Markus 6:1–56

6  Han dro derfra og kom til hjemstedet sitt,+ og disiplene hans var med ham.  Da det ble sabbat, begynte han å undervise i synagogen. De fleste som hørte på ham, ble svært overrasket og sa: «Hvor har han alt dette fra?+ Hvordan har han fått denne visdommen, og hvordan kan han gjøre slike kraftige gjerninger?+  Er ikke dette snekkeren,+ sønnen til Maria+ og broren til Jakob,+ Josef, Judas og Simon?+ Og bor ikke søstrene hans iblant oss?» Da begynte de å ta anstøt av ham.*  Men Jesus sa til dem: «Det er bare på sitt hjemsted og i sitt eget hus og blant slektningene sine en profet ikke blir vist ære.»+  Han fikk derfor ikke gjort mange kraftige gjerninger der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.  Og han var virkelig forundret over deres mangel på tro. Så dro han rundt fra landsby til landsby og underviste.+  Han kalte til seg de tolv og begynte å sende dem ut to og to,+ og han ga dem myndighet over de urene åndene.+  Og han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på reisen enn en stav – ikke brød, ikke matpose og ikke penger* i beltet.+  De skulle ha på seg sandaler, men ikke ta med seg et ekstra klesplagg.* 10  Og han sa til dem: «Når dere kommer inn i et hjem, så bli der til dere drar videre.+ 11  Og hvis folk på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, skal dere dra derfra og riste støvet av føttene deres for å vise at de er blitt advart.»+ 12  Så dro de ut og forkynte for folk at de skulle angre.+ 13  De drev også ut mange demoner+ og smurte inn mange syke med olje og helbredet dem. 14  Kong Herodes+ hørte om dette, for navnet Jesus ble godt kjent, og mange sa: «Døperen Johannes er blitt oppreist fra døden, og det er derfor denne mannen kan gjøre disse kraftige gjerningene.»*+ 15  Men andre sa: «Det er Elịa.» Andre igjen sa: «Det er en profet, som en av profetene i gammel tid.»+ 16  Da Herodes hørte om det, sa han: «Den Johannes som jeg halshogde, er blitt oppreist.» 17  For Herodes hadde selv sendt ut folk og arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, som hadde vært gift med hans bror Filip. Herodes hadde nemlig giftet seg med henne,+ 18  og Johannes hadde flere ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å være gift med din brors kone.»+ 19  Herọdias hatet derfor Johannes, og hun ønsket å få ham drept, men kunne ikke få det gjort. 20  For Herodes hadde stor respekt for Johannes, ettersom han visste at han var en rettferdig og hellig mann,+ og han beskyttet ham. Når han hørte på Johannes, ble han urolig og visste ikke hva han skulle gjøre. Likevel ville han gjerne fortsette å høre på ham. 21  Men så kom det en passende anledning: Herodes hadde fødselsdag+ og holdt et festmåltid for sine fremste embetsmenn og de høytstående offiserene og de mest fremtredende mennene i Galilẹa.+ 22  Datteren til Herọdias kom inn og danset, og Herodes og gjestene hans* ble veldig begeistret. Kongen sa til den unge kvinnen: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» 23  Ja, han sverget på det og sa til henne: «Alt du ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av mitt rike.» 24  Da gikk hun ut og spurte moren sin: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» 25  Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang skal gi meg hodet til døperen Johannes på et fat.»+ 26  Dette gikk hardt inn på kongen, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene* var til stede, ville han ikke si nei til det hun ba om. 27  Kongen sendte straks en livvakt med ordre om å komme med hodet til Johannes. Da gikk han av sted og halshogde ham i fengselet 28  og kom med hodet hans på et fat. Han ga det til den unge kvinnen, og hun ga det til sin mor. 29  Da disiplene hans hørte om det, gikk de og hentet liket og la det i en grav. 30  Apostlene samlet seg rundt Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort, og alt de hadde lært andre.+ 31  Da sa han til dem: «Bli med til et øde sted der vi kan være for oss selv, og hvil dere litt.»+ For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang hadde tid til å spise.+ 32  Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.+ 33  Men folk så dem dra, og mange fikk vite det, og fra alle byene skyndte folk seg av sted til fots og kom dit før dem. 34  Da han kom fram, så han en stor folkemengde, og han syntes inderlig synd på dem,+ for de var som sauer uten en gjeter.+ Og han begynte å lære dem mange ting.+ 35  Det ble sent på dagen, og disiplene hans kom bort til ham og sa: «Dette stedet er øde, og det er allerede sent.+ 36  Send dem bort, så de kan dra til landsbygda og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»+ 37  Han svarte: «Dere kan gi dem noe å spise.» Da sa de: «Skal vi dra og kjøpe brød for 200 denạrer for å skaffe folket noe å spise?»+ 38  Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, svarte de: «Fem, og dessuten to fisker.»+ 39  Så ba han alle om å dele seg inn i grupper og sette seg i det grønne gresset.+ 40  De satte seg da ned i grupper på 100 og på 50. 41  Han tok nå de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.*+ Så brøt han brødene i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut til folket. Han delte også opp de to fiskene så alle kunne få noe. 42  Og alle spiste og ble mette. 43  Etterpå samlet man opp tolv fulle kurver med brødstykker, i tillegg til det som var igjen av fiskene.+ 44  Det var 5000 menn som hadde spist av brødene. 45  Etter dette fikk han straks disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden av sjøen, mot Betsaida, mens han selv sendte folkemengden bort.+ 46  Etter at han hadde gjort det, gikk han opp på et fjell for å be.+ 47  Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, men han var alene på land.+ 48  Han så at det var hardt for dem å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakten kom han imot dem, gående på sjøen. Men det så ut som om han ville gå forbi dem. 49  Da de fikk se ham komme gående på sjøen, tenkte de: «Det er et overnaturlig fenomen!»*+ Og de ropte høyt. 50  For alle sammen så ham og ble redde. Men straks sa han til dem: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.»+ 51  Så kom han opp i båten til dem, og vinden la seg.+ Da ble de helt ute av seg av forundring, 52  for de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene, nei, hjertet deres var ennå ikke i stand til å forstå. 53  De kom over til den andre siden, til Gennẹsaret, og kastet anker der.+ 54  Så snart de gikk ut av båten, kjente folk ham igjen, 55  og de løp rundt i hele området og begynte å bære de syke på bårer dit hvor de hørte han var. 56  Og uansett hvor han kom – til byer eller landsbyer eller ut på landsbygda – la folk de syke på torgene, og de bønnfalt ham om at de bare måtte få røre ved frynsekanten på kappen hans.+ Og alle som rørte ved den, ble friske.*

Fotnoter

El.: «Da tok de avstand fra ham.»
Bokst.: «kobber».
El.: «ikke ha på seg to klesplagg».
El.: «disse miraklene».
El.: «de som lå til bords sammen med ham».
El.: «de som lå til bords sammen med ham».
El.: «uttalte en velsignelse».
El.: «en illusjon».
El.: «ble frelst (reddet)».

Studienoter

hjemstedet sitt: Bokstavelig: «sin fars sted». Det vil si hjembyen hans, Nasaret, området der hans nærmeste familie kom fra.

hjemstedet sitt: Se studienote til Mt 13:54.

sønnen til snekkeren: Det greske ordet tẹkton, som blir oversatt med «snekker», er en generell betegnelse på en hvilken som helst type håndverker eller kunsthåndverker. Når det sikter til en som arbeider i tre, kan det bety en som er i byggfaget, en som lager møbler, eller en som lager andre gjenstander i tre. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som snekker, som en som laget ploger og åk.» Tidlige bibeloversettelser på gamle språk støtter også tanken om at det dreier seg om en som arbeidet i tre. Jesus var kjent både som «sønnen til snekkeren» og som «snekkeren». (Mr 6:3) Jesus lærte tydeligvis snekkerfaget av sin adoptivfar, Josef. Gutter begynte vanligvis som håndverkslærlinger når de var mellom 12 og 15 år, og læretiden varte i flere år.

Jakob: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Jakob som er nevnt i Apg 12:17 og i Ga 1:19, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1.

Judas: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Judas som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jud 1.

snekkeren: Det at Jesus var kjent både som «snekkeren» og som «sønnen til snekkeren», gir oss et visst innblikk i Jesu liv mellom hans besøk i templet som tolvåring og starten på hans tjeneste. (Se studienote til Mt 13:55.) Beretningene i Matteus og Markus utfyller hverandre.

sønnen til Maria: Dette er den eneste gangen Jesus blir omtalt på denne måten. Det at Josef ikke blir nevnt, kan tyde på at han allerede var død. Noe annet som støtter dette, er at Jesus ba Johannes ta hånd om moren, Maria, etter at han selv var død. – Joh 19:26, 27.

broren: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.

Jakob: Se studienote til Mt 13:55.

Judas: Se studienote til Mt 13:55.

fikk derfor ikke gjort mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke fikk gjort mange mirakler, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro, og derfor lot Jesus være å utføre mange kraftige gjerninger der. (Mt 13:58) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Jevnfør Mt 10:14; Lu 16:29–31.

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

virkelig forundret over deres mangel på tro: Markus er den eneste av evangelieskribentene som nevner de sterke følelsene det vakte hos Jesus å bli mottatt som han gjorde på «sitt hjemsted». (Mt 13:57, 58; se også «Introduksjon til Markus».) Det greske verbet som er gjengitt med «forundret», brukes ofte om folks reaksjon på Jesu mirakler og lære (Mr 5:20; 15:5), men to ganger brukes det om hvordan Jesus reagerte. Han ble forundret over at en offiser viste så stor tro. (Mt 8:10; Lu 7:9) I dette verset er forundringen forbundet med skuffelse over at innbyggerne i Nasaret manglet tro.

dro han rundt fra landsby til landsby: Dette markerer begynnelsen på Jesu tredje forkynnelsesreise i Galilea. (Mt 9:35; Lu 9:1) Det at det står at han dro «rundt», det vil si på en rundreise, kan antyde at han gjennomarbeidet området grundig, og at han deretter, ifølge noen, kom tilbake til utgangspunktet. Et viktig trekk ved Jesu tjeneste var at han underviste. – Se studienote til Mt 4:​23.

bli der til dere drar videre: Jesus ga disiplene beskjed om at når de kom til en by, skulle de bli i et hjem der de ble vist gjestfrihet, og ikke «hele tiden flytte fra hus til hus». (Lu 10:1–7) Ved at de ikke prøvde å finne fram til en annen huseier som kunne tilby dem større komfort, bedre mat eller flere materielle ting, viste de at slike faktorer var mindre viktige. Det som var viktig, var det oppdraget de hadde fått om å forkynne.

riste støvet av føttene deres: Ved å gjøre dette viste disiplene at de frasa seg ansvaret for at de som var blitt advart, ble rammet av Guds dom. Et lignende uttrykk forekommer i Mt 10:14 og Lu 9:5. Markus og Lukas legger til uttrykket: for å vise at de er blitt advart, eller: «som et vitnesbyrd mot dem». Paulus og Barnabas fulgte denne instruksen i Antiokia i Pisidia. (Apg 13:51) Og da Paulus gjorde noe lignende i Korint – han ristet støvet av klærne sine – ga han denne forklaringen: «La deres blod komme over deres eget hode. Jeg er uten skyld.» (Apg 18:6) Slike handlinger var kanskje ikke noe ukjent for disiplene, for når gudfryktige jøder hadde reist gjennom et ikke-jødisk område, pleide de å riste det de mente var urent støv, av sandalene før de dro inn i jødisk område igjen. Men Jesus hadde tydeligvis en annen betydning i tankene da han ga disiplene disse instruksene.

smurte inn mange syke med olje: Denne handlingen var symbolsk. Selv om man mente at olje hadde helbredende egenskaper (jevnfør Lu 10:34), var det ikke selve oljen som gjorde at de syke ble helbredet. De ble friske på grunn av et mirakel som ble utført ved hjelp av Guds hellige ånd. – Lu 9:​1, 6.

Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. – Se Ordforklaringer.

landsdelshersker: Bokstavelig: «tetrark», det vil si en som hersket over et mindre område eller en landsdel, men som var underlagt de romerske myndighetene. – Se studienoter til Mt 14:1; Mr 6:14.

døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:​14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.

Kong Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. (Se Ordforklaringer: «Herodes».) Matteus og Lukas bruker Antipas’ offisielle romerske tittel «tetrark», eller «landsdelshersker». (Se studienoter til Mt 14:1; Lu 3:1.) Han var tetrark over Galilea og Perea. I dagligtale ble han omtalt som konge. Matteus bruker den tittelen én gang (Mt 14:9), og det er den eneste tittelen Markus bruker om Herodes. – Mr 6:22, 25–27.

mange sa: Bokstavelig: «de sa». I enkelte håndskrifter står det: «han sa».

Døperen: Se studienote til Mr 1:4.

Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip: Herodes Antipas ble forelsket i Herodias, som var gift med hans halvbror Herodes Filippus (i Bibelen kalt Filip). Herodias skilte seg fra Filip, Antipas skilte seg fra sin kone, og Herodias og Antipas giftet seg. Døperen Johannes ble arrestert fordi han kritiserte denne umoralske forbindelsen, som var i strid med jødisk lov.

Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip: Se studienote til Mt 14:3.

han visste at han var en rettferdig og hellig mann: Herodes hørte på Johannes og beskyttet ham, for han skjønte at han var rettferdig og hellig. Selv om Herodes hadde stor respekt for Johannes (eller: var redd på grunn av Johannes), førte hans frykt for å miste gjestenes respekt og hans mangel på tro til at han ble manipulert til å drepe Johannes. Den jødiske historieskriveren Josefus omtalte døperen Johannes som «en god mann».

arrestert Johannes ... og satt ham i fengsel: Bibelen forteller ikke hvor dette skjedde. Ifølge Josefus ble Johannes satt i fengsel og drept i festningen Makerus, som lå på østsiden av Dødehavet. (Jewish Antiquities, bok 18, kap. 5, avsn. 2 [Loeb 18.119]) Det er mulig at Johannes satt i dette fengselet en tid. (Mt 4:12) Men det er sannsynlig at Johannes var fengslet i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen, i tiden før han ble drept. Bakgrunnen for denne konklusjonen er følgende: (1) Det ser ut til at Johannes var fengslet i nærheten av det området der Jesus utførte sin tjeneste i Galilea. Johannes fikk høre om alt det Jesus gjorde, og fra fengselet sendte han disiplene sine for å snakke med Jesus. (Mt 11:1–3) (2) Markus skriver at «de mest fremtredende mennene i Galilea» var til stede ved fødselsdagsfesten til Herodes, noe som tyder på at festen ble holdt i Herodes’ residens i Tiberias. Johannes satt tydeligvis i fengsel i nærheten av det stedet der festen ble holdt. – Mr 6:21–29; Mt 14:6–11.

feiret fødselsdagen: Dette skjedde sannsynligvis i Herodes Antipas’ residens i Tiberias. (Se studienoter til Mt 14:3; Mr 6:21.) Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer. Den ene er den som er nevnt her, der Johannes ble halshogd. Den andre er fødselsdagsfeiringen til en av faraoene, der sjefbakeren til denne egyptiske kongen ble henrettet. (1Mo 40:18–22) Disse to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest, ved at noen fikk oppfylt ønsker, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse.

fødselsdag: Dette foregikk sannsynligvis i Herodes Antipas’ residens i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen. Én grunn til denne konklusjonen er at Markus her sier at de mest fremtredende mennene i Galilea var til stede. (Se studienoter til Mt 14:​3, 6.) Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer. Den ene er den som er nevnt her, der Johannes ble halshogd. Den andre er fødselsdagsfeiringen til en av faraoene, der sjefbakeren til denne egyptiske kongen ble henrettet. (1Mo 40:18–22) Disse to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest, ved at noen fikk oppfylt ønsker, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse.

høytstående offiserene: Det greske ordet khilịarkhos (kiliark) betyr bokstavelig «leder for tusen», det vil si soldater. Det sikter til en romersk militærtribun. Det var seks tribuner i hver romersk legion. Legionene var imidlertid ikke oppdelt i seks enheter, men hver tribun hadde kommandoen over hele legionen en sjettedel av tiden. En slik høytstående offiser hadde stor myndighet, blant annet myndighet til å oppnevne og innsette centurioner. Det greske ordet kan også være en betegnelse på høytstående militære befalingsmenn generelt. Med så prominente menn til stede følte Herodes seg tvunget til å holde det han hadde sverget, og befalte derfor at døperen Johannes skulle halshogges.

Datteren til Herodias: En datter av Herodes Filip og Herodias. Hun var Herodias’ eneste barn. Navnet hennes, Salome, blir ikke nevnt i Bibelen, men Josefus oppgir det i sine skrifter. Salomes mor forlot på et tidspunkt sin mann og giftet seg med hans halvbror Herodes Antipas, en umoralsk forbindelse som var i strid med jødisk lov.

døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:​14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.

døperen: Se studienote til Mr 1:4.

hadde sverget: Eller: «hadde avlagt eder». Det at det på gresk står «eder» i flertall her (til forskjell fra entallsformen i Mt 14:7), kan tyde på at Herodes understreket eller bekreftet sitt løfte med gjentatte eder.

hadde sverget: Eller: «hadde avlagt eder». Det at det på gresk står «eder» i flertall her, kan tyde på at Herodes med gjentatte eder understreket eller bekreftet det han hadde lovt datteren til Herodias. – Mr 6:23; se studienote til Mt 14:9.

en livvakt: Det greske ordet som er brukt her, er spekoulạtor, et lånord fra latin (speculator), som kan betegne en livvakt, et ilbud og noen ganger en bøddel. Det finnes omkring 30 greske lånord fra latin i De kristne greske skrifter, først og fremst i Markus og Matteus. Dette er ord med tilknytning til militærvesen og rettsvesen og betegnelser på mynter og forskjellige bruksgjenstander i hjemmet. Markus bruker slike ord oftere enn noen annen bibelskribent, noe som støtter den oppfatningen at han skrev sitt evangelium i Roma, og at han i første rekke skrev for ikke-jøder, spesielt for romerne. – Se studienote til Joh 19:20.

grav: Eller: «minnegrav». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

syntes inderlig synd på: Eller: «hadde medlidenhet med». – Se studienote til Mt 9:​36.

Dere kan gi dem noe å spise: Dette er det eneste av Jesu mirakler som det står om i alle de fire evangeliene. – Mt 14:15–21; Mr 6:35–44; Lu 9:10–17; Joh 6:1–13.

denarer: Se Ordforklaringer: «Denar» og Tillegg B14.

fisker: I bibelsk tid var det vanlig å tilberede fisken ved å steke den eller ved å salte og tørke den, og man spiste den ofte sammen med brød. De fiskene Jesus brukte, var sannsynligvis saltet og tørket.

brøt han brødene i biter: Brødene var ofte flate og sprø, og det var derfor vanlig å bryte brødet i biter før man spiste det. – Mt 14:19; 15:36; 26:26; Mr 8:6; Lu 9:16.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mr 6:​43; 8:​8, 20 og parallellberetningene i Mt 14:20; 15:37; 16:​9, 10), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000 mennene, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000 mennene, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mr 8:​8, 19.

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mr 8:​19, 20.

5000 menn: Selv om dette er det eneste av Jesu mirakler som det står om i alle de fire evangeliene (Mt 14:15–21; Mr 6:35–44; Lu 9:10–17; Joh 6:1–13), er det bare Matteus som nevner kvinnene og barna. Det er mulig at det i alt var over 15 000 som ble mettet ved denne anledningen.

fjerde nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang, cirka kl. 6, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på dette tidspunktet hadde de tatt i bruk det romerske systemet.

fjerde nattevakten: Se studienote til Mt 14:25.

Men det så ut som om han ville: Eller: «Men han var i ferd med å». Fra disiplenes perspektiv så det tydeligvis ut som om Jesus ville gå forbi dem.

de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene: Bare noen timer tidligere hadde disiplene sett Jesus mangedoble brødene, et mirakel som viste hvor stor makt Jesus hadde fått ved hjelp av den hellige ånd. Men siden disiplene ikke hadde skjønt rekkevidden av dette miraklet, ble de helt ute av seg av forundring da Jesus gikk på vannet og stilte stormen. Da de fikk se ham komme gående på vannet, trodde de til å begynne med at det bare var «et overnaturlig fenomen», det vil si noe uvirkelig, en illusjon. – Mr 6:49.

Gennesaret: En liten slette som er omkring 5 km lang og 2,5 km bred. Den ligger ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen. I Lu 5:1 blir Galilea-sjøen kalt «Gennesaret-sjøen».

Gennesaret: Se studienote til Mt 14:34.

Multimedia

Stav og matpose
Stav og matpose

Det var vanlig med staver, stokker eller kjepper blant hebreerne i gammel tid, og de hadde forskjellige bruksområder. De ble brukt til å støtte seg på (2Mo 12:11; Sak 8:4; He 11:21), til å forsvare eller beskytte seg med (2Sa 23:21), til tresking (Jes 28:27) og til innhøstning av olivener (5Mo 24:20; Jes 24:13), for bare å nevne noe. En matpose var vanligvis laget av lær, og reisende, gjetere, bønder og andre bar en slik pose over skulderen. Den ble brukt til å ha mat, klær og andre ting i. Da Jesus sendte ut apostlene på en forkynnelsesreise, ga han dem instrukser som blant annet gjaldt staver og matposer. Apostlene skulle gå slik de sto og gikk, og ikke la seg distrahere ved å skaffe seg noe ekstra, for Jehova ville sørge for dem. – Se studienoter til Lu 9:3 og 10:4, som drøfter hvordan de forskjellige detaljene i Jesu instrukser skulle forstås.

Kurver
Kurver

Bibelen bruker forskjellige ord om ulike typer kurver. Etter at Jesus ved et mirakel hadde mettet 5000 menn, står det at man fylte tolv kurver da man samlet opp de stykkene som var til overs. Det greske ordet som blir brukt her, antyder at dette var relativt små vidjekurver som man kunne bære i hånden. Men det er et annet gresk ord som blir brukt om de sju kurvene som ble fylt med det som var til overs den gangen Jesus mettet omkring 4000 menn. (Mr 8:8, 9) Dette ordet betegner en stor proviantkurv eller en annen større kurv, og det er det samme greske ordet som blir brukt om den kurven som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Apg 9:25.

Torget
Torget

Noen torg, lik det som vises på tegningen, lå langs en vei. Selgerne satte gjerne ut så mange varer i veien at det hindret trafikken. Her kunne de lokale innbyggerne kjøpe vanlige husholdningsartikler, leirvarer og dyre glassvarer og dessuten ferske matvarer. Siden man ikke hadde mulighet til å kjøle ned varer, måtte folk gå på torget hver dag for å handle. Her kunne man få høre nyheter gjennom handelsmenn eller andre besøkende, barn lekte her, og arbeidsledige kunne vente på å bli innleid. Jesus helbredet syke på torgene, og Paulus forkynte der. (Apg 17:17) De stolte skriftlærde og fariseerne på sin side elsket å bli lagt merke til og få spesielle hilsener på torgene.