Salmene 137:1–9

137  Ved Babylons elver+ satt vi. Vi gråt når vi tenkte på Sion.+   På poppeltrærne i Babylon*hengte vi våre harper.+   For de som holdt oss fanget, ba oss synge en sang,+de som hånte oss, ville underholdes: «Syng en av Sions sanger for oss.»   Hvordan kan vi synge Jehovas sangpå fremmed jord?   Hvis jeg skulle glemme deg, Jerusalem,så la min høyre hånd glemme det den har lært.*+   La min tunge klistre seg til ganenhvis jeg ikke husker deg,hvis jeg ikke setter Jerusalem høyereenn alt annet som gir meg glede.+   Husk, Jehova,det edomittene sa den dagen Jerusalem falt: «Riv byen ned! Riv den ned helt til grunnen!»+   Babylons datter, du som snart skal ødelegges,+lykkelig er den som gjengjelder degved å gi deg samme behandling som du har gitt oss.+   Lykkelig er den som griper dine barnog knuser dem mot klippene.+

Fotnoter

Bokst.: «henne».
El. muligens: «bli lam».

Studienoter

Multimedia