Matteus 14:1–36

14  På denne tiden fikk Herodes, landsdelsherskeren, høre om det Jesus gjorde.+  Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra døden, og det er derfor han kan gjøre disse kraftige gjerningene.»*+  Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, som hadde vært gift med hans bror Filip.+  Johannes hadde nemlig flere ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å leve sammen med henne.»+  Herodes ønsket å drepe ham, men var redd for folkemengden, for de så på Johannes som en profet.+  Men da Herodes feiret fødselsdagen sin,+ danset datteren til Herọdias for gjestene, og Herodes ble så begeistret+  at han med en ed lovte å gi henne hva som helst hun ba om.  Moren fikk henne da til å si: «Gi meg hodet til døperen Johannes på et fat.»+  Dette gikk hardt inn på kongen, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene* var til stede, ga han ordre om at hun skulle få det. 10  Han sendte da noen av sted og sørget for at Johannes ble halshogd i fengselet. 11  Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til den unge kvinnen, og hun ga det til sin mor. 12  Senere kom disiplene hans og tok med seg liket og gravla ham. Så kom de og fortalte det til Jesus. 13  Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv. Men folk i byene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots.+ 14  Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han syntes inderlig synd på dem+ og helbredet alle som var syke.+ 15  Men da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.»+ 16  Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra. Dere kan gi dem noe å spise.» 17  De svarte: «Vi har bare fem brød og to fisker.» 18  Han sa: «Kom hit til meg med dem.» 19  Så sa han til folkemengden at de skulle sette seg ned i gresset. Deretter tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.*+ Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem videre til folkemengden. 20  Så spiste alle og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte tolv kurver.+ 21  De som hadde spist, var omkring 5000 menn og dessuten kvinner og barn.+ 22  Etter dette fikk han straks disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden av sjøen, mens han selv sendte folkemengden bort.+ 23  Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Og da kvelden kom, var han der alene. 24  Nå var båten mange hundre meter fra land, og disiplene kjempet mot bølgene, for de hadde motvind. 25  Men i den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen. 26  Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de redde og ropte: «Det er et overnaturlig fenomen!»* Og de skrek av frykt. 27  Men straks sa Jesus til dem: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.»+ 28  Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29  Han sa: «Kom!» Så steg Peter ut av båten og gikk på vannet bortover mot Jesus. 30  Men da han så hvor kraftig det blåste, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, redd meg!» 31  Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du med lite tro, hvorfor ga du etter for tvil?»+ 32  Etter at de hadde kommet opp i båten, la stormen seg. 33  De som var i båten, bøyde seg da for ham i dyp respekt og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.»+ 34  Og de fortsatte over sjøen og la til land ved Gennẹsaret.+ 35  Da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud rundt i hele området, og folk kom til ham med alle som var syke. 36  De bønnfalt ham om at de bare måtte få røre ved frynsekanten på kappen hans,+ og alle som rørte ved den, ble helt friske.

Fotnoter

El.: «disse miraklene».
El.: «middagsgjestene; de som lå til bords sammen med ham».
El.: «uttalte en velsignelse».
El.: «en illusjon».

Studienoter

Kong Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. (Se Ordforklaringer: «Herodes».) Matteus og Lukas bruker Antipas’ offisielle romerske tittel «tetrark», eller «landsdelshersker». (Se studienoter til Mt 14:1; Lu 3:1.) Han var tetrark over Galilea og Perea. I dagligtale ble han omtalt som konge. Matteus bruker den tittelen én gang (Mt 14:9), og det er den eneste tittelen Markus bruker om Herodes. – Mr 6:22, 25–27.

Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. – Se Ordforklaringer.

landsdelsherskeren: Bokstavelig: «tetrarken» (betyr «hersker over en fjerdedel av et område» eller «fjerdingsfyrste»). En betegnelse brukt om en som hersket over et mindre område eller en landsdel, men som var underlagt de romerske myndighetene. Herodes Antipas var tetrark, eller landsdelshersker, over Galilea og Perea. – Jevnfør studienote til Mr 6:14.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

døperen Johannes: Se studienote til Mt 3:1.

Herodes: Det vil si Herodes Antipas. – Se Ordforklaringer.

arrestert Johannes ... og satt ham i fengsel: Bibelen forteller ikke hvor dette skjedde. Ifølge Josefus ble Johannes satt i fengsel og drept i festningen Makerus, som lå på østsiden av Dødehavet. (Jewish Antiquities, bok 18, kap. 5, avsn. 2 [Loeb 18.119]) Det er mulig at Johannes satt i dette fengselet en tid. (Mt 4:12) Men det er sannsynlig at Johannes var fengslet i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen, i tiden før han ble drept. Bakgrunnen for denne konklusjonen er følgende: (1) Det ser ut til at Johannes var fengslet i nærheten av det området der Jesus utførte sin tjeneste i Galilea. Johannes fikk høre om alt det Jesus gjorde, og fra fengselet sendte han disiplene sine for å snakke med Jesus. (Mt 11:1–3) (2) Markus skriver at «de mest fremtredende mennene i Galilea» var til stede ved fødselsdagsfesten til Herodes, noe som tyder på at festen ble holdt i Herodes’ residens i Tiberias. Johannes satt tydeligvis i fengsel i nærheten av det stedet der festen ble holdt. – Mr 6:21–29; Mt 14:6–11.

Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip: Herodes Antipas ble forelsket i Herodias, som var gift med hans halvbror Herodes Filippus (i Bibelen kalt Filip). Herodias skilte seg fra Filip, Antipas skilte seg fra sin kone, og Herodias og Antipas giftet seg. Døperen Johannes ble arrestert fordi han kritiserte denne umoralske forbindelsen, som var i strid med jødisk lov.

arrestert Johannes ... og satt ham i fengsel: Bibelen forteller ikke hvor dette skjedde. Ifølge Josefus ble Johannes satt i fengsel og drept i festningen Makerus, som lå på østsiden av Dødehavet. (Jewish Antiquities, bok 18, kap. 5, avsn. 2 [Loeb 18.119]) Det er mulig at Johannes satt i dette fengselet en tid. (Mt 4:12) Men det er sannsynlig at Johannes var fengslet i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen, i tiden før han ble drept. Bakgrunnen for denne konklusjonen er følgende: (1) Det ser ut til at Johannes var fengslet i nærheten av det området der Jesus utførte sin tjeneste i Galilea. Johannes fikk høre om alt det Jesus gjorde, og fra fengselet sendte han disiplene sine for å snakke med Jesus. (Mt 11:1–3) (2) Markus skriver at «de mest fremtredende mennene i Galilea» var til stede ved fødselsdagsfesten til Herodes, noe som tyder på at festen ble holdt i Herodes’ residens i Tiberias. Johannes satt tydeligvis i fengsel i nærheten av det stedet der festen ble holdt. – Mr 6:21–29; Mt 14:6–11.

fødselsdag: Dette foregikk sannsynligvis i Herodes Antipas’ residens i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen. Én grunn til denne konklusjonen er at Markus her sier at de mest fremtredende mennene i Galilea var til stede. (Se studienoter til Mt 14:​3, 6.) Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer. Den ene er den som er nevnt her, der Johannes ble halshogd. Den andre er fødselsdagsfeiringen til en av faraoene, der sjefbakeren til denne egyptiske kongen ble henrettet. (1Mo 40:18–22) Disse to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest, ved at noen fikk oppfylt ønsker, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse.

feiret fødselsdagen: Dette skjedde sannsynligvis i Herodes Antipas’ residens i Tiberias. (Se studienoter til Mt 14:3; Mr 6:21.) Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer. Den ene er den som er nevnt her, der Johannes ble halshogd. Den andre er fødselsdagsfeiringen til en av faraoene, der sjefbakeren til denne egyptiske kongen ble henrettet. (1Mo 40:18–22) Disse to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest, ved at noen fikk oppfylt ønsker, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse.

landsdelsherskeren: Bokstavelig: «tetrarken» (betyr «hersker over en fjerdedel av et område» eller «fjerdingsfyrste»). En betegnelse brukt om en som hersket over et mindre område eller en landsdel, men som var underlagt de romerske myndighetene. Herodes Antipas var tetrark, eller landsdelshersker, over Galilea og Perea. – Jevnfør studienote til Mr 6:14.

kongen: Herodes Antipas’ offisielle romerske tittel var «tetrark», slik det framgår av studienote til Mt 14:1. Men i dagligtale ble han omtalt som konge.

hadde sverget: Eller: «hadde avlagt eder». Det at det på gresk står «eder» i flertall her (til forskjell fra entallsformen i Mt 14:7), kan tyde på at Herodes understreket eller bekreftet sitt løfte med gjentatte eder.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

syntes inderlig synd på: Eller: «hadde medlidenhet med». – Se studienote til Mt 9:36.

Dere kan gi dem noe å spise: Dette er det eneste av Jesu mirakler som det står om i alle de fire evangeliene. – Mt 14:15–21; Mr 6:35–44; Lu 9:10–17; Joh 6:1–13.

fisker: I bibelsk tid var det vanlig å tilberede fisken ved å steke den eller ved å salte og tørke den, og man spiste den ofte sammen med brød. De fiskene Jesus brukte, var sannsynligvis saltet og tørket.

brøt brødene i biter: Brødene var ofte flate og sprø, og det var derfor vanlig å bryte brødet i biter før man spiste det. – Mt 15:36; 26:26; Mr 6:41; 8:6; Lu 9:16.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mt 14:20; 15:37; 16:10 og parallellberetningene i Mr 6:43; 8:8, 19, 20), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mt 15:37; 16:9.

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mt 16:9, 10.

dessuten kvinner og barn: Det er bare Matteus som nevner kvinnene og barna i forbindelse med dette miraklet. Det er mulig at det i alt var over 15 000 som ble mettet ved denne anledningen.

mange hundre meter: Bokstavelig: «mange stadier». En stadie (gresk: stạdion) tilsvarte 185 m, det vil si 18 romersk mil.

fjerde nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang, cirka kl. 6, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på dette tidspunktet hadde de tatt i bruk det romerske systemet.

bøye oss for ham i dyp respekt: Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men her spurte astrologene etter «han som er født til å være jødenes konge», så i denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det å hylle eller å bøye seg i dyp respekt for en jordisk konge, ikke for en gud. Ordet blir brukt på lignende måte i Mr 15:18, 19 om de soldatene som hånlig «bøyde seg» for Jesus og kalte ham «jødenes konge». – Se studienote til Mt 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men i denne sammenhengen sikter det til at en slave viser respekt for en som har myndighet over ham, og underordner seg ham. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2.

bøyde seg da for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham da ærbødighet; hyllet ham da». De anerkjente Jesus som Guds representant. De bøyde seg for ham i dyp respekt, ikke fordi de betraktet ham som Gud eller en guddom, men fordi de så på ham som «Guds Sønn». – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 18:26.

Gennesaret: En liten slette som er omkring 5 km lang og 2,5 km bred. Den ligger ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen. I Lu 5:1 blir Galilea-sjøen kalt «Gennesaret-sjøen».

Multimedia

Mynt laget på oppdrag fra Herodes Antipas
Mynt laget på oppdrag fra Herodes Antipas

Disse bildene viser begge sider av en mynt som er laget av en kobberlegering, og som ble preget omtrent på den tiden da Jesus utførte sin tjeneste. Mynten ble laget på oppdrag fra Herodes Antipas, som var tetrark, eller landsdelshersker, i Galilea og Perea. Jesus reiste sannsynligvis gjennom Herodes’ område Perea på vei til Jerusalem den gangen fariseerne sa til Jesus at Herodes ville drepe ham. Jesus svarte ved å kalle Herodes «den reven». (Se studienote til Lu 13:32.) Ettersom de fleste av Herodes’ undersåtter var jøder, hadde de myntene han fikk laget, bilder av slike symboler som en palmegren (1) og en krans (2), bilder som ikke ville vekke anstøt hos jødene.

Den nordøstlige delen av Galilea-sjøen
Den nordøstlige delen av Galilea-sjøen

Utsikt over Galilea-sjøen og den sletten der det antas at Jesus mettet omkring 5000 menn og dessuten kvinner og barn.

Fisk og brød
Fisk og brød

Noen av de fiskene som finnes i Israel, er abbor, brasme, karpe og tilapia. Fisk ble vanligvis stekt eller saltet og tørket. Det ble bakt brød av nymalt hvetemel eller byggmel daglig. Brødet var ofte usyret (hebraisk: matstsạh). Melet ble ganske enkelt blandet med vann og deigen eltet uten at det ble tilsatt surdeig.

Kurver
Kurver

Bibelen bruker forskjellige ord om ulike typer kurver. Etter at Jesus ved et mirakel hadde mettet 5000 menn, står det at man fylte tolv kurver da man samlet opp de stykkene som var til overs. Det greske ordet som blir brukt her, antyder at dette var relativt små vidjekurver som man kunne bære i hånden. Men det er et annet gresk ord som blir brukt om de sju kurvene som ble fylt med det som var til overs den gangen Jesus mettet omkring 4000 menn. (Mr 8:8, 9) Dette ordet betegner en stor proviantkurv eller en annen større kurv, og det er det samme greske ordet som blir brukt om den kurven som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.