Markus 8:1–38

8  På den tiden samlet det seg igjen en stor folkemengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa til dem:  «Jeg synes inderlig synd på folkemengden,+ for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.+  Hvis jeg sender dem sultne hjem,* vil de bli helt utmattet på veien, og noen av dem kommer langveisfra.»  Men disiplene svarte: «Hvordan kan noen få tak i nok brød her på dette øde stedet til å mette alle disse menneskene?»  Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»+  Han ga da folkemengden beskjed om å sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene og takket Gud. Han brøt dem i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folkemengden.+  De hadde også noen få små fisker. Han ba en bønn* og sa at de skulle dele ut dem også.  Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte sju store kurver.+  Det var omkring 4000 menn der. Så sendte han dem bort. 10  Straks gikk han om bord i båten sammen med disiplene og dro til Dalmanụta-området.+ 11  Her kom fariseerne og begynte å diskutere med ham. For å sette ham på prøve krevde de at han skulle vise dem et tegn* fra himmelen.+ 12  Da sukket han dypt inni seg* og sa: «Hvorfor ser denne generasjonen etter et tegn?+ Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal ikke få noe tegn.»+ 13  Så forlot han dem, gikk om bord igjen og dro til den andre siden av sjøen. 14  Men disiplene glemte å ta med seg brød – de hadde bare ett brød med seg i båten.+ 15  Han kom nå med en direkte advarsel: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig.»+ 16  Da begynte de å diskutere hvorfor de ikke hadde brød. 17  Han merket det og sa: «Hvorfor diskuterer dere det at dere ikke har brød? Skjønner dere ikke dette ennå? Er hjertet deres ennå ikke i stand til å forstå? 18  ‘Har dere øyne, men ser ikke, og har dere ører, men hører ikke?’ Husker dere ikke 19  hvor mange kurver dere fylte med brødstykker da jeg delte opp de fem brødene+ til de 5000 mennene?» De svarte: «Jo, tolv.»+ 20  «Og hvor mange store kurver fylte dere med brødstykker da jeg delte opp de sju brødene til de 4000 mennene?» De svarte: «Sju.»+ 21  Da sa han til dem: «Forstår dere ennå ikke hva jeg mente?» 22  De la nå til ved Betsaida. Her kom folk til Jesus med en blind mann, og de bønnfalt ham om å røre ved mannen.+ 23  Da tok han den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han smurte spytt på øynene hans,+ la hendene på ham og spurte ham: «Ser du noe?» 24  Mannen så opp* og sa: «Jeg ser mennesker, men de ser ut som trær som går omkring.» 25  Jesus la hendene på mannens øyne en gang til, og nå så mannen klart. Han hadde fått synet tilbake og kunne se alt tydelig. 26  Da sendte Jesus ham hjem og sa: «Ikke gå inn i landsbyen.» 27  Jesus og disiplene hans dro nå derfra til landsbyene ved Cæsarẹa Filịppi, og på veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 28  De svarte: «Døperen Johannes,+ men noen sier Elịa,+ og andre sier en av profetene.» 29  Så spurte han dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Du er Kristus.»+ 30  Da ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hvem han var.+ 31  Og han begynte å forklare dem at Menneskesønnen måtte gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde. Han forklarte også at han skulle bli drept,+ og at han tre dager senere skulle bli oppreist.+ 32  Ja, han sa dette rett ut. Men Peter tok ham til side og begynte å irettesette* ham.+ 33  Da snudde han seg, så på disiplene og irettesatte Peter. Han sa: «Gå bak meg, Satan! For du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»*+ 34  Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl og fortsette å følge meg.+ 35  For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld og for det gode budskaps skyld, skal redde det.+ 36  Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?+ 37  Hva kan vel et menneske gi i bytte for sitt liv?+ 38  For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over+ når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige englene.»+

Fotnoter

El.: «sender dem hjem uten mat (fastende)».
Bokst.: «velsignet disse».
El.: «mirakuløst bevis».
Bokst.: «i sin ånd».
El.: «fikk synet tilbake; så igjen».
El.: «refse».
El.: «du har ikke Guds sinn, men menneskers».

Studienoter

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mr 8:​19, 20.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mr 6:​43.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

omkring 4000 menn: Det er bare parallellberetningen i Matteus (Mt 15:38) som nevner kvinner og barn i forbindelse med dette miraklet. Det er mulig at det i alt var over 12 000 som ble mettet ved denne anledningen.

Magadan: Man kjenner i vår tid ikke til noe sted som kalles Magadan i områdene ved Galilea-sjøen. Men noen forskere mener at Magadan er det samme som Magdala, som man mener tilsvarer Khirbet Majdal (Migdal), som ligger cirka 6 km nordnordvest for Tiberias. I parallellberetningen (Mr 8:10) blir området kalt Dalmanuta. – Se Tillegg B10.

Dalmanuta-området: Dette navnet er ikke nevnt andre steder i Bibelen og heller ikke i ikke-bibelske kilder, men det er blitt bevart i Markus’ evangelium. Selv om den nøyaktige beliggenheten er ukjent, ser det ut til at området lå nær vestbredden av Galilea-sjøen, siden det blir kalt Magadan i parallellberetningen i Matteus. (Se studienote til Mt 15:39.) Dalmanuta kan ha vært et annet navn på Magadan.

sukket dypt: Markus beskriver ofte Jesu følelser, kanskje slik han hadde fått det fortalt gjennom Peter, som var en mann med sterke følelser. (Se «Introduksjon til Markus».) Dette verbet kan beskrive et sukk kombinert med stille bønn og kan gjenspeile Jesu medfølelse med mannen eller også Jesu smerte over alle menneskers lidelse. I Ro 8:22 brukes et beslektet verb om at alt det skapte ‘sukker’.

sukket han dypt: Markus, som ofte nevner hva Jesus følte, og hvordan han reagerte (Mr 3:5; 7:34; 9:36; 10:13–16, 21), bruker et verb som forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Denne intensive formen av et beslektet verb, brukt i Mr 7:​34 (se studienote), uttrykker en sterk følelsesmessig reaksjon. Det dype sukket kan ha vært et uttrykk for hvor opprørt Jesus var over at fariseerne krevde å få et tegn, når de så hardnakket ignorerte de tydelige maktdemonstrasjonene de allerede hadde sett.

surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære og innflytelse som har en skadelig virkning. (Mt 16:6, 11, 12; 1Kt 5:6–8) Det at ordet «surdeig» her gjentas, tyder på at det var en forskjell mellom fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes og tilhengerne av hans parti, herodianerne. Herodianerne var mer en politisk enn en religiøs gruppe. Et eksempel på deres nasjonalistiske «surdeig» var det spørsmålet om å betale skatt som de to gruppene stilte for å fange Jesus i ord. – Mr 12:13–15.

Herodes’: Enkelte gamle håndskrifter sier «herodianernes». – Se Ordforklaringer: «Herodes’ parti, Tilhengere av».

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mr 8:​19, 20.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mr 6:​43.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mr 8:​8, 19.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mr 6:​43; 8:​8, 20 og parallellberetningene i Mt 14:20; 15:37; 16:​9, 10), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000 mennene, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000 mennene, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mr 6:​43.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mr 6:​43; 8:​8, 20 og parallellberetningene i Mt 14:20; 15:37; 16:​9, 10), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000 mennene, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000 mennene, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mr 8:​8, 19.

en blind mann: Markus er den eneste evangelieskribenten som tar med beretningen om at Jesus helbreder denne blinde mannen. – Mr 8:22–26.

Cæsarea Filippi: En by som lå ved Jordan-elvens utspring, 350 m over havet. Byen lå cirka 40 km nord for Galilea-sjøen ved foten av Hermon-fjellet, på den sørvestlige siden. Det var tetrarken Filip, sønn av Herodes den store, som ga byen navnet Cæsarea, til ære for den romerske keiseren. For å skille den fra havnebyen med samme navn kalte man den Cæsarea Filippi, som betyr «Filips Cæsarea». – Se Tillegg B10.

Cæsarea Filippi: Se studienote til Mt 16:13.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:​14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.

Døperen Johannes: Se studienoter til Mt 3:1; Mr 1:4.

Kristus: Peter identifiserer Jesus som Kristus (gresk: ho Khristọs), en tittel som svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:​20.

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mr 11:27; 14:43, 53; 15:1; se studienote til Mt 16:21 og Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».

snublesteiner: Man mener at det greske ordet skạndalon, gjengitt med «snublestein», opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Mt 18:8, 9 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle; få til å synde».

Satan: Jesus mente ikke at Peter var den samme som Satan Djevelen, men han omtalte Peter som en motstander, som er betydningen av det hebraiske ordet satạn. Jesus antydet kanskje at måten Peter reagerte på her, viste at han hadde latt seg påvirke av Satan.

Gå bak meg: Ifølge parallellberetningen i Mt 16:23 legger Jesus til: «Du er en snublestein for meg.» (Se studienote til Mt 18:7.) Jesus irettesatte altså Peter strengt. Jesus ville ikke la noe hindre ham i å gjennomføre sin Fars vilje. Uttalelsen kan også ha minnet Peter om hva som var hans rette plass, nemlig å være en disippel som støttet sin Herre.

Satan: Se studienote til Mt 16:23.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». På klassisk gresk siktet ordet staurọs først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

følge etter meg: Eller, ifølge enkelte gamle håndskrifter: «komme etter meg».

må han si nei til seg selv: Eller: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv». I dette ligger det at en person må være villig til å fornekte seg selv fullstendig og til å overgi eiendomsretten over seg selv til Gud. Det Jesus sier her, kan innebære at man må si nei til personlige ønsker og ambisjoner og egen bekvemmelighet. (2Kt 5:14, 15) Markus bruker det samme greske verbet når han forteller om at Peter nekter for at han kjenner Jesus. – Mr 14:30, 31, 72.

torturpæl: Se studienote til Mt 16:24.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

utro: Eller: «ekteskapsbryterske; illojale». Når noen som står i et paktsforhold til Gud, er illojale mot ham, regnes det for åndelig utroskap. Israelittene gjorde seg skyldige i åndelig utroskap når de deltok i skikker som hadde med falsk religion å gjøre, for det var et brudd på lovpakten. (Jer 3:8, 9; 5:7, 8; 9:2; 13:27; 23:10; Ho 7:4) Av lignende grunner omtalte Jesus den generasjonen av jøder som levde på hans tid, som utro, og han fordømte den. (Mt 12:39; 16:4) Hvis kristne som er med i den nye pakt, gjør seg urene med den nåværende verdensordningen, begår de åndelig utroskap. I prinsippet gjelder dette alle som er innviet til Jehova. – Jak 4:4.

Multimedia

Mynt laget på oppdrag fra Herodes Antipas
Mynt laget på oppdrag fra Herodes Antipas

Disse bildene viser begge sider av en mynt som er laget av en kobberlegering, og som ble preget omtrent på den tiden da Jesus utførte sin tjeneste. Mynten ble laget på oppdrag fra Herodes Antipas, som var tetrark, eller landsdelshersker, i Galilea og Perea. Jesus reiste sannsynligvis gjennom Herodes’ område Perea på vei til Jerusalem den gangen fariseerne sa til Jesus at Herodes ville drepe ham. Jesus svarte ved å kalle Herodes «den reven». (Se studienote til Lu 13:32.) Ettersom de fleste av Herodes’ undersåtter var jøder, hadde de myntene han fikk laget, bilder av slike symboler som en palmegren (1) og en krans (2), bilder som ikke ville vekke anstøt hos jødene.