Markus 2:1–28

2  Men etter noen dager gikk han inn i Kapẹrnaum igjen, og det ble kjent at han var hjemme.+  Det samlet seg så mange at det ikke var plass til flere, ikke engang ved døren, og han begynte å forkynne Guds ord for dem.+  Da kom det noen til ham med en lam mann, som ble båret av fire menn.+  Men på grunn av folkemengden klarte de ikke å komme helt bort til Jesus med ham. Derfor fjernet de taket over Jesus, og etter at de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på.  Da Jesus så deres tro,+ sa han til den lamme: «Mitt barn, dine synder er tilgitt.»+  Det var noen skriftlærde der, og de satt og tenkte i sitt hjerte:+  «Hvordan kan denne mannen si noe slikt? Han snakker blasfemisk.+ Er det ikke bare Gud som kan tilgi synder?»+  Men Jesus skjønte med en gang at de resonnerte på denne måten, og sa derfor til dem: «Hvorfor har dere slike tanker i hjertet?+  Hva er lettest å si til den lamme: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg, ta båren din og gå’? 10  Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen+ har myndighet til å tilgi synder på jorden .⁠.⁠.»+ Så sa han til den lamme: 11  «Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem.» 12  Da reiste han seg og tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem. Alle ble svært forundret, og de æret Gud og sa: «Vi har aldri sett noe lignende.»+ 13  Senere gikk Jesus igjen langs sjøen. Hele folkemengden kom til ham, og han begynte å undervise dem. 14  Da han gikk videre, fikk han se Levi, sønn av Alfẹus, som satt på skattekontoret. Jesus sa til ham: «Følg meg.» Da reiste han seg og fulgte ham.+ 15  Senere spiste Jesus hjemme hos Levi. Mange skatteoppkrevere og syndere spiste sammen med Jesus og disiplene hans, for det var mange slike som fulgte ham.+ 16  Men da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med disse menneskene, sa de til disiplene: «Spiser han sammen med skatteoppkrevere og syndere?» 17  Da Jesus hørte dette, sa han til dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke. Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.»+ 18  Johannes’ disipler og fariseerne pleide å faste. Noen kom derfor og spurte ham: «Både Johannes’ disipler og fariseernes disipler pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+ 19  Jesus svarte: «Brudgommens venner har vel ingen grunn til å faste mens brudgommen+ er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.+ 20  Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem.+ Når den tiden kommer, skal de faste. 21  Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Hvis noen gjør det, vil det nye tøystykket krympe, og riften vil bli verre.+ 22  Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, vil vinen sprenge sekkene. Vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker.» 23  En sabbat gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene hans begynte å plukke aks mens de gikk.+ 24  Da sa fariseerne til ham: «Se! Hvorfor gjør de noe som ikke er tillatt på sabbaten?» 25  Men han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne og ikke hadde mat?+ 26  Ifølge beretningen om overpresten Abjạtar+ gikk David inn i Guds hus og spiste de framlagte brødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise.+ Han ga også noe til mennene sine.» 27  Så sa han til dem: «Sabbaten ble til for menneskene,+ ikke menneskene for sabbaten. 28  Derfor er Menneskesønnen også Herre over sabbaten.»+

Fotnoter

Studienoter

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

sin egen by: Det vil si Kapernaum, byen som Jesus bodde i og brukte som base i området. (Mt 4:13; Mr 2:1) Det var ikke langt fra Kapernaum til disse stedene: Nasaret, der han vokste opp, Kana, der han forvandlet vann til vin, Nain, der han oppreiste sønnen til en enke, og Betsaida-traktene, der han ved et mirakel mettet 5000 menn og ga en blind mann synet tilbake.

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:​13.

hjemme: I mesteparten av de tre første årene av sin tjeneste oppholdt Jesus seg i og rundt Galilea, og han brukte Kapernaum som utgangspunkt for virksomheten sin. Det kan være at han bodde hjemme hos Peter og Andreas. – Mr 1:​29; se studienote til Mt 9:1.

fjernet noen takstein: Beretningen om at Jesus helbreder en lam mann, er nedskrevet i Matteus (9:1–8), Markus (2:1–12) og Lukas. De tre beretningene utfyller hverandre. Matteus nevner ikke noe om at mannen ble firt ned gjennom taket, mens Markus forklarer at mannens venner fjernet taket og laget en åpning, slik at de kunne fire mannen ned på en båre. Lukas sier at mannens venner «fjernet noen takstein». (Se studienote til Mr 2:4.) Det greske ordet som er gjengitt med «takstein» (kẹramos), kan sikte til leire, det materialet som taksteinene var laget av, men her ser det ut til at flertallsformen av det greske ordet sikter til takstein. Det finnes vitnesbyrd om at man brukte takstein i det gamle Israel. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva slags tak beretningene i Markus og Lukas beskriver, men de enkelte taksteinene kan ha blitt lagt oppå jordtaket eller på en eller annen måte ha blitt festet i det. Uansett viser beretningene tydelig at den lamme mannens venner gjorde seg store anstrengelser for å få ham fram til Jesus. Disse handlingene var utvilsomt et uttrykk for sterk tro, for alle de tre beretningene nevner at Jesus «så deres tro». – Lu 5:20.

fjernet de taket ... laget en åpning: Mange hus i det første århundre hadde flatt tak, som man kom opp til via en trapp eller en utvendig stige. Markus forteller ikke konkret hva taket på dette huset var laget av. Men takene ble gjerne bygd av trebjelker, og disse dekket man med grener og siv og med et jordlag som ble strøket med en tyktflytende leirmasse eller en blanding av leire og kalk. Enkelte hus hadde takstein. Ifølge Lukas’ beretning ble mannen firt ned etter at man hadde «fjernet noen takstein». (Se studienote til Lu 5:​19.) Vennene til den lamme mannen kunne lett lage en åpning som var stor nok til å fire ned båren i det overfylte rommet under.

skriftlærde: De skriftlærdes opprinnelige oppgave var å lage avskrifter av Skriften, men på Jesu tid ble betegnelsen brukt om dem som var kyndige i Loven og underviste i den.

skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Skriftlærde».

skjønte: Bokstavelig: «visste ved sin ånd». Her sikter det greske ordet pneuma tydeligvis til Jesu oppfatningsevner. Jes 11:2, 3 sier om Messias: «Jehovas ånd skal hvile over ham», så han skulle ikke «dømme bare etter det hans øyne ser». Som følge av dette kunne Jesus oppfatte hvordan andre tenkte og resonnerte, og hvilke motiver de hadde. – Joh 2:24, 25.

Hva er lettest: Det ville være lett å si at man kunne tilgi synder, uten å sørge for noen synlige beviser som bekreftet en slik påstand. Men å si: Reis deg ... og gå ville kreve et mirakel som viste alle som så på, at Jesus hadde myndighet til å tilgi synder. Denne beretningen og Jes 33:24 viser at det er en sammenheng mellom sykdom og vår syndige tilstand.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

til å tilgi synder ...: De tre prikkene angir at Jesus stoppet midt i setningen, og deretter understreket han poenget på en kraftfull måte ved å helbrede mannen så alle kunne se det.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:​20.

til å tilgi synder på jorden ...: Se studienote til Mt 9:6.

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

sjøen: Det vil si Galilea-sjøen. – Mr 1:​16; se studienote til Mt 4:​18.

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:​18.

Alfeus: Tydeligvis ikke samme person som den Alfeus som er omtalt i Mr 3:18 (se studienote til Mr 3:18), som var far til Jakob, han som er nevnt som den niende av de tolv apostlene. – Mt 10:3; Lu 6:15.

skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Levi, også kjent som Matteus, arbeidet på et skattekontor som lå i eller i nærheten av Kapernaum.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».

syndere: Bibelen viser at alle mennesker er syndere. (Ro 3:23; 5:12) Her blir ordet brukt i mer spesifikk betydning, tydeligvis om dem som var kjent for å praktisere synd, kanskje synd som hadde med umoral eller kriminelle handlinger å gjøre. (Lu 7:37–39; 19:7, 8) De jødiske religiøse lederne brukte dette ordet også om jøder og ikke-jøder som ikke hadde kunnskap om Loven, eller som ikke fulgte rabbinske tradisjoner.

spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder.

hjemme hos Levi: Bokstavelig: «i hans hus». – Mt 9:​10; Lu 5:​29.

syndere: Se studienote til Mt 9:​10.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:​46.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». Et idiom brukt om bryllupsgjester, men særlig om brudgommens venner.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». – Se studienote til Mt 9:​15.

gjennom kornåkrene: Kanskje de gikk på stier som skilte de forskjellige jordstykkene fra hverandre.

gjennom kornåkrene: Se studienote til Mt 12:1.

de framlagte brødene: Eller: «skuebrødene». Den hebraiske betegnelsen betyr bokstavelig «ansiktsbrød». Brødene lå i symbolsk forstand framfor Jehova som et konstant offer til ham. – 2Mo 25:30. Se Ordforklaringer og Tillegg B5.

Ifølge beretningen om: Eller: «I beretningen om». Den greske preposisjonen epị som er brukt her, kan betegne et tidspunkt eller et sted, for eksempel en passasje i Skriftene. Mange oversettelser sier i dette verset «den gangen (Abjatar var ...)». Men den historiske hendelsen som Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), gjør det mer sannsynlig at den greske preposisjonen her sikter til et sted, nemlig til en beretning et sted i Skriftene, slik det blir forklart i studienoten til overpresten Abjatar i dette verset. En lignende konstruksjon i den greske teksten forekommer i Mr 12:26 og Lu 20:37, der mange oversettelser bruker vendingen «i fortellingen (avsnittet) om».

overpresten Abjatar: Det greske ordet som er brukt her, kan gjengis med «øversteprest» eller «overprest». Den siste gjengivelsen passer best på Abjatar, siden hans far, Akimelek, var øversteprest da hendelsen fant sted. (1Sa 21:1–6) Abjatar blir først nevnt etter at David hadde gått inn i Guds hus og spist skuebrødene. Det ser ut til at Abjatar, som sønn av øverstepresten Akimelek, allerede tjente som en fremtredende prest, en overprest, på det tidspunktet. Han var den eneste av Akimeleks sønner som overlevde edomitten Doegs nedslakting. (1Sa 22:18–20) Senere ble han øversteprest, etter alt å dømme under Davids regjeringstid. Gjengivelsen «øversteprest» kan også brukes, for den greske konstruksjonen «ifølge (eller: i) beretningen om» er en rund formulering og kan sikte til hele passasjen i 1. Samuelsbok, kapitlene 21 til 23, der Abjatar var den mest kjente øverstepresten. Enkelte greskkyndige anbefaler gjengivelsen «den gangen Abjatar var øversteprest», som også kan sikte til en mer omfattende tidsperiode, innbefattet den tiden da Abjatar senere var blitt øversteprest. Uansett hva forklaringen er, kan vi være trygge på at Jesu uttalelse er i harmoni med de historiske kjensgjerningene.

Guds hus: Sikter her til tabernaklet. Den hendelsen Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), fant sted mens tabernaklet sto i Nob, en by som tydeligvis lå i Benjamins område, i nærheten av Jerusalem. – Se Tillegg B7 (innfelt kart).

de framlagte brødene: Se studienote til Mt 12:4 og Ordforklaringer: «Skuebrød».

Herre over sabbaten: Jesus bruker dette uttrykket om seg selv (Mt 12:8; Lu 6:5) og gjør på den måten kjent at han hadde lov til å bruke sabbaten til å utføre det arbeidet som hans himmelske Far hadde gitt ham. (Jevnfør Joh 5:19; 10:37, 38.) Jesus utførte noen av sine største mirakler på sabbaten, deriblant å helbrede syke. (Lu 13:10–13; Joh 5:5–9; 9:1–14) Dette var tydeligvis forhåndsglimt av alt det gode han skal gjøre under Rikets styre, som vil være som en sabbatshvile. – He 10:1.

Multimedia