Markus 9:1–50

9  Så sa han til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser at Guds rike er kommet og har makten.»+  Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Der ble han forvandlet foran dem,+  og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen på jorden som vasker tøy, kunne fått dem så hvite.  Og Elịa viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.  Da sa Peter til Jesus: «Rabbi, det er godt for oss å være her. Så la oss sette opp tre telt, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.»  Han visste nemlig ikke hvordan han skulle reagere, for de ble svært redde.  Det dannet seg nå en sky som dekket dem, og det hørtes en røst+ fra skyen: «Dette er min Sønn, som jeg elsker.+ Hør på ham!»+  Men plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre der enn Jesus.  På vei ned fra fjellet ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett,+ før Menneskesønnen var blitt oppreist fra døden.+ 10  De merket seg det han sa,* men diskuterte seg imellom hva han mente med det å bli oppreist fra døden. 11  Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elịa+ først må komme?»+ 12  Han svarte: «Det er sant at Elịa kommer først og gjenoppretter alt,+ men hvorfor står det skrevet at Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser+ og bli behandlet med forakt?+ 13  Men jeg sier dere: Elịa+ har faktisk kommet, og de gjorde som de ville med ham, slik det står skrevet om ham.»+ 14  Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de at en stor folkemengde hadde samlet seg rundt dem, og at noen skriftlærde diskuterte med dem.+ 15  Men så snart hele folkemengden fikk øye på Jesus, ble de overrasket og løp bort til ham for å hilse på ham. 16  Da spurte han dem: «Hva er det dere diskuterer?» 17  En i folkemengden svarte: «Lærer, jeg tok med sønnen min til deg fordi han har en ånd i seg som gjør ham stum.+ 18  Når den griper tak i ham, kaster den ham i bakken. Det kommer fråde fra munnen hans, og han skjærer tenner og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» 19  Da sa han til dem: «Du generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Kom hit til meg med ham.»+ 20  Så førte de gutten til ham. Men da ånden fikk se Jesus, ga den straks gutten krampetrekninger.+ Han falt over ende og rullet rundt med fråde om munnen. 21  Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var liten. 22  Og den har ofte kastet ham både i ilden og i vannet for å ta livet av ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss.» 23  Jesus sa til ham: «‘Hvis du kan’, sier du. Alt er mulig for den som har tro.»+ 24  Straks ropte guttens far: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!»*+ 25  Jesus så at folk strømmet til, og sa strengt til den urene ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»+ 26  Den skrek høyt og ga gutten mange krampetrekninger, og så fór den ut. Det virket som om gutten var livløs, og de fleste sa: «Han er død!» 27  Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28  Jesus gikk så inn i et hus og var alene med disiplene. Da spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»+ 29  Han svarte: «Den slags demoner kan bare drives ut ved bønn.» 30  De dro derfra og gikk gjennom Galilẹa, men han ville ikke at noen skulle få vite det. 31  For han holdt på med å undervise disiplene, og han sa til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender.* De skal drepe ham,+ men til tross for at han blir drept, skal han bli oppreist tre dager senere.»+ 32  Men de skjønte ikke hva han mente, og de var redde for å spørre ham. 33  Så kom de til Kapẹrnaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: «Hva diskuterte dere på veien?»+ 34  Men de svarte ikke, for på veien hadde de diskutert hvem som var størst. 35  Da satte han seg ned, kalte til seg de tolv og sa til dem: «Hvis noen vil være først, må han være sist av alle og alles tjener.»+ 36  Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armene rundt det og sa til dem: 37  «Den som tar imot et lite barn+ som dette for min skyld,* tar også imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har sendt meg.»+ 38  Johannes sa til ham: «Lærer, vi så en som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, siden han ikke er en av oss.»+ 39  Men Jesus sa: «Ikke prøv å hindre ham, for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil like etter kunne si noe ondt om meg. 40  For den som ikke er imot oss, er for oss.+ 41  Og jeg sier dere i sannhet: Den som gir dere et beger med vann fordi dere tilhører Kristus,+ skal slett ikke miste sin lønn.+ 42  Men den som får en av disse små som tror, til å snuble, for ham ville det være bedre å få en stor kvernstein hengt rundt halsen og bli kastet i havet.+ 43  Hvis din hånd får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå alvorlig skadet inn til livet enn å ha to hender og havne i Gehẹnna, i ilden som ikke kan slokkes.+ 44  —— 45  Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna.+ 46  —— 47  Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det fra deg.+ Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna,+ 48  der markene ikke dør og ilden ikke slokkes.+ 49  For hver og en skal saltes med ild.+ 50  Salt er bra, men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere da krydre det med?+ Ha salt i dere selv,+ og hold fred med hverandre.»+

Fotnoter

El. muligens: «De holdt dette for seg selv».
Bokst.: «Hjelp min vantro (mangel på tro)!»
El.: «skal bli overgitt i menneskers hender».
El.: «i mitt navn».

Studienoter

Cæsarea Filippi: En by som lå ved Jordan-elvens utspring, 350 m over havet. Byen lå cirka 40 km nord for Galilea-sjøen ved foten av Hermon-fjellet, på den sørvestlige siden. Det var tetrarken Filip, sønn av Herodes den store, som ga byen navnet Cæsarea, til ære for den romerske keiseren. For å skille den fra havnebyen med samme navn kalte man den Cæsarea Filippi, som betyr «Filips Cæsarea». – Se Tillegg B10.

et høyt fjell: Muligens Hermon-fjellet, som ligger i nærheten av Cæsarea Filippi. (Mr 8:27; se studienote til Mt 16:13.) Fjellet rager 2814 m over havet. Forvandlingen kan ha funnet sted på en av Hermon-fjellets utløpere. – Se Tillegg B10.

Rabbi: Betyr bokstavelig «min store» og kommer fra det hebraiske ordet rav, som betyr «stor». I dagligtale betydde «rabbi» «lærer». – Joh 1:38.

det hørtes en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 9:7; Joh 12:28.

en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.

en røst: Den andre av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 1:​11; Joh 12:28.

en ånd ... som gjør ham stum: Bokstavelig: «en stum ånd».

folk som hadde epilepsi: Det greske ordet betyr bokstavelig «være månesyk». (Flere norske oversettelser gjengir det slik.) Men Matteus bruker ordet i medisinsk betydning og hadde ingen overtroisk oppfatning om at sykdommen hadde sammenheng med månefasene. De symptomene som Matteus, Markus og Lukas beskriver, er typiske for epilepsi.

krampetrekninger: I dette bestemte tilfellet skyldtes symptomene på epilepsi en demon. Men Bibelen antyder ikke på noen måte at det er vanlig at epilepsi skyldes demonbesettelse, like lite som døvhet eller stumhet skyldes demoner. (Jevnfør Mr 9:17, 25.) Tvert imot forteller Mt 4:24 at blant de syke som folk kom til Jesus med, var det både «demonbesatte og ... folk som hadde epilepsi». Han skiller altså mellom disse to gruppene av mennesker. – Se studienote til Mt 4:​24.

stumme og døve ånd: Det vil si en ond ånd som gjør at en person ikke kan snakke eller høre.

I enkelte gamle håndskrifter står det her: «Men dette slaget kommer ikke ut på annen måte enn ved bønn og faste.» (Se studienote til Mr 9:29.) Men disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og er tydeligvis ikke en del av de inspirerte skrifter. – Se Tillegg A3.

ved bønn: Enkelte håndskrifter tilføyer «og faste». Men de tidligste og mest pålitelige håndskriftene har ikke med ordene «og faste». Det ser ut til at de ble lagt til av avskrivere som anbefalte og praktiserte faste. De tok gjentatte ganger med omtaler av faste der dette ikke sto i tidligere avskrifter. – Se studienote til Mt 17:21.

en stor kvernstein: Eller: «en kvernstein som blir dreid av et esel». Bokstavelig: «et esels kvernstein». En slik kvernstein, som sannsynligvis var 1,2–1,5 m i diameter, var så tung at den måtte dreies av et esel.

en stor kvernstein: Eller: «en kvernstein som blir dreid av et esel». – Se studienote til Mt 18:6.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

hogg den av: Jesus brukte en hyperbol. Han sa at en person bør være villig til å kvitte seg med noe så verdifullt som en hånd, en fot eller et øye hvis noe av dette får ham til å snuble. Det er bedre å gjøre det enn å handle illojalt. Jesus oppmuntret selvfølgelig ikke til selvskading og antydet ikke at en person ikke har noe annet valg enn å la seg styre av kroppsdelene. (Mr 9:45, 47) Han mente at man skal drepe de jordiske tilbøyelighetene i kroppen. Man må behandle en slik kroppsdel som om den var atskilt fra kroppen, i stedet for å bruke den til å begå synd. (Jevnfør Kol 3:5.) Man må ikke la noe få hindre en i å oppnå liv.

Gehenna: Se studienote til Mt 5:​22 og Ordforklaringer.

Ifølge enkelte håndskrifter står det her: «der deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes», men disse ordene forekommer ikke i viktige tidlige håndskrifter. Lignende ord står imidlertid i vers 48, der det ikke er noen usikkerhet med hensyn til teksten. Det ser ut til at en eller flere avskrivere gjentok ordene fra vers 48 i versene 44 og 46. – Se Tillegg A3.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

Se studienote til Mr 9:​44.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

der: Sikter til «Gehenna», som er nevnt i forrige vers. Som det blir forklart i studienoten til Mt 5:​22, var Hinnom-dalen (som betegnelsen «Gehenna» kommer fra) på Jesu tid blitt et sted der man brente søppel. Ved å si at markene ikke dør og ilden ikke slokkes, hentyder Jesus tydeligvis til de profetiske ordene i Jes 66:24. Den profetien handler ikke om levende mennesker som blir pint, men den forteller hva som skjer med «likene av de mennene» som gjør opprør mot Jehova. Der ilden ikke kom til, ville det kry av larver og mark som spiste opp det som ikke ble ødelagt av ilden. Jesu ord må derfor bety at Guds ugunstige dom ville føre til fullstendig tilintetgjørelse, ikke til pine eller tortur.

saltes med ild: Dette språkbildet kan forstås på to måter. (1) Hvis uttrykket er knyttet til det Jesus nettopp har sagt i Mr 9:43–48, siktes det til det å bli ødelagt av Gehennas ild. Det kan være at Jesus hentydet til det som skjedde med Sodoma og Gomorra, som lå i nærheten av Dødehavet (Salthavet), da Gud lot det «regne svovel og ild» over disse byene. (1Mo 19:24) I denne sammenhengen vil Jesu uttalelse om at «hver og en skal saltes med ild», i så fall bety at alle som tillater sin hånd, sin fot eller sitt øye å få dem eller andre til å snuble og bli illojale, skal saltes med Gehennas ild, eller evig tilintetgjørelse. (2) Hvis uttrykket «saltes med ild» er knyttet til det neste som blir sagt, det som står i Mr 9:50, kan det være at Jesus siktet til en ild som ville komme over hans disipler og ha en positiv virkning på dem, slik at det ble et fredelig forhold dem imellom. I denne sammenhengen ville hver og en – det vil si alle hans disipler – bli renset og lutret av Jehovas Ord, som brenner opp alle løgner og usannheter, og også av ild i form av forfølgelse eller vanskeligheter, som setter en person på prøve og renser hans gudhengivenhet og lojalitet mot Jehova. (Jer 20:8, 9; 23:29; 1Pe 1:6, 7; 4:12, 13) Det kan godt tenkes at Jesus hadde begge disse betydningene i tankene.

salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. I denne sammenhengen siktet Jesus sannsynligvis til den konserverende virkningen salt har. Disiplene hans kunne hjelpe andre til å unngå åndelig og moralsk forfall.

Salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. – Se studienote til Mt 5:​13.

mister sin kraft: Eller: «mister sin salthet; blir saltløst». Mye av saltet på Jesu tid kom fra dødehavsområdet og var forurenset med andre mineraler. Hvis selve saltet gikk i oppløsning, var det som ble igjen, bare en smakløs og ubrukelig blanding.

Ha salt i dere selv: Her bruker Jesus tydeligvis ordet «salt» om den egenskapen hos de kristne som får dem til å snakke og oppføre seg på en måte som er smakfull, hensynsfull og sunn, og som bidrar til å bevare andres liv. Apostelen Paulus bruker ordet «salt» på en lignende måte i Kol 4:6. Det er mulig at Jesus hadde i tankene apostlenes diskusjoner om hvem som var den største. Billedlig salt gjør det man sier, lettere for andre å godta og kan dermed bidra til å bevare fred.

Multimedia

Hermon-fjellet
Hermon-fjellet

Hermon-fjellet, som ligger i nærheten av Cæsarea Filippi, er med sine 2814 m det høyeste fjellet i Israel og området omkring. De snødekte toppene får vanndamp til å kondensere, slik at det dannes rikelig med dugg som bevarer vegetasjonen i den lange tørre årstiden. (Sl 133:3) Størstedelen av vannet i Jordan kommer fra snøsmeltingen på Hermon. Det kan ha vært på dette fjellet Jesu forvandling fant sted. – Mt 17:2.

Hermon-fjellet sett fra Huladalen naturreservat
Hermon-fjellet sett fra Huladalen naturreservat

Hermon-fjellet ligger ved den nordlige grensen for det lovte land og består av flere topper. Den høyeste rager 2814 m over havet. Disse toppene utgjør den sørlige delen av fjellkjeden Antilibanon. Det kan ha vært på Hermon-fjellet Jesus ble forvandlet.

Øvre og nedre kvernsteiner
Øvre og nedre kvernsteiner

En stor kvernstein som den det er bilde av her, ble vanligvis dreid av et husdyr, for eksempel et esel, og ble brukt til å male korn eller knuse olivener. En øvre kvernstein kunne være så mye som 1,5 m i diameter og ble dreid rundt på en enda større nedre stein.

Hinnom-dalen i dag
Hinnom-dalen i dag

Hinnom-dalen (1), kalt Gehenna i De kristne greske skrifter. Tempelhøyden (2). Det jødiske tempelkomplekset i det første århundre lå her. Den bygningen som er mest dominerende på Tempelhøyden i dag, er den muslimske helligdommen som er kjent som Klippedomen. – Se kartet i Tillegg B12.

Salt ved bredden av Dødehavet
Salt ved bredden av Dødehavet

Vannet i Dødehavet (Salthavet) er i dag omkring ni ganger så salt som vannet i verdenshavene. (1Mo 14:3) Fordampningen av vann fra Dødehavet ga israelittene store mengder salt, men dette saltet var av dårlig kvalitet, for det var forurenset med andre mineraler. Israelittene kan også ha skaffet seg salt fra fønikerne, som skal ha utvunnet det ved inndamping av vann fra Middelhavet. Bibelen omtaler salt som noe som setter smak på maten. (Job 6:6) Jesus, som var en mester i å bruke illustrasjoner basert på ting som var knyttet til folks hverdag, brukte salt for å illustrere viktige åndelige sannheter. I Bergprekenen sa han for eksempel til disiplene: «Dere er jordens salt», det vil si at de hadde en bevarende virkning på andre, for de kunne hjelpe dem til å unngå åndelig og moralsk forfall.