Matteus 23:1–39

23  Så sa Jesus til folkemengden og til disiplene sine:  «De skriftlærde og fariseerne har satt seg på Moses’ plass.  Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men ikke ta etter deres gjerninger, for de sier én ting og gjør noe annet.+  De binder sammen tunge byrder og legger dem på skuldrene til folk,+ men selv vil de ikke røre dem med en finger.+  Alt det de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker.+ De kapslene med skriftsteder som de går med for å beskytte seg,+ gjør de brede, og frynsene på klærne sine gjør de lange.+  De vil gjerne ha hedersplassen ved kveldsmåltidene og de fremste sitteplassene i synagogene,+  og de liker å få spesielle hilsener på torgene og å bli kalt rabbi av folk.  Dere, derimot, skal ikke la dere kalle rabbi, for dere har bare én Lærer,+ og dere er alle brødre.  Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden deres far, for dere har bare én Far,+ han som er i himmelen. 10  Dere skal heller ikke la dere kalle ledere, for dere har bare én Leder, Kristus.+ 11  Den største blant dere skal være deres tjener.+ 12  Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket,+ og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.+ 13  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelens rike for folk. Selv går dere ikke inn, og dem som er på vei inn, lar dere ikke gå inn.+ 14  —— 15  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere drar over hav og land for å vinne en eneste proselytt, og når dere klarer det, gjør dere ham til en som fortjener Gehẹnna dobbelt så mye som dere selv. 16  Ve dere, blinde veiledere,+ som sier: ‘Hvis noen sverger ved templet, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved gullet i templet, er han forpliktet til å holde det han har lovt.’+ 17  Dere ufornuftige og blinde! Hva er egentlig størst – gullet eller templet, som har gjort gullet hellig? 18  Dere sier også: ‘Hvis noen sverger ved alteret,+ betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved offergaven på alteret, er han forpliktet til å holde det han har lovt.’ 19  Så blinde dere er! Hva er egentlig størst – offergaven eller alteret, som gjør gaven hellig? 20  Den som sverger ved alteret, sverger derfor både ved det og ved alt som ligger på det. 21  Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det.+ 22  Og den som sverger ved himmelen, sverger både ved Guds trone og ved ham som sitter på den.+ 23  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte og dill og spisskarve,+ men dere har ignorert det som er viktigere* i Loven, nemlig rettferdighet+ og barmhjertighet+ og trofasthet.* Det er nødvendig å gjøre det første, men man kan likevel ikke ignorere det andre.+ 24  Blinde veiledere,+ som siler bort myggen,+ men sluker kamelen!+ 25  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere renser beger og fat utvendig,+ men innvendig er de fulle av grådighet*+ og ukontrollert begjær.+ 26  Du blinde fariseer, rens først beger og fat innvendig, så kan utsiden også bli ren. 27  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere er som hvitkalkede graver.+ Utvendig ser de vakre ut, men innvendig er de fulle av døde menneskers knokler og all slags urenhet. 28  Slik er det også med dere: Utvendig ser dere rettferdige ut for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.+ 29  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere bygger opp profetenes gravsteder og utsmykker de rettferdiges graver,+ 30  og dere sier: ‘Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene.’* 31  Dere innrømmer altså at dere er sønner av dem som myrdet profetene.+ 32  Fullfør da det som deres forfedre begynte på. 33  Slanger, hoggormyngel,+ hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehẹnna?+ 34  Derfor sender jeg profeter,+ vismenn og offentlige lærere+ til dere. Noen av dem kommer dere til å drepe+ og pælfeste, og noen av dem kommer dere til å piske+ i synagogene deres og forfølge+ fra by til by. 35  Skylden for alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal derfor komme over dere, fra den rettferdige Abels blod+ til blodet av Sakạrja, Barakịas sønn, som dere myrdet mellom templet og alteret.+ 36  Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal ramme denne generasjonen. 37  Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg!+ Om og om igjen ville jeg samle dine barn, slik en høne samler kyllingene under vingene sine! Men dere ville ikke.+ 38  Så hør: Deres hus blir overlatt til dere selv.+ 39  For jeg sier dere: Fra nå av skal dere slett ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!’»+

Fotnoter

Bokst.: «det som veier tyngre».
El.: «tro».
El.: «plyndring; ran».
El.: «utøse profetenes blod».

Studienoter

satt seg på Moses’ plass: Eller: «utnevnt seg selv til å være i Moses’ sted». Det vil si at de frekt påtok seg rollen som fortolkere av Guds lov fordi de mente at de hadde samme myndighet som Moses.

tunge byrder: Sikter tydeligvis til regler og muntlige tradisjoner som var tyngende for folk å følge.

røre dem med en finger: Dette kan sikte til at de religiøse lederne ikke var villige til å oppheve så mye som en eneste liten forskrift for å gjøre det lettere for dem som de hadde lagt tunge byrder på.

De kapslene med skriftsteder som de går med for å beskytte seg: Eller: «Sine fylakterier». Dette var små lærkapsler med fire passasjer fra Moseloven (2Mo 13:1–10, 11–16; 5Mo 6:4–9; 11:13–21) som jødiske menn bar på pannen og på venstre arm. Denne skikken hadde sin opprinnelse i en bokstavelig fortolkning av Guds befaling til israelittene i 2Mo 13:9, 16; 5Mo 6:8; 11:18. Jesus kritiserte de religiøse lederne fordi de gjorde skriftstedskapslene store for å gjøre inntrykk på folk, og fordi de med urette betraktet dem som amuletter som ville beskytte dem.

frynsene på klærne sine gjør de lange: I 4Mo 15:38–40 fikk israelittene befaling om å lage frynser på klærne sine, men de skriftlærde og fariseerne ønsker å bli lagt merke til og gjør derfor sine frynser lengre enn alle andre gjør.

fremste sitteplassene: Eller: «beste sitteplassene». Det ser ut til at synagogeforstanderne og viktige gjester satt i nærheten av skriftrullene foran i synagogen, slik at hele menigheten kunne se dem. Disse hedersplassene var sannsynligvis reservert for slike fremtredende personer.

torgene: Eller: «forsamlingsplassene». Det greske ordet agorạ brukes her om en åpen plass som tjente som senter for kjøp og salg og som offentlig samlingssted i byer i oldtidens Midtøsten og i den greske og den romerske verden.

rabbi: Betyr bokstavelig «min store» og kommer fra det hebraiske ordet rav, som betyr «stor». I dagligtale betydde «rabbi» «lærer» (Joh 1:38), men etter hvert ble betegnelsen brukt som en ærestittel. Noen lærde menn, skriftlærde og lovlærere krevde å bli tiltalt med denne tittelen.

far: Jesus forbyr her det å bruke ordet «far» som en formalistisk eller religiøs ærestittel om mennesker.

Kristus: Denne tittelen kommer fra det greske ordet Khristọs og svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». I bibelsk tid ble herskere seremonielt salvet med olje.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

ledere: Det greske ordet er et synonym til «Lærer» i vers 8 og sikter her til noen som gir veiledning og undervisning, åndelige ledere. Det ble sannsynligvis brukt som en religiøs tittel.

Leder: Ettersom et ufullkomment menneske ikke kan være de sanne kristnes åndelige Leder, er Jesus den eneste som med rette bærer denne tittelen. – Se den forrige studienoten til ledere i dette verset.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), som betyr «den salvede». Dette framhever at Jesus var den lovte Messias, den som var blitt salvet i en helt spesiell forstand. – Se studienoter til Mt 1:1 og 2:4.

tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus (1Kt 3:5–7; Kol 1:23) og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner (Ro 13:4).

hyklerne: Det greske ordet hypokritẹs ble opprinnelig brukt om greske (og senere romerske) skuespillere som brukte store masker som var laget for å forsterke stemmen. Ordet ble etter hvert brukt i overført betydning om en som skjuler sine egentlige hensikter eller sin personlighet ved å gjøre seg annerledes enn det han virkelig er. De «hyklerne» Jesus omtaler her, er de jødiske religiøse lederne. – Mt 6:5, 16.

Ve dere: Dette er det første av sju veer som Jesus uttalte over de religiøse lederne på sin tid. Han fordømmer dem som hyklere og blinde veiledere.

hyklere: Se studienote til Mt 6:2.

stenger: Eller: «lukker døren til», det vil si hindrer folk i å komme inn.

Enkelte håndskrifter tilføyer ordene: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere fortærer enkers hus og frambærer for syns skyld lange bønner. Derfor skal dere få en strengere dom.» De tidligste og viktigste håndskriftene har imidlertid ikke med dette verset. Men i Mr 12:40 og Lu 20:47 finner man lignende ord som en del av den inspirerte teksten. – Se Tillegg A3.

vinne en eneste proselytt: Eller: «omvende noen». Det greske ordet prosẹlytos betegner en ikke-jøde som hadde gått over til jødedommen og, hvis det var en mann, hadde latt seg omskjære.

en som fortjener Gehenna: Bokstavelig: «en sønn av Gehenna», det vil si en som fortjener evig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer: «Gehenna».

Dere ufornuftige og blinde!: Eller: «Dere blinde dårer!» Når Bibelen omtaler noen som ufornuftig eller tåpelig, dreier det seg vanligvis om noen som hånlig avviser all fornuft, og som moralsk sett lever på en uforstandig måte som ikke er i samsvar med Guds rettferdige normer.

tiende av mynte og dill og spisskarve: Under Moseloven skulle israelittene betale tiende, eller en tiendedel, av den avlingen de fikk. (3Mo 27:30; 5Mo 14:22) Loven spesifiserte riktignok ikke at man skulle gi en tiendedel av slike urter som mynte, dill og spisskarve, men Jesus sa ikke at det var galt å gjøre det. Det han irettesatte de skriftlærde og fariseerne for, var at de fokuserte på små detaljer i Loven samtidig som de sviktet med hensyn til å fremme de prinsippene Loven var basert på, for eksempel rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet.

som siler bort myggen, men sluker kamelen: Myggen og kamelen var blant de minste og de største urene dyrene israelittene kjente til. (3Mo 11:4, 21–24) Jesus bruker en hyperbol og en viss ironi når han sier at de religiøse lederne silte det de skulle drikke, for å unngå å bli seremonielt urene på grunn av en mygg, mens de fullstendig ignorerte det som var mye viktigere i Loven, noe som kunne sammenlignes med det å svelge en kamel.

hvitkalkede graver: Det var vanlig at gravene i Israel ble hvitkalket, slik at forbipasserende ble oppmerksomme på dem og slapp å bli seremonielt urene fordi de tilfeldigvis kom borti et gravsted. (4Mo 19:16) Det jødiske verket Misjna (Shekalim 1:1) sier at gravene ble kalket hvert år, en måned før påsken. Jesus brukte dette uttrykket som en metafor for hykleri.

lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.

lovløshet: Se studienote til Mt 24:12.

graver: Eller: «minnegraver». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».

Fullfør da det som deres forfedre begynte på: Eller: «Fyll da deres forfedres mål.» Den bokstavelige betydningen av dette idiomatiske uttrykket er «å fylle til randen et mål som en annen har begynt å fylle». Det er ikke slik at Jesus befaler de jødiske lederne å fullføre det forfedrene hadde begynt på. Men ved hjelp av ironi forutsier han at de ville drepe ham, akkurat som forfedrene deres hadde drept Guds profeter før i tiden.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

Slanger, hoggormyngel: Satan, «den opprinnelige slangen» (Åp 12:9), er i åndelig forstand stamfar til dem som motarbeider den sanne tilbedelse. Jesus klassifiserte derfor med rette disse religiøse lederne som «slanger, hoggormyngel». (Joh 8:44; 1Jo 3:12) De påførte dem som ble påvirket av ondskapen deres, dødbringende åndelig skade. Døperen Johannes brukte også uttrykket «hoggormyngel». – Mt 3:7.

Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

offentlige lærere: Eller: «lærde personer». Det greske ordet grammateus blir gjengitt med «skriftlærd» når det siktes til jødiske lovlærere, men her snakker Jesus om disiplene sine, som skal bli sendt ut for å undervise andre.

synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».

fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja: Jesu uttalelse omfattet alle de myrdede vitnene for Jehova som er omtalt i De hebraiske skrifter, fra Abel, som er omtalt i den første boken (1Mo 4:8), til Sakarja, som er omtalt i den boken som står sist i den tradisjonelle jødiske kanon, nemlig Krønikebøkene. (2Kr 24:20) Så da Jesus sa ‘fra Abel til Sakarja’, sa han egentlig «fra det aller første tilfellet til det siste».

Barakias sønn: Ifølge 2Kr 24:20 var denne Sakarja «presten Jehojadas sønn». Noen mener at Jehojada kan ha hatt to navn, slik tilfellet er med andre personer i Bibelen (sammenlign Mt 9:9 med Mr 2:14), eller at Barakia var Sakarjas bestefar eller en av hans tidligere forfedre.

som dere myrdet: Det var ikke disse jødiske religiøse lederne som hadde drept Sakarja, men Jesus holdt dem ansvarlige fordi de hadde samme morderiske innstilling som forfedrene sine. – Åp 18:24.

mellom templet og alteret: Ifølge 2Kr 24:21 ble Sakarja myrdet «i forgården til Jehovas hus». Brennofferalteret sto i den indre forgården, like foran inngangen til helligdommen. (Se Tillegg B8.) Dette stemmer bra med det Jesus sa om hvor drapet skjedde.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn).

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

hør: Eller: «se». – Se studienote til Mt 1:20.

hus: Det vil si templet.

blir overlatt til dere selv: Ifølge enkelte gamle håndskrifter: «blir forlatt (lagt øde) og overlatt til dere selv».

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

Multimedia

Skriftstedskapsel (fylakterion)
Skriftstedskapsel (fylakterion)

Et fylakterion er en liten lærkapsel som inneholder pergamentstrimler med teksten fra fire passasjer i Skriften, nemlig 2Mo 13:1–10, 11–16; 5Mo 6:4–9; 11:13–21. En tid etter at jødene vendte tilbake fra eksilet i Babylon, oppsto den skikken at menn bar skriftstedskapsler under morgenbønnen, unntatt på høytidsdager og på sabbaten. Bildet viser en autentisk skriftstedskapsel fra det første århundre evt. Den ble funnet i en av Qumran-hulene. Tegningen viser hvordan en slik skriftstedskapsel kan ha sett ut når den var ny.

Synagoge i det første århundre
Synagoge i det første århundre

Denne illustrasjonen, som er basert på noen av trekkene ved en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen, viser hvordan en synagoge i oldtiden kan ha sett ut.

De fremste sitteplassene i synagogen
De fremste sitteplassene i synagogen

Det som er vist i denne animasjonsfilmen, er delvis basert på ruinene av en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, en by som lå omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen. Det finnes ingen synagoger fra det første århundre som er fullstendig bevart, så man vet ikke nøyaktig hvordan de så ut. Animasjonen viser noe av det som sannsynligvis fantes i mange synagoger på den tiden.

1. De fremste, eller beste, sitteplassene i synagogen kan ha befunnet seg på eller i nærheten av den forhøyningen der taleren sto.

2. Den forhøyningen en lærer sto på når han leste høyt fra Loven. Hvor forhøyningen var plassert, kan ha variert fra synagoge til synagoge.

3. Sitteplassene langs veggen kan ha vært forbeholdt personer med en viss status i samfunnet. Andre satt kanskje på matter på gulvet. Synagogen i Gamala ser ut til å ha hatt fire rekker med sitteplasser.

4. En ark, eller kiste, der det ble oppbevart hellige bokruller, kan ha vært plassert ved bakveggen.

Fordelingen av sitteplasser i synagogen utgjorde en stadig påminnelse for dem som var til stede, om at noen hadde høyere status enn andre, et emne Jesu disipler ofte diskuterte. – Mt 18:1–4; 20:20, 21; Mr 9:33, 34; Lu 9:46–48.

Hedersplasser ved kveldsmåltider
Hedersplasser ved kveldsmåltider

I det første århundre var det vanlig å ligge til bords ved måltider. Man hvilte venstre albue på en pute og spiste med høyre hånd. I en typisk spisestue i gresk-romersk tid sto det tre divaner rundt et lavt spisebord. Romerne kalte denne typen spisestue for triclinium (det latinske ordet kommer fra et gresk ord som betyr «rom med tre divaner»). Tradisjonelt var det plass til ni personer med denne møbleringen, tre på hver divan, men det ble etter hvert vanlig å bruke lengre divaner, slik at det var plass til enda flere. Hver plass i spisestuen var tradisjonelt knyttet til forskjellig grad av ære. Én divan hadde den nederste, minst ærefulle plassen (A), én hadde den mellomste plassen (B), og én hadde den øverste plassen (C). Hvor på divanen man lå, indikerte også noe om viktighet. Når man lå til bords, ble man ansett for å ha høyere rang enn den som lå til høyre, og lavere rang enn den som lå til venstre. Ved en formell festmiddag lå verten vanligvis på den første plassen (1) på den nederste divanen. Hedersplassen var den tredje plassen (2) på den mellomste divanen. Man vet ikke i hvilken grad jødene tok etter denne skikken, men det ser ut til at Jesus hentydet til den da han underviste disiplene sine om behovet for ydmykhet.

Hinnom-dalen (Gehenna)
Hinnom-dalen (Gehenna)

Hinnom-dalen, kalt Gehenna på gresk, lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. På Jesu tid brente man avfall her, så dalen var et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse.

Hinnom-dalen i dag
Hinnom-dalen i dag

Hinnom-dalen (1), kalt Gehenna i De kristne greske skrifter. Tempelhøyden (2). Det jødiske tempelkomplekset i det første århundre lå her. Den bygningen som er mest dominerende på Tempelhøyden i dag, er den muslimske helligdommen som er kjent som Klippedomen. – Se kartet i Tillegg B12.

Mynte, dill og spisskarve
Mynte, dill og spisskarve

Mynte har fra gammel tid vært brukt både i medisinen og som krydder. Det greske ordet for mynte, hedỵosmon (bokst.: velluktende), betegnet sannsynligvis forskjellige sorter mynte som finnes i Israel og Syria, deriblant gråmynte (Mentha longifolia), som er den vanligste. Dill (Anethum graveolens) dyrkes på grunn av sine aromatiske frø, som er verdsatt både som krydder og som legemiddel mot magebesvær. Spisskarve, eller spisskummen (Cuminum cyminum), er en urt i skjermplantefamilien og er mest kjent for sine sterkt aromatiske frø, som i Midtøsten og andre områder blir brukt som krydder i brød, kaker og gryteretter og som smaksstoff i alkoholholdige drikker.

Kamel
Kamel

På Jesu tid var kamelen det største husdyret i regionen. Man mener at det er den énpuklede kamelen, dromedaren (Camelus dromedarius), det vanligvis er snakk om når Bibelen nevner kameler. Kamelen blir første gang nevnt i Bibelen i forbindelse med Abrahams midlertidige opphold i Egypt, der han skaffet seg noen av disse lastedyrene. – 1Mo 12:16.

Hornslange
Hornslange

Både døperen Johannes og Jesus kalte de skriftlærde og fariseerne «hoggormyngel» fordi de påførte godtroende mennesker åndelig skade som var lik dødelig gift. (Mt 3:7; 12:34) Bildet viser en hornslange, som kjennes på en liten hornlignende pigg over hvert øye. Andre farlige hoggormer i Israel er sandviperen (Vipera ammodytes), som finnes i Jordandalen, og palestinaviperen (Vipera palaestina).

Pisk
Pisk

Det grusomste piskeredskapet var det som ble kalt flagellum. Det besto av flere snorer eller lærremmer som var festet til et håndtak. Disse remmene var utstyrt med takkete biter av ben eller metall for at slagene skulle være mer smertefulle.

En høne som samler kyllingene sine
En høne som samler kyllingene sine

Jesus brukte her et rørende språkbilde. Han sammenlignet sin omsorg for innbyggerne i Jerusalem med beskyttertrangen til en høne som samler ungene under vingene sine. Denne illustrasjonen og det at Jesus omtalte en sønn som ba faren om et egg (Lu 11:11, 12), tyder på at det var vanlig å holde høns som husdyr i det første århundre i Israel. Det greske ordet ọrnis, som er brukt i Mt 23:37 og Lu 13:34, kan riktignok betegne alle slags fugler, både ville og tamme, men i denne sammenhengen forstår man det slik at det sikter til en høne, siden dette var den vanligste og nyttigste av de fuglene som ble holdt som husdyr.