Matteus 20:1–34

20  For himmelens rike er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.+  Han ble enig med arbeiderne om at de skulle få en denạr om dagen, og sendte dem til vingården.  Han gikk også ut omkring den tredje timen, og da så han noen andre som sto arbeidsledige på torget.  Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også, så skal jeg gi dere det som er rett og rimelig.’  De gikk så av sted. Omkring den sjette timen og den niende timen gikk han igjen ut og gjorde det samme.  Til slutt, omkring den ellevte timen, gikk han ut og fant noen andre som sto der, og han sa til dem: ‘Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’  De svarte: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også.’  Da det ble kveld, sa vingårdens eier til forvalteren: ‘Rop på arbeiderne og la dem få lønnen sin.+ Begynn med dem som kom sist, og slutt med dem som kom først.’  De som begynte ved den ellevte timen, kom da og fikk en denạr hver. 10  Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denạr hver. 11  Da de fikk den, begynte de å klage og sa til jordeieren: 12  ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og likevel har du gitt dem samme lønn som oss, som har slitt hele dagen i den stekende solen!’ 13  Men han svarte en av dem: ‘Min venn, jeg behandler deg ikke urettferdig. Ble vi ikke enige om en denạr?+ 14  Ta lønnen din og gå. Jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15  Har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil, med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?’+ 16  Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»+ 17  Mens de gikk på veien opp til Jerusalem, tok Jesus de tolv disiplene til side, så de var for seg selv. Han sa til dem:+ 18  «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden+ 19  og overgi ham til mennesker fra nasjonene. Disse kommer til å gjøre narr av ham, piske ham og pælfeste ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ 20  Da kom moren til Sebedẹus-sønnene+ til ham sammen med sønnene sine og bøyde seg for ham i dyp respekt. Hun ville be ham om noe.+ 21  Han sa til henne: «Hva ønsker du?» Hun svarte: «Si at disse to sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, én på din høyre side og én på din venstre.»+ 22  Jesus svarte: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg skal drikke?»+ De sa: «Det kan vi.» 23  Han sa til dem: «Dere kommer helt sikkert til å drikke mitt beger.+ Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. Det er det min Far som bestemmer.»+ 24  Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på de to brødrene.+ 25  Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes ledere hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+ 26  Slik skal det ikke være blant dere.+ Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+ 27  og den som vil være først blant dere, skal være de andres slave,+ 28  akkurat som Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+ 29  Da de dro ut av Jeriko, var det en stor folkemengde som fulgte ham. 30  To blinde menn som satt ved siden av veien, hørte at Jesus kom forbi. Da ropte de: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!»+ 31  Folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille. Men de ropte bare enda høyere: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!» 32  Da stanset Jesus, henvendte seg til dem og spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 33  De sa til ham: «Herre, la øynene våre bli åpnet.» 34  Jesus syntes inderlig synd på dem+ og rørte ved øynene deres.+ Straks fikk de synet tilbake, og de begynte å følge ham.

Fotnoter

Studienoter

for å leie arbeidere: Noen arbeidere ble ansatt for hele innhøstningsperioden, mens andre ble leid inn for en dag om gangen, alt etter behov.

denar: En romersk sølvmynt som veide cirka 3,85 g og hadde et bilde av keiseren på den ene siden. Som dette verset viser, fikk en jordbruksarbeider på Jesu tid vanligvis en denar for en arbeidsdag på tolv timer. – Se Ordforklaringer og Tillegg B14.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

Omkring den sjette timen: Det vil si cirka kl. 12. – Se studienote til Mt 20:3.

den niende timen: Det vil si cirka kl. 15. – Se studienote til Mt 20:3.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

omkring den ellevte timen: Det vil si cirka kl. 17. – Se studienote til Mt 20:3.

misunnelig: Bokstavelig: «ondt; dårlig». Et bokstavelig øye som er dårlig eller sykt, ser ikke klart. På lignende måte klarer ikke et misunnelig øye å fokusere på det som virkelig er viktig. (Mt 6:33) Et slikt øye er misfornøyd og grådig, distrahert og flakkende. Det får eieren til å feilvurdere ting og til å følge en egoistisk kurs i livet. – Se studienote til Mt 6:22.

er du misunnelig: Bokstavelig: «er ditt øye ondt (dårlig)». (Se studienote til Mt 6:23.) Ordet «øye» kan i overført betydning sikte til en persons ønsker, tilbøyeligheter eller følelser. – Se studienote til Mr 7:22.

god: Eller: «gavmild». I denne sammenhengen er godhet direkte knyttet til en gavmild handling.

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. Jesus forlot Galilea og vendte ikke tilbake dit før etter sin oppstandelse. – Se Tillegg A7, Kart 5.

Mens de gikk: Enkelte håndskrifter overbringer tanken om at de «skulle til å gå», men den nåværende ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

på veien opp til Jerusalem: Siden Jerusalem lå cirka 750 m over havet, står det ofte i Bibelen at folk gikk «opp til Jerusalem». (Mr 10:32; Lu 2:22; Joh 2:13; Apg 11:2) Jesus og disiplene var på vei opp fra Jordandalen (se studienote til Mt 19:1), som har sitt laveste punkt cirka 400 m under havet. Stigningen derfra og opp til Jerusalem var på rundt 1000 høydemeter.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». Dette er den første forekomsten av det greske ordet staurọs. På klassisk gresk sikter ordet først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». På klassisk gresk siktet ordet staurọs først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

torturpælen: Eller: «henrettelsespælen». – Se Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl»; se også studienoter til Mt 10:38 og 16:24, der ordet brukes i billedlig betydning.

pælfeste ham: Eller: «henrette ham på en pæl». Dette er den første av over 40 forekomster av det greske verbet staurọo i De kristne greske skrifter. Det tilsvarende substantivet er staurọs, som er gjengitt med «torturpæl». (Se studienoter til Mt 10:38; 16:24; 27:32 og Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl».) Det samme verbet blir brukt i Septuaginta i Est 7:9, der det står at Haman skulle henges på en over 20 m høy pæl. På klassisk gresk betydde dette verbet «å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade».

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men i denne sammenhengen sikter det til at en slave viser respekt for en som har myndighet over ham, og underordner seg ham. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2.

moren til Sebedeus-sønnene: Det vil si moren til apostlene Jakob og Johannes. Ifølge Markus’ beretning er det Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus. Det er tydeligvis de som står bak forespørselen, men de får moren sin, Salome, som kan ha vært Jesu tante, til å spørre for dem. – Mt 27:55, 56; Mr 15:40, 41; Joh 19:25.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; falt på kne for ham». – Se studienoter til Mt 8:2; 18:26.

én på din høyre side og én på din venstre: Her er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet, men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. – Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34; se studienote til Mt 25:33.

én på din høyre side og én på din venstre: Se studienote til Mr 10:37.

Dere vet ikke hva dere ber om: Sammenhengen og det at de greske verbene står i flertall, tyder på at Jesus nå ikke snakker til kvinnen, men til de to sønnene hennes. – Mr 10:35–38.

drikke det begeret: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. Å ‘drikke begeret’ betyr her å underordne seg Guds vilje. «Begeret» sto ikke bare for det at Jesus måtte lide og dø på grunn av falske anklager om blasfemi, men også for det at han skulle bli oppreist til udødelig liv i himmelen.

tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus (1Kt 3:5–7; Kol 1:23) og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner (Ro 13:4).

tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus (1Kt 3:5–7; Kol 1:23) og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner (Ro 13:4).

ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene: Se studienote til Mt 20:26.

liv: Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», brukes her i betydningen «liv». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

løsepenge: Det greske ordet lỵtron (avledet av verbet lỵo, som betyr «å løse; å frigi») ble brukt av ikke-bibelske greske skribenter om det beløpet som ble betalt for å kjøpe fri slaver eller krigsfanger. (He 11:35) Det blir brukt to ganger i De kristne greske skrifter, her og i Mr 10:45. Det beslektede ordet antịlytron forekommer i 1Ti 2:6 og er gjengitt med «tilsvarende løsepenge». Andre beslektede ord er lytrọomai, som betyr «å utfri; å løskjøpe» (Tit 2:14; 1Pe 1:18; også fotnoter), og apolỵtrosis, som ofte blir oversatt med å bli «utfridd ved en løsepenge». (Ef 1:7; Kol 1:14; He 9:15; Ro 3:24; 8:23) – Se Ordforklaringer.

Jeriko: Den første kanaaneiske byen vest for Jordan som israelittene inntok. (4Mo 22:1; Jos 6:1, 24, 25) På Jesu tid var det blitt bygd en ny by cirka 2 km sør for den gamle byen. Dette kan forklare hvorfor Lu 18:35 sier at «Jesus nærmet seg Jeriko» i forbindelse med den samme hendelsen. Det kan være at Jesus gjorde dette miraklet da han dro ut av den jødiske byen og nærmet seg den romerske byen, eller omvendt. – Se Tillegg B4 og B10.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

To blinde menn: Markus og Lukas nevner bare én blind mann. De fokuserer tydeligvis på Bartimeus, som er navngitt i Markus’ beretning. (Mr 10:46; Lu 18:35) Matteus er mer presis når han forteller hvor mange blinde menn som var der.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids sønn» viser de to blinde mennene at de anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

syntes inderlig synd på: Eller: «hadde medlidenhet med». – Se studienote til Mt 9:36.

Multimedia

Torget
Torget

Noen torg, lik det som vises på tegningen, lå langs en vei. Selgerne satte gjerne ut så mange varer i veien at det hindret trafikken. Her kunne de lokale innbyggerne kjøpe vanlige husholdningsartikler, leirvarer og dyre glassvarer og dessuten ferske matvarer. Siden man ikke hadde mulighet til å kjøle ned varer, måtte folk gå på torget hver dag for å handle. Her kunne man få høre nyheter gjennom handelsmenn eller andre besøkende, barn lekte her, og arbeidsledige kunne vente på å bli innleid. Jesus helbredet syke på torgene, og Paulus forkynte der. (Apg 17:17) De stolte skriftlærde og fariseerne på sin side elsket å bli lagt merke til og få spesielle hilsener på torgene.

Pisk
Pisk

Det grusomste piskeredskapet var det som ble kalt flagellum. Det besto av flere snorer eller lærremmer som var festet til et håndtak. Disse remmene var utstyrt med takkete biter av ben eller metall for at slagene skulle være mer smertefulle.