Markus 4:1–41

4  Igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Han gikk derfor om bord i en båt og ble sittende i den et stykke fra land, mens hele folkemengden sto langs vannkanten.+  Så begynte han å lære dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner.+ Mens han underviste, sa han til dem:+  «Hør! En såmann gikk ut for å så.+  Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.+  Andre falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og kornet skjøt straks opp fordi jordlaget var tynt.+  Men da solen sto opp, ble det svidd av heten og visnet fordi det ikke hadde rot.  Noen såkorn falt blant tornete planter, og de tornete plantene vokste opp og kvalte dem, så de ikke bar frukt.+  Men noen falt i god jord, og de spirte fram og vokste opp og begynte å bære frukt – de ga 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+  Så tilføyde han: «La den som har ører å høre med, høre.»+ 10  Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, begynte de å spørre ham om illustrasjonene.+ 11  Han sa til dem: «Dere har fått det privilegiet å forstå den hellige hemmeligheten+ som gjelder Guds rike. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt ved hjelp av illustrasjoner,+ 12  for at de skal se, men likevel ikke oppfatte, og for at de skal høre, men likevel ikke få tak i meningen. Og de kommer aldri til å vende om og bli tilgitt.»+ 13  Så sa han til dem: «Når dere ikke skjønner denne illustrasjonen, hvordan skal dere da forstå alle de andre illustrasjonene? 14  Såmannen sår Guds ord.+ 15  Noen er som det som falt langs veien. Ordet blir sådd, men så snart de har hørt det, kommer Satan+ og tar bort ordet som ble sådd i dem.+ 16  Andre er som det som ble sådd på steingrunn. Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.+ 17  Men ordet slår ikke rot i dem, og de blir bare stående en tid. Så snart de møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av ordet, snubler de. 18  Andre igjen er som det som ble sådd blant de tornete plantene. De hører ordet,+ 19  men bekymringer+ som er knyttet til denne verdensordningen, og rikdommens bedragerske makt*+ og lysten+ på alt annet trenger seg inn og kveler ordet, og det bærer ikke frukt. 20  Men det som ble sådd i god jord, er de som lytter til ordet, tar velvillig imot det og bærer frukt – 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ 21  Han sa også til dem: «Henter man en oljelampe for å sette den under en kurv eller en seng? Henter man den ikke for å sette den på en lampestake?+ 22  For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal komme fram i lyset.+ 23  La den som har ører å høre med, høre.»+ 24  Han sa videre til dem: «Merk dere det dere hører.+ Med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere, ja, dere skal få enda mer. 25  For den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»+ 26  Så sa han: «Guds rike er som når en mann kaster såkorn i jorden. 27  Han sover om natten og står opp når det blir dag, og kornet spirer fram og vokser seg høyt – akkurat hvordan det skjer, vet han ikke. 28  Av seg selv bærer jorden litt etter litt frukt – først strå, så aks og til slutt modent korn i akset. 29  Og så snart avlingen er moden, svinger han sigden, for høsttiden er kommet.» 30  Han sa videre: «Hva kan vi sammenligne Guds rike med, og hvilken illustrasjon kan vi bruke? 31  Det er lik et sennepsfrø. Da det ble sådd, var det mindre enn alle andre frø på jorden.+ 32  Men etter at det er sådd, vokser det opp og blir som et tre som er større enn alle andre hagevekster. Det får store grener, slik at himmelens fugler kan finne beskyttelse i skyggen av det.» 33  Han forkynte Guds ord for dem ved hjelp av mange slike illustrasjoner,+ alt etter hvor mye de var i stand til å forstå.* 34  Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner, men han pleide å forklare alt for disiplene sine når de var for seg selv.+ 35  Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.»+ 36  Etter at de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med i båten,* og noen andre båter fulgte etter ham.+ 37  Nå kom det en voldsom storm, og bølgene skylte over båten, slik at den holdt på å bli fylt med vann.+ 38  Men han lå og sov på puten bak i båten. Da vekket de ham og sa: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø?» 39  Da reiste han seg og snakket strengt til vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille.+ 40  Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41  Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»+

Fotnoter

El.: «og det fristende (bedragerske behaget) ved å være rik».
Bokst.: «høre».
Bokst.: «i båten, slik som han var».

Studienoter

på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.

et stykke fra land: Se studienote til Mt 13:2.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

illustrasjoner: Se studienote til Mt 13:3.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

En såmann: Eller: «Se, en såmann». – Se studienote til Mr 1:2.

steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.

på steingrunn: Se studienote til Mt 13:5.

blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.

blant tornete planter: Se studienote til Mt 13:7.

La den som har ører å høre med, høre: Før Jesus fortalte illustrasjonen om såmannen, sa han: «Hør!» (Mr 4:3) Han avslutter illustrasjonen med denne oppfordringen og understreker dermed hvor viktig det er at disiplene hans er nøye med å følge den veiledningen han gir. Vi finner lignende oppfordringer i Mt 11:15; 13:9, 43; Mr 4:23; Lu 8:8; 14:35; Åp 2:7, 11, 17, 29; 3:6, 13, 22; 13:9.

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de forholdene eller trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.

verdensordningen: Se studienote til Mt 13:22.

en kurv: Brukt til å måle tørre varer, for eksempel korn. Den typen «kurv» (gresk: mọdios) som er nevnt her, rommet cirka 9 liter.

Med det samme målet som dere bruker: Sammenhengen, versene 23–25, viser at hvis disiplene måler opp bare litt interesse og oppmerksomhet, kan de ikke forvente å få så mye ut av Jesu undervisning. Men hvis de gir ham et fullt mål av oppmerksomhet, vil han belønne dem ved å gi dem opplysninger og forståelse som overgår forventningene deres. På den måten blir de beriket og bedre i stand til å hjelpe andre til også å få forståelse. I sin gavmildhet vil Jesus gi dem enda mer enn de forventet.

Guds rike er som når en mann kaster såkorn: Markus er den eneste av evangelieskribentene som tar med den illustrasjonen som står i versene 26–29.

sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye.

det minste av alle frø: I gamle jødiske skrifter ble sennepsfrøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea på Jesu tid samlet inn og sådde.

sennepsfrø: Se studienote til Mt 13:31.

mindre enn alle andre frø: Se studienote til Mt 13:32.

storm: Det er vanlig med stormer på Galilea-sjøen. Overflaten ligger rundt 210 m under havoverflaten, og lufttemperaturen er høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring. Disse faktorene fører til urolige luftmasser og kraftig vind som raskt kan piske opp bølger.

en voldsom storm: Dette uttrykket er en gjengivelse av tre greske ord som bokstavelig kan oversettes: «en kraftig stormvind». (Se studienote til Mt 8:​24.) Markus var ikke til stede, så den levende beskrivelsen av stormen og de andre detaljene som er med i denne beretningen, kan tyde på at han har fått opplysningene fra Peter. – Det står mer om Peters innflytelse på Markus’ evangelium i «Introduksjon til Markus».

puten: Dette ordet forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det at den bestemte artikkelen er brukt på gresk, kan tyde på at puten var en del av utstyret i båten. Den kan ha vært en sandsekk som man hadde med som ballast under akterdekket, et skinntrukket sete til rormannen eller et teppe eller en pute som en roer kunne sitte på.

Multimedia

Lampestake
Lampestake

Tegningen av denne lampestaken (1) er basert på arkeologiske funn i Efesos og Italia fra det første århundre. En slik lampestake ble sannsynligvis brukt i velstående hjem. I fattigere hjem lot man lampen henge ned fra taket, plasserte den i en nisje i veggen (2) eller satte den på et stativ laget av leire eller tre.

Fiskebåt i det første århundre
Fiskebåt i det første århundre

Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.

Restene av en galileisk fiskebåt
Restene av en galileisk fiskebåt

Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.