Salmene 22:1–31

Til dirigenten, på «Daggryets hjort».* En sang av David. 22  Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?+ Hvorfor er du langt borte, hvorfor redder du meg ikke? Hvorfor hører du ikke mine fortvilte rop?+   Min Gud, jeg roper hele dagen, men du svarer ikke,+og om natten er jeg ikke taus.   Men du er hellig,+omgitt av lovprisning fra Israel.*   Våre forfedre satte sin lit til deg.+ De stolte på deg, og du reddet dem gang på gang.+   De ropte til deg og ble reddet,de stolte på deg og ble ikke skuffet.*+   Men jeg er en mark og ikke en mann,hånt av mennesker og sett ned på av folket.+   Alle som ser meg, gjør narr av meg.+ De rister på hodet og sier hånlig:+   «Han har satt sin lit til Jehova. La Ham redde ham! La Ham frelse ham, for Han er jo så glad i ham!»+   Det var du som hjalp meg ut av mors liv,+du lot meg få ligge trygt ved min mors bryst. 10  Du har hatt omsorg for meg* fra jeg ble født,helt fra jeg lå i min mors mage, har du vært min Gud. 11  Hold deg ikke langt borte fra meg, for prøvelsen er nær,+og jeg har ingen annen hjelper.+ 12  Mange unge okser flokker seg rundt meg,+jeg er omringet av Basjans sterke okser.+ 13  De åpner gapet mot meg+lik en brølende løve som river byttet i stykker.+ 14  Min kraft renner ut som vann,alle mine knokler er ute av ledd. Mitt hjerte er blitt som voks,+det smelter dypt inne i meg.+ 15  Min styrke har tørket ut og er blitt som et potteskår,+min tunge klistrer seg til ganen.+ Du legger meg ned i dødens støv.+ 16  For hunder flokker seg rundt meg,+de omringer meg som en flokk av forbrytere,+som en løve angriper de mine hender og føtter.+ 17  Jeg kan telle alle mine knokler.+ De* står og stirrer på meg. 18  De deler klærne mine mellom seg,og de kaster lodd om dem.+ 19  Men du, Jehova, hold deg ikke langt borte.+ Du er min styrke, skynd deg og hjelp meg.+ 20  Redd meg fra sverdet,mitt dyrebare liv* fra hundenes angrep.*+ 21  Redd meg fra løvens gap+ og fra villoksenes horn,svar meg og redd meg. 22  Jeg vil forkynne om ditt navn for mine brødre,+midt i menigheten vil jeg lovprise deg.+ 23  Dere som frykter Jehova, lovpris ham! Alle dere etterkommere av Jakob, gi ham ære!+ Vis ærefrykt for ham, alle dere etterkommere av Israel. 24  For han har ikke ignorert den undertryktes lidelser eller vendt seg bort i avsky,+han har ikke skjult sitt ansikt for ham.+ Han har hørt hans rop om hjelp.+ 25  Jeg vil lovprise deg i den store menighet.+ Jeg vil holde mine løfter foran dem som frykter ham. 26  De ydmyke skal spise og bli mette,+de som søker Jehova, skal lovprise ham.+ Måtte dere glede dere over livet* for evig. 27  Folk fra alle jordens ender skal huske Jehova og vende seg til ham. Alle nasjonenes slekter skal bøye seg ned for deg.+ 28  For kongemakten tilhører Jehova,+han hersker over nasjonene. 29  Alle de velstående* på jorden skal spise, og de skal bøye seg. Alle som skal gå ned til støvet, skal falle på kne for ham. Ingen av dem kan holde seg selv i live.* 30  Deres etterkommere* skal tjene ham,neste generasjon skal få høre om Jehova. 31  De skal komme og forkynne om hans rettferdighet. De skal fortelle dem som blir født, om det han har gjort.

Fotnoter

Muligens en melodi eller en musikkstil.
El.: «troner blant (over) Israels lovprisning».
El.: «ble ikke til skamme».
Bokst.: «Jeg har vært kastet på deg».
Sikter tydeligvis til fiendene.
Bokst.: «min eneste». Refererer til hans sjel, dvs. liv.
Bokst.: «hånd».
Bokst.: «Måtte deres hjerte leve».
Bokst.: «fete».
El.: «kan bevare sin sjel».
Bokst.: «Et avkom».

Studienoter

Multimedia