Mika 7:1–20

7  Stakkars meg! Jeg er lik ensom ikke finner noen drueklase å spise,ingen tidligfiken som jeg har lyst på,når sommerfrukten er høstet innog ettersankingen av druene er over.   Den lojale er forsvunnet* fra jorden. Blant menneskene finnes det ingen som er rettskaffen.+ Alle ligger på lur etter blod.+ Hver og en vil fange sin egen bror i garnet.   Deres hender er dyktige til å gjøre det som er ondt.+ Fyrsten kommer med krav,dommeren forlanger betaling,+og stormannen sier hva han vil ha,+ja, sammen legger de onde planer.*   Den beste av dem er som en tornebusk,den ærligste av dem er verre enn en tornehekk. Den dagen dine vaktmenn har talt om, da du skal stå til regnskap, kommer.+ Da vil de bli grepet av panikk.+   Tro ikke på en venn,stol ikke på en som står deg nær.+ Pass på hva du sier til den som ligger i armene dine.   For en sønn forakter sin far,en datter setter seg opp mot sin mor,+og en svigerdatter er imot sin svigermor.+ En mann har fiender i sin egen familie.*+   Men jeg skal speide etter Jehova.+ Jeg vil vente tålmodig* på min Gud, min Frelser.+ Min Gud vil høre meg.+   Gled deg ikke over meg, du min fiende.* Selv om jeg har falt, reiser jeg meg. Selv om jeg bor i mørket, er Jehova mitt lys.   Jehovas harme skal jeg bære– for jeg har syndet mot ham+ til han fører min sak og sørger for rettferdighet for meg. Han skal føre meg ut i lyset,jeg skal få se hans rettferdighet. 10  Og min fiende skal se det,og skam skal dekke henne som sa til meg: «Hvor er Jehova din Gud?»+ Mine øyne skal se på henne. Nå skal hun bli trampet ned som søle i gatene. 11  Det kommer en dag da steinmurene dine skal bygges opp. Den dagen skal grensene utvides.* 12  Den dagen skal de komme til deghelt fra Assyria og fra byene i Egypt,fra Egypt og helt til Elven,*fra hav til hav og fra fjell til fjell.+ 13  Og landet skal bli øde på grunn av innbyggerne,på grunn av det de har gjort.* 14  Vokt ditt folk med staven din, den saueflokken som er din eiendom,*+den som bodde for seg selv i en skog – midt i en frukthage. La dem beite i Basjan og Gịlead+ som i gamle dager. 15  «Som den gangen dere dro ut av Egypt,skal jeg la dere se store ting.+ 16  Nasjoner skal se det og skamme seg, enda så mektige de er.+ De skal legge hånden over munnen,ørene deres skal bli døve. 17  De skal slikke støv som slanger.+ Lik jordens krypdyr skal de komme skjelvende ut fra sine tilfluktssteder. Til Jehova vår Gud skal de komme i frykt,og de vil være redde for deg.»+ 18  Hvem er en Gud som deg? Du tilgir synd og overser overtredelse+ hos dem som er igjen av ditt folk.*+ Du holder ikke fast ved din vrede for evig,for du gleder deg over å vise lojal kjærlighet.+ 19  Du skal igjen vise oss barmhjertighet,+ du skal seire over* våre overtredelser. Du skal kaste alle syndene våre i havets dyp.+ 20  Du skal vise trofasthet mot Jakob,lojal kjærlighet mot Abraham,slik du sverget overfor forfedrene våre i gamle dager.+

Fotnoter

El.: «utryddet».
Bokst.: «de fletter det sammen».
El.: «husstand».
El.: «være innstilt på å vente».
På hebraisk er ordet for «fiende» et hunkjønnsord.
El. muligens: «forskriften være langt borte».
Dvs. Eufrat.
Bokst.: «frukten av deres gjerninger».
El.: «arv».
Bokst.: «din arv».
El.: «trå ned; nedkjempe».

Studienoter

Multimedia