Markus 1:1–45

1  Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn:  I profeten Jesajas bok står det skrevet: «(Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.)+  En stemme roper i ødemarken: ‘Rydd Jehovas vei! Gjør hans veier jevne.’»*+  I tråd med dette var døperen Johannes i ødemarken og forkynte at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret, så de kunne få tilgivelse for sine synder.+  Folk i hele Judẹa og alle innbyggerne i Jerusalem dro ut til ham, og de bekjente åpent sine synder og ble døpt av ham i Jordan-elven.+  Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte rundt livet,+ og han spiste gresshopper+ og vill honning.+  Og han forkynte: «Etter meg kommer en som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løsne remmen på sandalene hans.+  Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.»+  På den tiden kom Jesus fra Nạsaret i Galilẹa og ble døpt i Jordan av Johannes.+ 10  Med det samme han kom opp av vannet, så han at himmelen delte seg, og at ånden kom ned over ham som en due.+ 11  Og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg elsker. Jeg har godkjent deg.»+ 12  Straks drev ånden ham ut i ødemarken, 13  og han oppholdt seg der i 40 dager. Han ble fristet av Satan+ og var blant de ville dyrene, men englene støttet og hjalp ham.+ 14  Etter at Johannes var blitt arrestert,+ dro Jesus til Galilẹa+ og forkynte Guds gode budskap.+ 15  Han sa: «Tiden er inne, og Guds rike er kommet nær. Dere må angre+ og tro på det gode budskap.» 16  Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han Simon og broren hans, Andreas.+ De holdt på med å kaste garn i sjøen,+ for de var fiskere.+ 17  Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 18  Straks forlot de garnene og fulgte ham.+ 19  Da han kom litt lenger bort, så han Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes. De satt i båten og reparerte garnene sine.+ 20  Da ropte han på dem, og de lot faren, Sebedẹus, bli igjen i båten sammen med leiearbeiderne og fulgte ham. 21  Og de gikk inn i Kapẹrnaum. Så snart sabbaten begynte, gikk han inn i synagogen og underviste.+ 22  Og folk var svært forundret over den måten han underviste på, for han underviste dem med myndighet, og ikke som de skriftlærde.+ 23  Akkurat da var det en mann i synagogen som var besatt av en uren ånd, og han ropte: 24  «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige!»+ 25  Men Jesus sa strengt til ånden: «Ti stille og far ut av ham!» 26  Den urene ånden ga mannen krampetrekninger og skrek av full hals, og så fór den ut av ham.+ 27  Alle ble så forbløffet at de begynte å diskutere og sa: «Hva er dette? En ny lære! Med myndighet gir han til og med ordre til de urene åndene, og de adlyder ham.» 28  Og ryktet om ham spredte seg raskt overalt i hele Galilẹa. 29  De gikk så ut av synagogen og dro hjem til Simon og Andreas sammen med Jakob og Johannes.+ 30  Simons svigermor+ lå til sengs og hadde feber, og de fortalte det med en gang til Jesus. 31  Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forsvant feberen, og hun begynte å stelle i stand for dem. 32  Etter at det var blitt kveld og solen hadde gått ned, kom folk til ham med alle som var syke og demonbesatte.+ 33  Hele byen var samlet utenfor døren. 34  Han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer,+ og drev ut mange demoner.+ Men han ville ikke la demonene si noe, for de visste at han var Kristus.+ 35  Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der begynte han å be.+ 36  Men Simon og de andre skyndte seg etter ham, 37  og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg.» 38  Men han sa til dem: «La oss dra videre, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne der også, for det er derfor jeg er kommet.»+ 39  Så dro han rundt i hele Galilẹa og forkynte i synagogene og drev ut demoner.+ 40  En som var spedalsk, kom til ham og falt på kne og bønnfalt ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»+ 41  Jesus syntes inderlig synd på ham,+ og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»*+ 42  I samme øyeblikk forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.* 43  Jesus sendte ham straks bort og ga ham streng beskjed: 44  «Pass på at du ikke forteller dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+ 45  Mannen gikk likevel av sted og fortalte om det overalt, så det ble kjent vidt og bredt. Jesus kunne derfor ikke lenger gå åpenlyst inn i en by, men holdt seg på øde steder. Og folk kom til ham fra alle kanter.+

Fotnoter

Bokst.: «ditt ansikt».
El.: «rette».
El.: «frisk».
El.: «frisk».
Bokst.: «vitnesbyrd for dem». Det siktes sannsynligvis til prestene.

Studienoter

Markus: Det latinske, eller romerske, tilnavnet til den «Johannes» som er nevnt i Apg 12:12. Moren hans, Maria, bodde i Jerusalem og ble tidlig en disippel. Johannes Markus var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og reisefelle. Markus reiste også sammen med Paulus og andre misjonærer blant de første kristne. (Apg 12:25; 13:5, 13; 2Ti 4:11) Det står ikke i evangeliet hvem som skrev det, men skribenter fra 100- og 200-tallet evt. sier at Markus var skribenten.

Det gode budskap ifølge Markus: Ingen av de fire evangelieskribentene oppgir seg selv som skribent, og tittelen var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. I noen håndskrifter til Markus’ evangelium står tittelen Euaggẹlion Katạ Mạrkon (Det gode budskap [eller: Evangeliet] ifølge Markus), mens i andre brukes en kortere tittel, Katạ Mạrkon (Ifølge Markus). Man vet ikke nøyaktig når slike titler ble føyd til eller begynte å bli brukt. Noen mener at det skjedde på 100-tallet evt., for den lange tittelen er funnet i noen evangeliehåndskrifter som er datert til slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet. Noen bibelkommentatorer mener at de første ordene i Markus’ bok («Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn») kan være grunnen til at betegnelsen «evangelium» (som betyr «godt budskap») begynte å bli brukt når man omtalte disse beretningene. Det er mulig at man begynte å bruke slike titler sammen med navnet på skribenten av praktiske grunner, for på den måten var det lett å skille bøkene fra hverandre.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og aggẹllos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

det gode budskap: Se studienoter til Mt 4:​23; 24:14 og Ordforklaringer.

det gode budskap om Jesus Kristus: Dette uttrykket på gresk kan også oversettes med «Jesu Kristi gode budskap», det vil si det gode budskapet som Jesus forkynte.

Guds Sønn: I enkelte håndskrifter er ordene «Guds Sønn» ikke med, men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet.

profeten Jesajas bok: Sitatet som følger, er en kombinasjon av profetier fra Mal 3:1 og Jes 40:3. Begge profetiene blir anvendt på døperen Johannes. Hensikten med parentesen er å skille sitatet fra Malaki fra sitatet fra Jesaja, som begynner i vers 3, og som framhever innholdet i Johannes’ budskap. Sitatet fra Malaki dreier seg om Johannes’ rolle som sendebud. Hele passasjen blir tilskrevet Jesaja, kanskje fordi sitatet fra Jesaja inneholder den delen som det skal legges mest vekt på.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Matteus anvender denne profetien på det som døperen Johannes gjorde for å bane vei for Jesus. I Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. – Joh 1:23.

Gjør hans veier jevne: Sikter kanskje til en praksis blant herskere i fortiden. Når de skulle foreta en reise, sendte de ofte noen menn i forveien for at de skulle rydde vei for kongens vogn ved å fjerne store steiner, jevne ut hauger og bygge veifyllinger.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Markus anvender denne profetien på det som «døperen Johannes» (Mr 1:4) gjorde for å bane vei for Jesus. – Se studienote til Mt 3:3.

Gjør hans veier jevne: Se studienote til Mt 3:3.

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

Judea-ødemarken: Den stort sett ubebodde, ufruktbare skråningen på østsiden av Judas fjellområde som strekker seg nedover mot den vestlige bredden av Jordan og Dødehavet. Terrenget har et fall på cirka 1200 m. Johannes begynner sin tjeneste i den delen av denne ødemarken som lå nord for Dødehavet.

angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen har «anger» å gjøre med en persons forhold til Gud. – Se studienoter til Mt 3:8, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

frukt som viser at dere angrer: Eller: «frukt som passer for anger». Sikter til handlinger og andre synlige tegn som ville vise at de som hørte på Johannes, hadde forandret tenkemåte og holdning. – Lu 3:8; Apg 26:20; se studienoter til Mt 3:2, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

angrer: Bokstavelig: «endrer sinn». – Se studienoter til Mt 3:2, 8 og Ordforklaringer.

døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:​14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.

ødemarken: Det vil si Judea-ødemarken. – Se studienote til Mt 3:1.

at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret: Bokstavelig: «angerens dåp». Dåpen vasket ikke bort synder. Men de som ble døpt av Johannes, ga offentlig uttrykk for at de angret sine synder mot Loven, og viste at de var bestemt på å forandre oppførselen sin. Denne angrende holdningen bidro til å lede dem til Kristus. (Ga 3:24) Slik gjorde Johannes et folk forberedt på å se den frelse som Gud hadde skaffet til veie. – Lu 3:3–6; se studienoter til Mt 3:​2, 8, 11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe»; «Anger».

De bekjente åpent sine synder: Sikter til folk som offentlig innrømmet sine synder mot lovpakten.

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

Folk i hele ... alle innbyggerne: «Hele» og «alle» brukes her som hyperboler og understreker hvor stor interesse Johannes’ forkynnelse vakte. Det betyr ikke at hver eneste innbygger i Judea eller Jerusalem dro ut for å treffe ham.

de bekjente åpent sine synder: Se studienote til Mt 3:6.

døpt: Eller: «neddukket». – Se studienote til Mt 3:​11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».

klær av kamelhår: Johannes’ klær av vevd kamelhår og hans lærbelte minner om klesdrakten til profeten Elia. – 2Kg 1:8; Joh 1:21.

gresshopper: Gresshopper er proteinrike, og ifølge Moseloven var de rene og kunne spises. – 3Mo 11:21, 22.

vill honning: Det vil si honning fra ville bier i ødemarken, ikke fra bikuber som mennesker tar hånd om. Det var ikke uvanlig at folk som bodde i ødemarken, spiste gresshopper og vill honning.

klær av kamelhår: Se studienote til Mt 3:4.

gresshopper: Se studienote til Mt 3:4.

vill honning: Se studienote til Mt 3:4.

er sterkere: I betydningen «har større myndighet».

sandalene: Å ta av noen sandalene og bære dem eller å løsne remmene på en annens sandaler (Mr 1:7; Lu 3:16; Joh 1:27) ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av.

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

har døpt dere: Eller: «har neddukket dere». – Se studienote til Mt 3:​11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».

døpe dere med hellig ånd: Eller: «neddukke dere i hellig virksom kraft». Her gjør døperen Johannes kjent at Jesus ville innføre en ny ordning, dåp med hellig ånd. De som blir døpt med Guds ånd, blir Hans åndelige sønner og får utsikter til å leve i himmelen og herske som konger over jorden. – Åp 5:9, 10.

det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid: Keiser Augustus døde den 17. august år 14 evt. (etter den gregorianske kalender). Den 15. september lot Tiberius det romerske senatet utrope ham til keiser. Hvis man regnet regjeringstiden fra Augustus døde, strakte Tiberius’ 15. regjeringsår seg fra august i år 28 til august i år 29. Hvis regjeringstiden ble regnet fra han formelt ble utropt til keiser, strakte det 15. året seg fra september i år 28 til september i år 29. Johannes begynte tydeligvis sin tjeneste om våren i år 29, som er innenfor det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. I Tiberius’ 15. år var Johannes rundt 30 år, som var den alderen da de levittiske prestene begynte sin tjeneste ved templet. (4Mo 4:2, 3) Da Jesus ble døpt av Johannes og «begynte sin tjeneste», var også han «omkring 30 år», ifølge Lu 3:21–23. Jesus døde i vårmåneden nisan, så hans tjeneste, som strakte seg over tre og et halvt år, begynte etter alt å dømme om høsten, omkring måneden etanim (september/oktober). Johannes var sannsynligvis seks måneder eldre enn Jesus og begynte tydeligvis sin tjeneste seks måneder før Jesus. (Lu, kap. 1) Det er derfor rimelig å anta at Johannes begynte sin tjeneste om våren i år 29. – Se studienoter til Lu 3:23; Joh 2:13.

På den tiden: Ifølge Lu 3:1–3 begynte døperen Johannes sin tjeneste «i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid», det vil si om våren i år 29 evt. (Se studienote til Lu 3:1.) Omkring seks måneder senere, om høsten i år 29 evt., kom Jesus til Johannes for å bli døpt. – Se Tillegg A7.

Med det samme: Den første av 11 forekomster av det greske ordet euthỵs i Markus, kapittel 1. (Mr 1:10, 12, 18, 20, 21, 23, 28–30, 42, 43) Det greske ordet blir oversatt med «med det samme», «straks», «så snart» eller lignende, avhengig av sammenhengen. Det at Markus bruker dette ordet så ofte – over 40 ganger i sitt evangelium – gjør beretningen livfull og gir den et intenst preg.

så han: Sikter tydeligvis til Jesus. Som det framgår av Joh 1:32, 33 var døperen Johannes også vitne til dette, men det ser ut til at Markus’ beretning er sett fra Jesu perspektiv.

over: Eller: «inn i», det vil si for å komme inn i ham.

som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da ånden, eller Guds virksomme kraft, kom ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.

en røst: Den andre av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 1:​11; Joh 12:28.

en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med; gleder meg stort over». Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienote til Mt 12:18.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med». – Se studienote til Mt 3:17.

det hørtes en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 9:7; Joh 12:28.

Du er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; jevnfør Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.

Jeg har godkjent deg: Eller: «Jeg er svært fornøyd med deg; Jeg gleder meg stort over deg.» Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 3:​17; 12:18.

ånden: Eller: «den virksomme kraft». Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Lu 4:1; se Ordforklaringer: «Ånd».

Satan: Fra det hebraiske ordet satạn, som betyr «motstander».

Satan: Se studienote til Mt 4:10.

de ville dyrene: På Jesu tid fantes det mange flere ville dyr i dette området enn det gjør i dag. Villsvin, hyener, leoparder, løver og ulver holdt til i ødemarken. Markus er den eneste av evangelieskribentene som nevner at det fantes ville dyr her. Det ser ut til at han skrev først og fremst for ikke-jødiske lesere, deriblant romere og andre som ikke var så godt kjent med de geografiske forholdene i Israel.

rike: Eller: «kongerike; kongedømme». Dette er den første forekomsten av det greske ordet basileia, som sikter til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. Av de 162 gangene dette greske ordet står i De kristne greske skrifter, finner man 55 i Matteus’ beretning, og det sikter som oftest til Guds himmelske styre. Matteus bruker dette ordet så ofte at hans evangelium er blitt kalt evangeliet om Riket. – Se Ordforklaringer: «Guds rike».

himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.

himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».

riket: I Bibelen blir det ordet som er gjengitt med «rike», brukt på forskjellige måter, blant annet i betydningen «det området eller landet som blir styrt av en konge», «kongemakt», «kongerike» og «å bli styrt av en konge». Her brukes det tydeligvis om det å motta de godene eller velsignelsene som er knyttet til det å bli styrt av Guds rike, og det å glede seg over livet i det området dette riket styrer over.

Tiden er inne: Eller: «Den fastsatte tiden er inne». I denne sammenhengen sikter «tiden» (gresk: kairọs) til den tiden da det ifølge Skriftene var forutsagt at Jesu tjeneste skulle begynne og folk skulle få muligheten til å tro på det gode budskap. Det samme greske ordet blir brukt om «tiden» for å bli inspisert i forbindelse med Jesu tjeneste (Lu 12:56; 19:44) og om den «fastsatte tid» for Jesu død. – Mt 26:18.

Guds rike: Dette uttrykket forekommer 14 ganger i Markus’ evangelium. Matteus bruker uttrykket bare fire ganger ifølge den opprinnelige teksten (Mt 12:28; 19:24; 21:31; 21:43), men han bruker det parallelle uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. (Sammenlign Mr 10:23 med Mt 19:23, 24.) Budskapet om Riket var temaet for Jesu forkynnelse. (Lu 4:43) Riket blir nevnt over 100 ganger i de fire evangeliene, og i de fleste av disse tilfellene er det i uttalelser som Jesus kom med. – Se studienoter til Mt 3:2; 4:​17; 25:34.

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

Galilea-sjøen: Se studienote til Mt 4:​18.

menneskefiskere: Et ordspill basert på det yrket Simon og Andreas hadde. Det antyder at de skulle «fange mennesker levende» til Riket. (Lu 5:10, fotn.) Det kan også være en antydning om at arbeidet med å gjøre disipler i likhet med å fiske ville være et hardt og anstrengende arbeid som krevde utholdenhet, men som ikke alltid ga store resultater.

menneskefiskere: Se studienote til Mt 4:​19.

Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.

Jakob ... og hans bror Johannes: Se studienote til Mt 4:​21.

fiskere: Å være fisker var et vanlig yrke i Galilea. Peter og broren hans, Andreas, fisket ikke alene, men drev tydeligvis fiskerivirksomhet sammen med Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. – Mr 1:16–21; Lu 5:7, 10.

sammen med leiearbeiderne: Det er bare Markus som nevner «leiearbeiderne» i forbindelse med den fiskerivirksomheten som Sebedeus og sønnene hans drev. Peter, som tydeligvis var forretningspartner med dem og øyenvitne til det meste av det Markus skrev, kan ha vært kilden til denne opplysningen. (Lu 5:5–11; se også «Introduksjon til Markus».) Det at Sebedeus og sønnene hans leide inn arbeidere og hadde mer enn en båt (ifølge beretningen i Lukas), tyder på at virksomheten deres gikk bra. – Se studienote til Mt 4:​18.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:​13.

synagogen: Se Ordforklaringer.

den måten han underviste på: Dette uttrykket, som også kan oversettes med «hans undervisning», sikter ikke bare til Jesu undervisningsmetoder, men omfatter også det han lærte andre.

ikke som de skriftlærde: Jesus siterer ikke kjente rabbinere for å bruke dem som autoritet, slik de skriftlærde pleide å gjøre, men han taler med myndighet som Jehovas representant og baserer sin undervisning på Guds Ord. – Joh 7:16.

en uren ånd: Markus bruker dette uttrykket og ordet «demon» om hverandre. (Sammenlign Mr 1:​23, 26, 27 med 1:​34, 39 og Mr 3:​11, 30 med 3:​15, 22.) Uttrykket framhever at demonene er moralsk og åndelig urene, og også at de har uren innflytelse på mennesker.

han ropte: Da mannen ropte det som står i vers 24, snakket Jesus strengt til den som ordene egentlig kom fra, nemlig den urene ånden som hadde kontroll over mannen. – Mr 1:25; Lu 4:35.

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har vi til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for oss og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Jos 22:24; Dom 11:12; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag oss!», eller: «La oss være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mt 8:​29.

vi ... Jeg: Siden det er nevnt bare én uren ånd i vers 23, sikter den ånden som har kontroll over mannen, tydeligvis til seg selv og andre demoner når han bruker flertallspronomenet «vi», og så bare til seg selv når han bruker entallspronomenet «jeg».

Ti stille: Bokstavelig: «Få satt munnkurv på deg». Den urene ånden visste at Jesus var Kristus, eller Messias, og tiltalte ham som «Guds Hellige» (vers 24), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. – Mr 1:34; 3:11, 12.

Da det ble kveld: Det vil si da sabbatsdagen var over. – Mr 1:21–32; Lu 4:31–40.

Da det ble kveld: Det vil si den kvelden som markerte begynnelsen på 14. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

solen hadde gått ned: Sabbatsdagen endte ved solnedgang. (3Mo 23:32; Mr 1:21; se studienoter til Mt 8:​16; 26:20.) Uten frykt for å bli kritisert kunne alle jødene nå komme med sine syke, som de håpet skulle bli helbredet. – Jevnfør Mr 2:1–5; Lu 4:31–40.

syke og demonbesatte: Noen ganger forårsaket demonene en fysisk lidelse hos de personene de hadde kontroll over. (Mt 12:22; 17:15–18) Men Bibelen skiller mellom vanlig sykdom og plager som skyldtes demonbesettelse. Uansett hva som var årsaken til folks lidelser, helbredet Jesus dem. – Mt 4:24; 8:16; Mr 1:34.

Hele byen: Som i Mr 1:5 brukes ordet «hele» tydeligvis også her som en hyperbol og framhever på en levende måte at det var snakk om mange mennesker.

de visste at han var Kristus: I enkelte greske håndskrifter står det «de kjente ham», som også kan gjengis med «de visste hvem han var». I parallellberetningen i Lu 4:41 står det: «De visste at han var Kristus.»

Alle: Tydeligvis en hyperbol for å understreke at det var mange som lette etter Jesus.

Så dro han rundt i hele Galilea og forkynte: Dette markerer begynnelsen på Jesu første forkynnelsesreise i Galilea. Han legger ut på den sammen med de fire disiplene han nylig har valgt ut – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. – Mr 1:16–20; se Tillegg A7.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

En som var spedalsk: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

falt på kne: I oldtidens Midtøsten var det å knele et uttrykk for respekt, spesielt når man la fram et ønske for en overordnet. Markus er den eneste evangelieskribenten som bruker dette spesifikke uttrykket i forbindelse med denne hendelsen.

ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

rørte ved ham: Moseloven krevde at spedalske skulle holdes i karantene for å beskytte andre mot smitte. (3Mo 13:45, 46; 4Mo 5:1–4) Men de jødiske religiøse lederne innførte flere regler. Det var for eksempel forbudt å komme nærmere en spedalsk enn 4 alen (cirka 1,8 m), men hvis det blåste, måtte ingen komme nærmere enn 100 alen (cirka 45 m). Slike regler førte til at spedalske ble behandlet på en hjerteløs måte. En jødisk tekst taler rosende om en rabbiner som gjemte seg for spedalske, og om en annen som kastet stein på dem for å holde dem på avstand. Jesus var helt annerledes. Den sørgelige situasjonen som den spedalske var i, gikk så sterkt inn på Jesus at han gjorde det som andre jøder så på som helt utenkelig – han rørte ved mannen. Og det gjorde han enda han bare hadde trengt å si et ord for å gjøre den spedalske mannen frisk. – Mt 8:5–13.

Det vil jeg: Jesus viste ikke bare at han forsto hva mannen ville at han skulle gjøre for ham, men han ga også uttrykk for et sterkt ønske om å gjøre det mannen ba om, noe som viser at det var mer enn pliktfølelse som motiverte ham.

syntes inderlig synd på ham: Eller: «ble grepet av medlidenhet». (Se studienote til Mt 9:​36.) Enkelte moderne bibeloversettelser sier «ble vred (sint)». Men man finner gjengivelsen «syntes inderlig synd på» i de fleste av de gamle håndskriftene, blant annet i de eldste og mest pålitelige. Ut fra sammenhengen er det også sannsynlig at det som motiverte Jesus, ikke var sinne, men medfølelse.

rørte ved ham: Se studienote til Mt 8:3.

Det vil jeg: Se studienote til Mt 8:3.

Pass på at du ikke forteller dette til noen: Jesus ga sannsynligvis denne instruksen fordi han ikke ville opphøye sitt eget navn eller gjøre noe som kunne trekke oppmerksomheten bort fra Jehova Gud og det gode budskap om Riket. Det han gjorde, var en oppfyllelse av de profetiske ordene i Jes 42:1, 2. Der står det om Jehovas tjener at «han skal ikke la sin stemme bli hørt på gaten», det vil si, han var ikke ute etter å skape sensasjon. (Mt 12:15–19) Jesu ydmyke holdning er en forfriskende kontrast til holdningen til de hyklerne som Jesus fordømmer fordi de ber «på hjørnene av hovedgatene for at folk skal se dem». (Mt 6:5) Jesus ville tydeligvis ikke at sensasjonelle historier om de miraklene han utførte, skulle få folk til å tro at han var Kristus, men at folk skulle bli overbevist på grunnlag av solide beviser.

vis deg for presten: Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at en spedalsk var blitt frisk. Det innebar at den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som Moseloven gir påbud om i 3Mo 14:2–32.

Multimedia

Videointroduksjon til Markus
Videointroduksjon til Markus
Noen viktige hendelser i Markus
Noen viktige hendelser i Markus

Hendelsene er nevnt i kronologisk rekkefølge der det er mulig

Kartet til hvert evangelium viser hvor forskjellige hendelser skjedde

1. Døperen Johannes’ tjeneste i ødemarken ved Jordan-elven (Mt 3:1, 2; Mr 1:3–5; Lu 3:2, 3)

2. Jesus blir døpt i Jordan; Jehova erklærer at Jesus er hans Sønn (Mt 3:13, 16, 17; Mr 1:9–11; Lu 3:21, 22)

3. Jesus begynner å forkynne i Galilea (Mt 4:17; Mr 1:14, 15; Lu 4:14, 15)

4. Ved bredden av Galilea-sjøen kaller Jesus fire disipler til å være menneskefiskere (Mt 4:18–22; Mr 1:16–20)

5. Jesus underviser i synagogen i Kapernaum (Mr 1:21; Lu 4:31, 38)

6. Jesus går opp på et fjell i nærheten av Kapernaum og velger ut de tolv apostlene (Mr 3:13–15; Lu 6:12, 13)

7. Jesus stiller en voldsom storm på Galilea-sjøen (Mt 8:23–26; Mr 4:37–39; Lu 8:22–24)

8. En kvinne rører ved kappen til Jesus og blir helbredet, sannsynligvis i Kapernaum (Mt 9:19–22; Mr 5:25–29; Lu 8:43, 44)

9. Jesus metter rundt 5000 menn på nordøstsiden av Galilea-sjøen (Mt 14:19–21; Mr 6:39–42, 44; Lu 9:14, 16, 17; Joh 6:10, 11)

10. Jesus får disiplene til å gå i båten og dra mot Betsaida (Mt 14:22; Mr 6:45)

11. I området ved Tyrus og Sidon helbreder Jesus datteren til en syrisk-fønikisk kvinne (Mt 15:21, 22, 28; Mr 7:24–26, 29)

12. Jesus drar gjennom Dekapolis-området på vei til Galilea-sjøen (Mr 7:31)

13. Jesus helbreder en blind mann i Betsaida (Mr 8:22–25)

14. Jesus underviser folk i Perea (Mt 19:1–3; Mr 10:1, 2)

15. Jesus helbreder to blinde menn i nærheten av Jeriko (Mt 20:29, 30, 34; Mr 10:46, 47, 51, 52; Lu 18:35, 40–43)

16. Jesus renser templet (Mt 21:12, 13; Mr 11:15–17; Lu 19:45, 46)

17. Ved bidragsbøssene i kvinnenes forgård i templet ser Jesus en fattig enke gi to småmynter (Mr 12:42–44; Lu 21:1–4)

18. På vei fra templet til Oljeberget forutsier Jesus at templet skal bli ødelagt (Mt 24:1, 2; Mr 13:1, 2; Lu 21:5, 6)

19. I Jerusalem blir det gjort forberedelser til påsken (Mr 14:13–16; Lu 22:10–13)

20. Jesus blir ført til øverstepresten Kaifas’ hus (Mt 26:57–59; Mr 14:60–62; Lu 22:54)

21. Jesus blir ført fram for Sanhedrinet igjen, denne gangen i sanhedrinsalen (Mr 15:1; Lu 22:66–69)

Ødemarken
Ødemarken

De ordene på Bibelens grunnspråk som blir oversatt med «ødemark» (hebraisk: midhbạr, gresk: ẹremos), betegner vanligvis et tynt befolket, uoppdyrket område. Ofte betegner «ødemark» et steppeland med busker og gress og til og med beitemarker. Disse ordene kan dessuten brukes om vannløse områder som i egentlig forstand kan kalles ørkener. Når det i evangeliene står om ødemarken, siktes det som oftest til Judea-ødemarken. Det var i denne ødemarken Johannes holdt til og forkynte, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen. – Mr 1:12.

Døperen Johannes’ klær og utseende
Døperen Johannes’ klær og utseende

Johannes gikk i klær som var vevd av kamelhår, og rundt livet hadde han et lærbelte, som man kunne bære små ting i. Profeten Elia var kledd på lignende måte. (2Kg 1:8) Stoff laget av kamelhår var grovt, og de fattige gikk ofte i klær av slikt stoff. De rike gikk derimot kledd i myke plagg laget av silke eller lin. (Mt 11:​7–9) Fordi Johannes hadde vært nasireer fra han ble født, er det mulig at håret hans aldri var blitt klipt. Sannsynligvis kunne man med en gang se av klærne og utseendet hans at han levde et enkelt liv som helt og holdent dreide seg om å gjøre Guds vilje.

Gresshopper
Gresshopper

Betegnelsen gresshoppe brukes i Bibelen om forskjellige hoppende insekter som rykker fram i store svermer. En analyse som er foretatt i Jerusalem, viser at ørkengresshopper består av 75 prosent protein. Når gresshopper brukes til mat i dag, fjerner man først hodet, bena, vingene og bakkroppen. Resten, det vil si forkroppen, blir kokt eller stekt eller spist rå. Det sies at gresshopper smaker omtrent som reker eller krabber, og de er svært proteinrike.

Vill honning
Vill honning

Det er her bilde av et reir bygd av ville honningbier (1) og en honningfylt vokskake (2). Den honningen Johannes spiste, kan ha vært produsert av en vill biart kjent som Apis mellifera syriaca, som er naturlig hjemmehørende i området. Denne aggressive arten er godt tilpasset livet i det varme, tørre klimaet i Judea-ødemarken, men egner seg ikke til birøkt. Allerede på 800-tallet fvt. drev folk i Israel med birøkt og holdt bier i leirsylindere. Man har funnet restene av mange slike bikuber midt i det som var et byområde (nå kalt Tel Rehov) i Jordandalen. Honningen i disse bikubene ble produsert av en biart som etter alt å dømme var importert fra det som i dag er Tyrkia.

Sandaler
Sandaler

I bibelsk tid besto sandaler av flate såler av lær, tre eller annet fibermateriale som ble festet til foten med lærremmer. Sandaler ble brukt som symboler i noen typer transaksjoner og som et språkbilde. Under Loven skulle for eksempel en enke dra sandalen av foten til en mann som nektet å inngå svogerekteskap med henne, og deretter skulle hans slekt gå under navnet «Den sandalløses hus», som var et vanærende uttrykk. (5Mo 25:9, 10) Overdragelse av eiendom eller av en gjenkjøpsrett ble bekreftet ved at den ene parten ga sandalen sin til den andre parten. (Rut 4:7) Å løsne remmene på en annens sandaler eller å bære sandalene hans ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av. Døperen Johannes viste til dette for å illustrere sin underordnede stilling i forhold til Kristus.

Jordan
Jordan

Johannes døpte Jesus i Jordan. Nøyaktig hvor i elven Jesus ble døpt, vet man ikke.

Judea-ødemarken, vest for Jordan
Judea-ødemarken, vest for Jordan

Det var i dette ufruktbare området døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen.

Ville dyr i ødemarken
Ville dyr i ødemarken

Blant de ville dyrene som holdt til i den ødemarken der Jesus var i hele 40 dager og netter, var løve (1), leopard (2) og stripehyene (3). Man har ikke sett løver i dette området på flere hundre år, men leoparder og hyener holder fremdeles til her. I de senere år er de imidlertid sjelden blitt observert.

Å kaste garn
Å kaste garn

Fiskere på Galilea-sjøen brukte to typer kastegarn. Det ene garnet var finmasket og ble brukt til å fange små fisker, og det andre var grovmasket og ble brukt til å fange større fisker. Slepenoten var annerledes. For å bruke en slepenot måtte man ha minst én båt og være et team, mens én person alene kunne bruke et kastegarn, enten fra en båt eller ved å stå på land eller i nærheten av land. Et kastegarn kunne være 6 m eller mer i diameter og var utstyrt med steiner eller blylodd rundt kanten. Hvis garnet ble kastet riktig, landet det på vannet som en flat skive. Den tunge kanten sank først, og fisken ble fanget etter hvert som garnet nærmet seg sjøbunnen. En fisker kunne dykke ned og hente fisken fra garnet under vann, eller han kunne dra garnet forsiktig opp på land. Det krevde stor dyktighet og hardt arbeid å bruke garnet på en effektiv måte.

Fiskearter i Galilea-sjøen
Fiskearter i Galilea-sjøen

Bibelen nevner fisk, fisking og fiskere en rekke ganger i forbindelse med Galilea-sjøen. Det finnes rundt 18 fiskearter i denne sjøen. Av disse er det bare rundt ti som fiskere er interessert i. Disse kan deles inn i tre kommersielt viktige grupper. Den ene gruppen omfatter tre barbe-arter (bildet viser Barbus longiceps) (1). De har fått det semittiske navnet biny, som betyr «hår», fordi de har skjeggtråder rundt munnen. De lever av snegler og andre bløtdyr og av småfisk. En av disse fiskene, en langhodet barbe-art, kan bli 75 cm lang og veie over 7 kg. Den andre gruppen kalles musht (bildet viser Tilapia galilea) (2), som på arabisk betyr «kam». Dette navnet kommer av at de fem artene i denne gruppen har en kamlignende ryggfinne. Én type musht kan bli omkring 45 cm lang og veie rundt 2 kg. Den tredje gruppen er sardinen Acanthobrama terrae sanctae (3), som minner om en liten sild. Helt fra gammel tid har man konservert denne sardinen ved å legge den i saltlake.

Synagoge i Kapernaum
Synagoge i Kapernaum

De hvite kalksteinsveggene på dette bildet hører til en synagoge som ble bygd en gang mellom slutten av 100-tallet og begynnelsen av 400-tallet evt. Under kalksteinen ser man noe som er bygd av svart basalt, og noen mener at dette er restene av en synagoge fra det første århundre. Hvis det stemmer, er dette muligens et av de stedene der Jesus underviste, og der han helbredet den demonbesatte mannen som det står om i Mr 1:23–27 og Lu 4:33–36.