Salmene 141:1–10

En sang av David. 141  Jehova, jeg roper til deg.+ Skynd deg og hjelp meg.+ Lytt når jeg roper til deg.+   Måtte min bønn være som røkelse+ som er gjort i stand til deg,+mine løftede hender som kveldens kornoffer.+   Sett en vakt for min munn, Jehova,sett en vokter for mine leppers dør.+   La ikke mitt hjerte bli bøyd til å gjøre noe som er galt,+til å være med på noe avskyelig sammen med de onde. Måtte jeg aldri nyte noe av deres utsøkte mat.   Skulle den rettferdige slå meg, ville det være av lojal kjærlighet,+og skulle han irettesette meg, ville det være som olje på mitt hode.+ Det ville jeg ikke avvise.+ Jeg vil fortsette å be hvis han blir rammet av ulykke.   Selv om folkets dommere blir kastet ned fra klippen,kommer folket til å lytte til mine ord, for de er gode.   Som når man pløyer og bryter opp jorden,er våre knokler blitt spredt rundt kanten av graven.*   Men jeg har blikket rettet mot deg, Suverene Herre, Jehova.+ Jeg har søkt tilflukt hos deg. Ikke ta mitt liv.*   Beskytt meg mot den fellen de har lagt for meg,mot de ondes snarer. 10  Alle de onde skal falle i sine egne nett,+mens jeg går trygt forbi.

Fotnoter

El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «utøs min sjel».

Studienoter

Multimedia