Matteus 16:1–28

16  Her kom fariseerne og saddukeerne til ham, og for å sette ham på prøve ba de ham om å vise dem et tegn fra himmelen.+  Han svarte: «Om kvelden sier dere: ‘Det blir pent vær, for himmelen er ildrød.’+  Og om morgenen sier dere: ‘Det blir vått og kaldt* i dag, for himmelen er ildrød, men ser truende ut.’ Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.  Denne onde og utro generasjonen fortsetter å se etter et tegn,* men det eneste tegnet den skal få,+ er Jonas tegn.»+ Så gikk han fra dem.  Disiplene dro nå over til den andre siden av sjøen, og de glemte å ta med seg brød.+  Jesus sa til dem: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+  Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Vi har ikke tatt med brød.»  Jesus merket dette og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere med lite tro?  Forstår dere ennå ikke poenget? Husker dere ikke de fem brødene som ble nok til de 5000, og hvor mange kurver dere fylte?+ 10  Eller de sju brødene som ble nok til de 4000, og hvor mange store kurver dere fylte?+ 11  Jeg snakket ikke om brød. Hvorfor forstår dere ikke det? Jeg sa at dere må passe dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+ 12  Da skjønte de at han ikke mente at de skulle passe seg for surdeig i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære. 13  Da Jesus hadde kommet til området ved Cæsarẹa Filịppi, spurte han disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»+ 14  De svarte: «Noen sier døperen Johannes,+ andre Elịa+ og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15  Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» 16  Simon Peter svarte: «Du er Kristus,+ den levende Guds Sønn.»+ 17  Da sa Jesus til ham: «Lykkelig er du, Simon, Jonas sønn, for det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.+ 18  Og jeg sier deg: Du er Peter,+ og på denne klippen+ vil jeg bygge min menighet, og gravens porter skal ikke få makt over den.+ 19  Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike. Og det du binder på jorden, vil allerede være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, vil allerede være løst i himmelen.»+ 20  Så ga han disiplene streng beskjed om at de ikke skulle si til noen at han var Kristus.+ 21  Fra da av begynte Jesus å forklare disiplene at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle utsette ham for mange lidelser. Han forklarte også at han skulle bli drept, og at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.+ 22  Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette* ham og sa: «Vær god mot deg selv, Herre. Dette skal aldri skje med deg.»+ 23  Men Jesus vendte ryggen til* og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»*+ 24  Så sa Jesus til disiplene: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl og fortsette å følge meg.+ 25  For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.+ 26  Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?+ Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?+ 27  For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler,+ og da skal han lønne* hver enkelt etter det han har gjort.+ 28  Jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»+

Fotnoter

El.: «vinterlig og regnfullt».
El.: «mirakuløst bevis».
El.: «refse».
El.: «snudde seg».
El.: «du har ikke Guds sinn, men menneskers».
El.: «gjengjelde».

Studienoter

Han svarte: Resten av vers 2 og hele vers 3 mangler i enkelte viktige gamle håndskrifter. Det er en viss usikkerhet om disse ordene er autentiske eller ikke, men mange autoriteter mener de bør være med, siden de er med i et stort antall tidlige og senere håndskrifter.

utro: Eller: «ekteskapsbryterske; illojale». Når noen som står i et paktsforhold til Gud, er illojale mot ham, regnes det for åndelig utroskap. Israelittene gjorde seg skyldige i åndelig utroskap når de deltok i skikker som hadde med falsk religion å gjøre, for det var et brudd på lovpakten. (Jer 3:8, 9; 5:7, 8; 9:2; 13:27; 23:10; Ho 7:4) Av lignende grunner omtalte Jesus den generasjonen av jøder som levde på hans tid, som utro, og han fordømte den. (Mt 12:39; 16:4) Hvis kristne som er med i den nye pakt, gjør seg urene med den nåværende verdensordningen, begår de åndelig utroskap. I prinsippet gjelder dette alle som er innviet til Jehova. – Jak 4:4.

Jonas tegn: Jona sammenlignet det at han etter rundt tre dager ble utfridd av fiskens mage, med det å bli oppreist fra graven. (Jon 1:17 til 2:2) Det at Jesus skulle bli oppreist fra den bokstavelige graven, var like virkelig som det at Jona ble utfridd av fiskens mage. Men ikke engang det at Jesus fikk en oppstandelse etter å ha vært død i deler av tre dager, fikk hans hardhjertede kritikere til å tro på ham.

utro: Sikter til åndelig utroskap, det å være utro mot Gud. – Se studienote til Mr 8:38.

Jonas tegn: Se studienote til Mt 12:39.

til den andre siden av sjøen: Det vil si til den andre siden av Galilea-sjøen, tydeligvis mot Betsaida, som lå ved den nordøstlige bredden av sjøen.

surdeig: Det vil si en liten porsjon syret, eller gjæret, deig som ble lagt til side for å bli brukt som hevemiddel neste gang man skulle bake. Jesus sikter her til helt vanlig brødbaking. I Bibelen blir surdeig riktignok ofte brukt som symbol på synd og moralsk forfall (se studienote til Mt 16:6), men det er ikke alltid forbundet med noe negativt. (3Mo 7:11–15) Her er gjæringsprosessen tydeligvis et bilde på at noe godt sprer seg.

surdeig: Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære som har en skadelig virkning. – Mt 16:12; 1Kt 5:6–8; jevnfør studienote til Mt 13:33.

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mt 16:9, 10.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000. (Se studienote til Mt 14:20.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mt 15:37; 16:9.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mt 14:20; 15:37; 16:10 og parallellberetningene i Mr 6:43; 8:8, 19, 20), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000. (Se studienote til Mt 14:20.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mt 14:20; 15:37; 16:10 og parallellberetningene i Mr 6:43; 8:8, 19, 20), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mt 15:37; 16:9.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Cæsarea Filippi: En by som lå ved Jordan-elvens utspring, 350 m over havet. Byen lå cirka 40 km nord for Galilea-sjøen ved foten av Hermon-fjellet, på den sørvestlige siden. Det var tetrarken Filip, sønn av Herodes den store, som ga byen navnet Cæsarea, til ære for den romerske keiseren. For å skille den fra havnebyen med samme navn kalte man den Cæsarea Filippi, som betyr «Filips Cæsarea». – Se Tillegg B10.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

døperen Johannes: Se studienote til Mt 3:1.

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Kristus: Denne tittelen kommer fra det greske ordet Khristọs og svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». I bibelsk tid ble herskere seremonielt salvet med olje.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

Simon Peter: Se studienote til Mt 10:2.

Kristus: Peter identifiserer Jesus som Kristus (gresk: ho Khristọs), en tittel som svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

den levende Guds: Et uttrykk som brukes for å framheve at Jehova er levende og aktiv, i motsetning til nasjonenes livløse guder (Apg 14:15), for eksempel de gudene som ble tilbedt i området ved Cæsarea Filippi. (Mt 16:13) Dette uttrykket forekommer også i De hebraiske skrifter. – 5Mo 5:26; Jer 10:10.

Jonas sønn: Eller: «Bar-Jona». Mange hebraiske navn inneholdt det hebraiske ordet ben eller det arameiske ordet bar, som begge betyr «sønn», etterfulgt av farens navn, som dermed fungerte som et etternavn. Bruken av det arameiske låneordet bar i mange egennavn, for eksempel Bartolomeus, Bartimeus, Barnabas og Bar-Jesus, viser at det hebraiske språket på Jesu tid var blitt påvirket av arameisk.

kjøtt og blod: Eller: «et menneske», et vanlig jødisk uttrykk. I denne sammenhengen sikter det tydeligvis til en fysisk eller menneskelig tankegang. – Ga 1:16, fotn.

Du er Peter, og på denne klippen: Det greske hankjønnsordet pẹtros betyr «klippestykke; stein». Her blir det brukt som egennavn (Peter), den greske formen av det navnet Jesus ga Simon. (Joh 1:42) Hunkjønnsordet pẹtra, som her blir gjengitt med «klippen», kan betegne fjell, fjellgrunn eller lignende. Dette greske ordet forekommer også i Mt 7:24, 25; 27:60; Lu 6:48; 8:6; Ro 9:33; 1Kt 10:4; 1Pe 2:8. Det er tydelig at Peter ikke så på seg selv som den klippen Jesus skulle bygge menigheten på, for i 1Pe 2:4–8 skrev han at Jesus var den lenge lovte «grunnhjørnestein» som Gud selv hadde utvalgt. I tråd med dette brukte Paulus uttrykkene «grunnvoll» og «den åndelige klippen» om Jesus. (1Kt 3:11; 10:4) Så Jesus brukte tydeligvis et ordspill og sa egentlig: ‘Du, den jeg har kalt Peter, eller klippestykket, har forstått hvem Kristus, «denne klippen», egentlig er, han som skal være grunnvollen for den kristne menighet.’

menighet: Dette er den første forekomsten av det greske ordet ekklesịa. Det kommer fra to greske ord, nemlig ek («ut») og kalẹo («kalle»). Det sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt eller for å utføre en bestemt virksomhet. (Se Ordforklaringer.) I denne sammenhengen forutsier Jesus opprettelsen av den kristne menighet, som består av salvede kristne, «levende steiner» som blir «bygd opp til å være et åndelig hus». (1Pe 2:4, 5) Dette greske ordet brukes ofte i Septuaginta som en oversettelse av det hebraiske ordet som gjerne blir gjengitt med «menighet», som i mange tilfeller sikter til hele Guds folk. (5Mo 23:3; 31:30) I Apg 7:38 blir de israelittene som ble kalt fra Egypt, omtalt som en menighet. De kristne som er ‘kalt fra mørke’ og «utvalgt ... av verden», blir på lignende måte omtalt som en menighet, nemlig «Guds menighet». – 1Pe 2:9; Joh 15:19; 1Kt 1:2.

gravens: Eller: «Hades’», det vil si menneskehetens felles grav. (Se Ordforklaringer: «Grav».) Bibelen sier at de døde er innenfor «dødens porter» (Sl 107:18) og «gravens porter» (Jes 38:10), det vil si at de er underlagt dødens makt. Jesus lover seier over graven, noe som betyr at gravens «porter» kommer til å åpne seg, slik at de døde blir utfridd ved en oppstandelse. Hans egen oppstandelse bekreftet at dette løftet var sant. (Mt 16:21) Fordi menigheten er bygd på Jesus, som kan ufri dens medlemmer fra døden, kan graven verken få makt over menigheten eller beholde dens medlemmer for alltid. – Apg 2:31; Åp 1:18; 20:13, 14.

Det dere binder ... det dere løser: I denne sammenhengen ser det ut til at «binder» betyr «betrakter som skyldig; dømmer skyldig», og at «løser» betyr «frifinner; kjenner uskyldig». Det at flertallspronomenet «dere» blir brukt, viser at det var flere som skulle være med på å ta slike avgjørelser, ikke bare Peter. – Jevnfør studienote til Mt 16:19.

vil allerede være bundet ... vil allerede være løst: Den uvanlige konstruksjonen av greske verb her («å være» i futurum sammen med «binde» og «løse» i perfektum partisipp i passiv) viser at uansett hvilken avgjørelse disiplene tok («det dere binder»; «det dere løser»), så var den samme avgjørelsen allerede tatt i himmelen. Hver avgjørelse disiplene tok, ville bli tatt etter at himmelen hadde truffet sin avgjørelse, ikke før, og disiplene ville ta avgjørelser basert på prinsipper som allerede var fastlagt i himmelen. Uttalelsen betyr ikke at himmelen skulle godkjenne eller støtte en avgjørelse som ble tatt på jorden. Tanken er at disiplene ville få veiledning fra himmelen, og uttalelsen understreker at de trengte slik veiledning for å forsikre seg om at de avgjørelsene som ble tatt på jorden, harmonerte med de avgjørelsene som allerede var tatt i himmelen. – Jevnfør studienote til Mt 16:19.

nøklene til himmelens rike: Det å få ansvaret for nøkler i bibelsk tid, enten bokstavelige eller symbolske, betydde at man ble betrodd en viss myndighet. (1Kr 9:26, 27; Jes 22:20–22) Ordet «nøkkel» ble derfor et symbol på myndighet og ansvar. Peter brukte de «nøklene» han ble betrodd, til å åpne muligheten til å få Guds ånd for jøder (Apg 2:22–41), for samaritaner (Apg 8:14–17) og for hedninger (Apg 10:34–38), slik at de kunne komme inn i det himmelske riket.

binder ... løser: Eller: «låser ... låser opp». Sikter tydeligvis til det å ta avgjørelser som enten forbyr eller tillater en bestemt handling eller utvikling. – Jevnfør studienote til Mt 18:18.

vil allerede være bundet ... vil allerede være løst: Den uvanlige konstruksjonen av greske verb her («å være» i futurum sammen med «binde» og «løse» i perfektum partisipp i passiv) viser at uansett hvilken avgjørelse Peter tok («det du binder»; «det du løser»), så var den samme avgjørelsen allerede tatt i himmelen, før den ble tatt på jorden. – Jevnfør studienote til Mt 18:18.

Kristus: Peter identifiserer Jesus som Kristus (gresk: ho Khristọs), en tittel som svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

skriftlærde: De skriftlærdes opprinnelige oppgave var å lage avskrifter av Skriften, men på Jesu tid ble betegnelsen brukt om dem som var kyndige i Loven og underviste i den.

Jesus: Enkelte gamle håndskrifter har gjengivelsen «Jesus Kristus».

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».

skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Skriftlærde».

snublesteiner: Man mener at det greske ordet skạndalon, gjengitt med «snublestein», opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Mt 18:8, 9 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle; få til å synde».

Satan: Jesus mente ikke at Peter var den samme som Satan Djevelen, men han omtalte Peter som en motstander, som er betydningen av det hebraiske ordet satạn. Jesus antydet kanskje at måten Peter reagerte på her, viste at han hadde latt seg påvirke av Satan.

snublestein: Eller: «hindring». – Se studienote til Mt 18:7.

må han si nei til seg selv: Eller: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv». I dette ligger det at en person må være villig til å fornekte seg selv fullstendig og til å overgi eiendomsretten over seg selv til Gud. Det Jesus sier her, kan innebære at man må si nei til personlige ønsker og ambisjoner og egen bekvemmelighet. (2Kt 5:14, 15) Matteus bruker det samme greske verbet når han forteller om at Peter nekter for at han kjenner Jesus. – Mt 26:34, 35, 75.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». På klassisk gresk siktet ordet staurọs først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

liv: Se studienote til Mt 16:25 og Ordforklaringer: «Sjel».

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn).

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

Multimedia

Kurver
Kurver

Bibelen bruker forskjellige ord om ulike typer kurver. Etter at Jesus ved et mirakel hadde mettet 5000 menn, står det at man fylte tolv kurver da man samlet opp de stykkene som var til overs. Det greske ordet som blir brukt her, antyder at dette var relativt små vidjekurver som man kunne bære i hånden. Men det er et annet gresk ord som blir brukt om de sju kurvene som ble fylt med det som var til overs den gangen Jesus mettet omkring 4000 menn. (Mr 8:8, 9) Dette ordet betegner en stor proviantkurv eller en annen større kurv, og det er det samme greske ordet som blir brukt om den kurven som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

Fra Galilea-sjøen til området ved Cæsarea Filippi
Fra Galilea-sjøen til området ved Cæsarea Filippi

Jesus og disiplene dro med båt fra Magadan til Betsaida, som ligger ved nordbredden av Galilea-sjøen. (Mr 8:22) Denne sjøen ligger 210 m under havoverflaten. De brukte trolig noen dager på den 40 km lange turen opp til Cæsarea Filippi, som lå 350 m over havet. – Et detaljert kart over Jesu tjeneste finnes i Tillegg A7-E.