Salmene 109:1–31

Til dirigenten. Av David. En sang. 109  Min Gud, som jeg lovpriser,+ ikke vær taus.   For de onde og de svikefulle åpner munnen mot meg. De snakker om meg med løgn på tungen.+   De omringer meg med hatefulle ordog angriper meg uten grunn.+   De besvarer min kjærlighet ved å motarbeide meg,+men jeg fortsetter å be.   De gjengjelder godt med ondt+og min kjærlighet med hat.+   Sett en ond mann over min fiende,*og måtte en motstander* stå ved hans høyre side.   Måtte han bli funnet skyldig når han blir dømt,*og måtte hans bønn bli regnet som en synd.+   La hans dager bli få,+og la en annen overta hans tilsynsoppgave.+   La barna* hans bli farløseog hans kone bli enke. 10  Måtte barna* hans flakke omkring og tigge,lete etter mat i ruinene av sine hjem. 11  Måtte den han skylder penger, ta* alt han har,og måtte fremmede plyndre ham for det han eier. 12  Måtte ingen vise ham godhet,*og måtte ingen bry seg om hans farløse barn. 13  La hans etterkommere bli utryddet,+la deres navn bli strøket ut i løpet av en generasjon. 14  Måtte hans forfedres urette handlinger bli husket av Jehova,+og måtte hans mors synd ikke bli strøket ut. 15  Måtte Jehova aldri glemme det de har gjort,og måtte han utslette minnet om dem fra jorden.+ 16  For den onde husket ikke å vise godhet,*+men forfulgte de undertrykte,+ fattige og fortviltefor å ta livet av dem.+ 17  Han elsket å forbanne, derfor ble han rammet av forbannelse. Han ønsket ikke å velsigne, derfor ble han ikke velsignet. 18  Han var kledd i forbannelser. De trengte inn i kroppen hans som vann,inn i knoklene som olje. 19  Måtte hans forbannelser omgi ham som de klærne han har på seg,+og som det beltet han alltid har om livet. 20  Slik gjengjelder Jehova mine motstandere+og dem som snakker ondt om meg. 21  Men Jehova, Suverene Herre,grip inn og hjelp meg for ditt navns skyld.+ Redd meg, for din lojale kjærlighet er stor.+ 22  For jeg er hjelpeløs og fattig,+og mitt hjerte er blitt gjennomboret.+ 23  Jeg går bort lik en skygge som forsvinner,jeg er blitt ristet av som en gresshoppe. 24  Mine knær svikter fordi jeg faster,kroppen er mager og tæres bort.* 25  Jeg er blitt til hån og spott.+ Når de ser meg, rister de på hodet.+ 26  Hjelp meg, Jehova, min Gud! Frels meg i din lojale kjærlighet. 27  Måtte de forstå at dette skjer ved din hånd,at det er du, Jehova, som har gjort det. 28  Når de forbanner, måtte du da velsigne. Når de reiser seg mot meg, måtte de da bli til skamme. Men la din tjener glede seg. 29  La dem som motarbeider meg, bli kledd i ydmykelse. Måtte de bli dekket av skam som av en kappe.*+ 30  Jeg skal prise Jehova med begeistring,jeg skal lovprise ham foran mange mennesker.+ 31  For han skal stå ved den fattiges høyre sidefor å redde ham fra dem som fordømmer ham.

Fotnoter

Bokst.: «over ham».
El.: «anklager».
El.: «Måtte han bli dømt som ond».
Bokst.: «sønnene».
Bokst.: «sønnene».
El.: «La ågerkarer legge ut feller for».
El.: «lojal kjærlighet».
El.: «lojal kjærlighet».
Bokst.: «er blitt mager, uten fett (olje)».
El.: «ermeløs overkledning».

Studienoter

Multimedia