og syndofre.+   Da sa jeg: «Se, jeg har kommet. I bokrullen står det skrevet om meg.+   Å gjøre din vilje, min Gud, er min store glede,*+og din lov er dypt i mitt indre.+   Jeg forkynner det gode budskap om rettferdighet i den store menighet.+ Jeg holder ikke mine lepper lukket.+ Jehova, du vet det. 10  Din rettferdighet holder jeg ikke skjult i mitt hjerte. Jeg forkynner om din trofasthet og din frelse. Jeg skjuler ikke din lojale kjærlighet og din sannhet i den store menighet.»+ 11  Jehova, vis meg alltid din barmhjertighet. La din lojale kjærlighet og din sannhet alltid beskytte meg.+ 12  Jeg er omgitt av flere ulykker enn jeg kan telle.+ Jeg er så overveldet av mine mange synder at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.+ De er flere enn hårene på mitt hode,og jeg har mistet motet. 13  Vær så snill, Jehova: Redd meg!+ Jehova, skynd deg og hjelp meg.+ 14  Måtte alle som vil ta livet av meg,bli til skamme og bli vanæret. Måtte de som gleder seg over min ulykke,trekke seg tilbake i ydmykelse. 15  Måtte de som sier til meg: «Ha, ha!»,bli forskrekket på grunn av den skammen som vil ramme dem. 16  Men la dem som søker deg,+juble og glede seg på grunn av deg.+ La dem som elsker den frelse du gir, alltid si: «Måtte Jehova bli opphøyd.»+ 17  Men jeg er hjelpeløs og fattig. Måtte Jehova være oppmerksom på meg. Du er min hjelper og befrier.+ Min Gud, ikke vent for lenge.+

Fotnoter

El.: «ventet tålmodig».
El.: «han bøyde seg ned og lyttet til meg».
El.: «de som lyver».
El.: «gledet du deg ikke over».
El.: «mitt sterke ønske».

Studienoter

Multimedia