Romerne 6:1–23

6  Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at den ufortjente godhet skal bli enda større?  Absolutt ikke! Vi døde jo når det gjelder synden.+ Hvordan kan vi da leve videre i den?+  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,+ ble døpt til hans død?+  Vi ble begravd med ham ved vår dåp til hans død.+ Og slik som Kristus ble oppreist fra døden ved sin Fars* herlighet, skal også vi leve et helt nytt liv.+  Hvis vi er blitt forent med ham i en død som er lik hans,+ skal vi også bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans.+  Vi vet jo at vår gamle personlighet ble pælfestet sammen med ham,+ for at vår syndige kropp* ikke lenger skulle ha makt over oss+ og vi ikke skulle fortsette å være slaver for synden.+  For den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.  Dessuten, hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra døden,+ aldri mer skal dø.+ Døden er ikke lenger herre over ham. 10  Da han døde, døde han én gang for alle for å fjerne synd,+ men det livet han lever, lever han for Gud. 11  På samme måte skal dere regne dere for å være døde når det gjelder synden, men levende for Gud ved Kristus Jesus.+ 12  La derfor ikke synden fortsette å herske som konge i deres dødelige kropp,+ så dere adlyder kroppens lyster. 13  Fortsett heller ikke å stille deres kropp til rådighet for synden som et redskap* for det som er galt. Still dere i stedet til rådighet for Gud, og la Gud bruke deres kropp som et redskap for det som er rett. Dere var jo døde, men er blitt levende.+ 14  Synden må ikke bli* herre over dere, for dere er ikke underlagt lov+ – dere er under ufortjent godhet.+ 15  Hva betyr dette? Kan vi gjerne begå en synd fordi vi ikke er underlagt lov, men er under ufortjent godhet?+ Absolutt ikke! 16  Vet dere ikke at hvis dere stiller dere til rådighet for noen som lydige slaver, er dere slaver for den dere adlyder?+ Dere er enten slaver for synd,+ og det fører til død,+ eller slaver for lydighet, og det fører til rettferdighet. 17  Men jeg takker Gud for at dere, selv om dere tidligere var slaver for synden, nå av hjertet er blitt lydige mot den lære som ble betrodd dere.* 18  Ja, fordi dere ble satt fri fra synden,+ ble dere slaver for rettferdigheten.+ 19  Jeg bruker menneskelige uttrykk på grunn av deres menneskelige svakhet. Før lot dere kroppen være slave for urenhet og lovløshet, og det førte til lovløshet. Men nå skal dere la kroppen være slave for rettferdigheten, så dere kan bli hellige.+ 20  For da dere var slaver for synden, var dere frie når det gjaldt rettferdigheten. 21  Hva slags frukt pleide dere å høste på den tiden? Slike ting som dere nå skammer dere over, for de fører til døden.+ 22  Men nå som dere er blitt satt fri fra synden og er blitt slaver for Gud, har dere hellighet som frukt,+ og det fører til evig liv.+ 23  For den lønnen synden betaler, er døden,+ men den gaven Gud gir, er evig liv+ ved Kristus Jesus, vår Herre.+

Fotnoter

Bokst.: «Farens».
El.: «vår kropp, som tilhører synden».
Bokst.: «våpen».
El.: «kommer ikke til å være».
Bokst.: «som dere ble overgitt til».

Studienoter

Dette er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; jevnfør Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.

bli døpt med den dåpen som jeg døpes med: Eller: «bli neddukket med den neddukkingen som jeg gjennomgår». Jesus bruker her ordet «dåp» som en parallell til ordet «beger». (Se studienoten til drikke det begeret i dette verset.) Han gjennomgår denne dåpen allerede under sin tjeneste. Han vil bli fullt ut døpt til døden, eller neddukket i døden, når han blir henrettet på torturpælen 14. nisan i år 33 evt. Ved at han blir oppreist fra døden, er denne dåpen fullført. (Ro 6:3, 4) Jesu dåp til døden er klart forskjellig fra hans vanndåp. Vanndåpen ble foretatt og fullført ved begynnelsen av hans jordiske tjeneste, mens hans dåp til døden først begynte da.

døpt til Kristus Jesus: Da Jesus ble døpt i vann, salvet Gud ham med hellig ånd, noe som gjorde ham til Kristus, eller Den Salvede. (Apg 10:38) Samtidig som Jesus ble salvet, ble han også avlet som en sønn av Gud i åndelig forstand. (Se studienote til Mt 3:17.) Etter at Gud hadde døpt Jesus med hellig ånd, var veien åpen for at Jesu disipler også kunne bli døpt med hellig ånd. (Mt 3:11; Apg 1:5) De som i likhet med Jesus blir avlet som sønner av Gud, må bli «døpt til Kristus Jesus», det vil si til den salvede Jesus. Når Jehova salver disipler av Kristus med hellig ånd, blir de forent med Jesus i den forstand at de blir kroppsdeler på Kristi kropp – menigheten av salvede kristne, som han er hode for. (1Kt 12:12, 13, 27; Kol 1:18) Slike disipler av Kristus blir også «døpt til hans død». – Se studienoten til døpt til hans død i dette verset.

døpt til hans død: Eller: «neddukket til hans død». Paulus bruker her det greske ordet baptịzo (å dyppe; å neddukke). Da Jesus ble døpt i år 29, begynte han å gjennomgå en annen dåp, det selvoppofrende livet som er omtalt i Mr 10:38. (Se studienote.) Denne dåpen varte under hele hans tjeneste. Den ble fullført da han ble henrettet 14. nisan i år 33 og oppreist fra døden tre dager senere. Da Jesus nevnte denne dåpen, sa han at hans disipler også skulle bli døpt med «den dåpen [han ble døpt] med». (Mr 10:39) De som er salvet med hellig ånd og er kroppsdeler på Kristi kropp, blir «døpt til [Jesu] død» i den forstand at de i likhet med Jesus begynner å leve et selvoppofrende liv som blant annet innebærer at de gir avkall på håpet om evig liv på jorden. Fra de blir døpt med denne dåpen, må de fortsette å leve et liv i trofasthet under prøve. Dåpen blir fullført når de dør og blir oppreist til liv som åndeskapninger. – Ro 6:4, 5.

forent med ham: Bokstavelig: «plantet sammen». Det greske ordet sỵmfytos overbringer her tanken om å dele samme eller lignende opplevelse. Noen mener at dette uttrykket tegner et bilde av en gren som blir podet inn på et tre, og som vokser sammen med treet.

vår gamle personlighet: Eller: «vårt gamle jeg; den personen vi var før». Bokstavelig: «vårt gamle menneske». Det greske ordet ạnthropos betyr i bunn og grunn «menneske», mann eller kvinne.

ble pælfestet sammen med ham: Evangeliene bruker det greske verbet synstaurọo om dem som i bokstavelig forstand ble henrettet ved siden av Jesus. (Mt 27:44; Mr 15:32; Joh 19:32) Paulus nevner det at Jesus ble pælfestet, flere ganger i brevene sine (1Kt 1:13, 23; 2:2; 2Kt 13:4), men her bruker han ordet i overført betydning. Han viser at de kristne har drept sin gamle personlighet ved å vise tro på den pælfestede Kristus. Paulus brukte dette ordet på en lignende måte i brevet til galaterne, der han skrev: «Jeg er pælfestet sammen med Kristus.» – Ga 2:20.

er blitt frikjent fra: Eller: «er blitt befridd fra (tilgitt)». Bokstavelig: «er blitt rettferdiggjort fra». Det greske ordet dikaiọo, som er brukt her, er ofte oversatt med «å erklære rettferdig». Sammenhengen viser at Paulus snakket om åndssalvede kristne som levde på den tiden. De var blitt døpt til Kristus Jesus og hadde fått håp om å oppnå himmelsk liv. Men før de kunne bli salvet med hellig ånd og bli godtatt som åndsavlede sønner av Gud, måtte de i billedlig forstand dø med hensyn til sin tidligere livsførsel som ufullkomne mennesker og få sine synder tilgitt av Gud. Da kunne de bli tilregnet menneskelig fullkommenhet. Paulus tok utgangspunkt i en grunnleggende sannhet i denne drøftelsen som handlet om salvede kristne. Han visste at straffen for Adams synd var døden. (1Mo 2:17) Paulus’ resonnement går altså ut på at man blir frikjent fra sin synd når man dør, for da er hele straffen for synd betalt. I Ro 6:23 sier Paulus: «Den lønnen synden betaler, er døden.» Når et menneske har dødd, vil hans synder derfor ikke lenger bli holdt imot ham. Og hadde det ikke vært for Jesu offer og Guds løfte om å oppreise personen, ville han ikke ha hatt noe håp om å få leve igjen. Han ville likevel være frikjent fra sin synd, for Gud ville aldri gjenoppta saken og dømme ham til mer straff.

for å fjerne synd: Bokstavelig: «for synd».

deres kropp: Eller: «noen del av deres kropp». Bokstavelig: «deres lemmer». Det greske ordet mẹlos («en del av menneskekroppen») brukes her i flertallsformen for å betegne hele kroppen. Paulus bruker dette ordet på lignende måte gjennom hele kapitlene 6 og 7 i Romerne. (Ro 6:19; 7:5, 23) I Ro 12:4 bruker han det samme ordet når han skriver «det er jo slik at en kropp har mange kroppsdeler».

slaver: I Ro 1:1 bruker Paulus dette ordet om seg selv, men her bruker han det om en person som er lydig enten mot synd, noe som fører til død, eller mot rettferdighet, noe som fører til hellighet. Når Paulus illustrerte poenget sitt med slaveri, beskrev han noe som de kristne i Roma var godt kjent med. Noen av dem var sannsynligvis slaver selv. De forsto at en slave var forpliktet til å gjøre det hans herre befalte ham. Paulus’ enkle illustrasjon, som minnet om Jesu ord i Bergprekenen, oppmuntret dem til å bestemme seg for hvilken herre de skulle tjene. – Mt 6:24; Ro 6:17–20.

deres kropp: Eller: «noen del av deres kropp». Bokstavelig: «deres lemmer». Det greske ordet mẹlos («en del av menneskekroppen») brukes her i flertallsformen for å betegne hele kroppen. Paulus bruker dette ordet på lignende måte gjennom hele kapitlene 6 og 7 i Romerne. (Ro 6:19; 7:5, 23) I Ro 12:4 bruker han det samme ordet når han skriver «det er jo slik at en kropp har mange kroppsdeler».

lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.

kroppen: Bokstavelig: «lemmene». – Se studienote til Ro 6:13.

lovløshet, og det førte til lovløshet: Det greske ordet anomịa rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. (Se studienote til Mt 24:12; Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4) I denne frasen forekommer ordet to ganger. Den første forekomsten betegner at man er tilbøyelig til lovløshet, og den andre betegner resultatet av det, nemlig en lovløs handling. Flertallsformen av substantivet er oversatt med «lovløse gjerninger» i Ro 4:7 og He 10:17.

den lønnen dere får: Eller: «deres underhold». Det ordet som er brukt her, er en militær betegnelse som sikter til en soldats lønn, rasjon, godtgjørelse. Opprinnelig kan mat og andre forsyninger ha inngått i soldatlønnen. De jødiske soldatene som kom til Johannes, utførte muligens en slags polititjeneste, særlig i forbindelse med innkreving av toll og andre former for skatt. Johannes kan ha gitt denne veiledningen fordi de fleste soldatene fikk lav lønn og de tydeligvis hadde en tendens til å misbruke sin makt for å spe på inntekten. Betegnelsen er også brukt i uttrykket «betaler utgiftene selv» i 1Kt 9:7, der Paulus sikter til den lønnen som en kristen «soldat» har rett til.

den lønnen synden betaler: Eller: «syndens lønn». Det greske ordet opsọnion betyr bokstavelig «betaling; lønn». I Lu 3:14 (se studienote) brukes det som en militær betegnelse om en soldats lønn eller godtgjørelse. I denne sammenhengen blir synden personifisert som en herre som betaler ut en billedlig lønn. En som synder, får døden som lønn, eller betaling. Når en person har dødd og fått sin lønn, blir hans synder ikke lenger holdt imot ham. Hadde det ikke vært for Jesu offer og Guds løfte om å oppreise de døde, ville han ikke ha hatt noe håp om å få leve igjen.

gaven: Eller: «ufortjente gaven; nådegaven». Det greske ordet khạrisma har grunnbetydningen en fri og ufortjent gave, noe man får uten å fortjene det. Det er beslektet med ordet khạris, som ofte blir oversatt med «ufortjent godhet». (Se Ordforklaringer: «Ufortjent godhet».) Den godheten Jehova viste da han ga sin Sønn som et gjenløsningsoffer, er en uvurderlig gave, og de som viser tro på Jesu offer, kan få den gaven som evig liv er. – Joh 3:16; se Ro 5:15, 16, der det greske ordet khạrisma forekommer to ganger og er gjengitt med «gaven».

Multimedia