Lukas 21:1–38

21  Jesus så opp og fikk se at de rike la gaver i bidragsbøssene.+  Da fikk han øye på en fattig enke som la i to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting,+  og han sa: «Jeg sier dere i sannhet: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.+  For alle disse ga* av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»+  Senere snakket noen om hvordan templet var utsmykket med fine steiner og hellige gaver.+  Da sa han: «Det skal komme dager da alt dere ser nå, skal bli revet ned – det skal ikke bli stein tilbake på stein.»+  Da spurte de ham: «Lærer, når skal alt dette skje, og hva skal være tegnet på at det skal finne sted?»+  Han sa: «Pass på at dere ikke blir villedet.+ For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er meg’, og: ‘Tiden er nær.’ Ikke følg etter dem.+  Og når dere hører om kriger og uroligheter,* så ikke bli skremt. For dette må skje først, men enden kommer ikke med en gang.»+ 10  Så sa han til dem: «Nasjon skal gå til krig mot nasjon+ og rike mot rike.+ 11  Det skal bli store jordskjelv, og på det ene stedet etter det andre skal det bli matmangel og epidemier.+ Folk skal se skremmende ting, og det skal vise seg store tegn fra himmelen. 12  Men før alt dette skjer, skal folk angripe dere og forfølge dere+ og overgi dere til synagogene og kaste dere i fengsel. Dere skal bli ført fram for konger og stattholdere for mitt navns skyld.+ 13  Det skal føre til at dere får vitne for dem. 14  Bestem dere i hjertet for at dere ikke på forhånd skal øve inn hvordan dere skal forsvare dere,+ 15  for jeg vil gi dere ord og visdom som alle motstanderne deres til sammen ikke vil kunne stå seg imot eller motsi.+ 16  Dere skal til og med bli overgitt* av foreldre, brødre, slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept.+ 17  Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ 18  Men ikke et eneste hår på hodet deres skal bli ødelagt.+ 19  Vær utholdende, så skal dere bevare livet.+ 20  Når dere ser Jerusalem omringet av hærer,+ da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt.+ 21  Da må de som er i Judẹa, flykte til fjellene,+ og de som er inne i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den. 22  For dette er de dagene da en rettferdig dom vil bli felt, slik at alt det som står skrevet, blir oppfylt. 23  Stakkars de kvinnene som er gravide eller som ammer når den tiden kommer!+ For det skal bli stor nød i landet,* og vrede skal ramme dette folket. 24  De skal falle for sverdet og bli ført som fanger til alle nasjoner.+ Og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene helt til nasjonenes fastsatte tider er utløpt.+ 25  Det skal også vise seg tegn i sol og måne og stjerner,+ og på jorden skal nasjonene bli grepet av angst og ikke se noen utvei på grunn av larmen fra det opprørte havet. 26  Folk skal bli kraftløse av redsel på grunn av det de venter skal ramme jorden, for himmelens krefter skal bli rokket.+ 27  Da skal de se Menneskesønnen+ komme i en sky med makt og stor herlighet.+ 28  Men når dette begynner å skje, så rett dere opp og løft hodet, for deres utfrielse nærmer seg.» 29  Så fortalte han dem en illustrasjon: «Legg merke til fikentreet og alle de andre trærne.+ 30  Når dere ser at bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær. 31  Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. 32  Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer.+ 33  Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.+ 34  Men vær på vakt, og ikke la hjertet bli tynget av overdreven spising og drikking+ og livets bekymringer,*+ så den dagen plutselig, på et øyeblikk, rammer dere 35  som en felle.+ For den dagen skal komme over alle som bor på hele jorden. 36  Hold dere derfor våkne,+ og be hele tiden inderlige bønner,+ så dere kan bli reddet fra alt dette som skal skje, og bli stående framfor Menneskesønnen.»+ 37  Om dagen underviste han i templet, men om kvelden gikk han ut til det fjellet som kalles Oljeberget, og overnattet der. 38  Og folk pleide å komme til ham i templet tidlig om morgenen for å høre på ham.

Fotnoter

El.: «bidro til gavene».
El.: «opprør».
El.: «forrådt».
Bokst.: «på jorden».
El.: «og bekymringer med hensyn til livsopphold».

Studienoter

bidragsbøssene: Gamle jødiske kilder forteller at disse bidragsbøssene hadde form som trompeter, eller horn, tydeligvis med en liten åpning på toppen. Disse bidragsbøssene, som også er nevnt i Joh 8:20, og som folk la bidrag til forskjellige formål i, sto tydeligvis i det området som ble kalt kvinnenes forgård. (Se studienote til Mt 27:6 og Tillegg B11.) Ifølge rabbinske kilder sto det 13 bidragsbøsser langs muren i denne forgården. Man mener at det i templet også fantes et større skattkammer, dit pengene fra bidragsbøssene ble ført.

bidragsbøssene: Se studienote til Mr 12:41.

fattig: Eller: «nødstilt». Det greske ordet penikhrọs som er brukt her, kan beskrive en person som ikke har nok til å dekke sine grunnleggende behov, eller som kjemper hardt for å overleve. Dette ordet forekommer bare her i De kristne greske skrifter.

to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting: Bokstavelig: «to lepta», flertallsformen av det greske ordet leptọn, som betyr noe lite og tynt. En lepton var en mynt som tilsvarte 1/128 av en denar, og var tydeligvis den minste kobber- eller bronsemynten som ble brukt i Israel. – Se Ordforklaringer: «Lepton» og Tillegg B14.

to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting: Bokstavelig: «to lepta», flertallsformen av det greske ordet leptọn, som betyr noe lite og tynt. En lepton var en mynt som tilsvarte 1/128 av en denar, og var tydeligvis den minste kobber- eller bronsemynten som ble brukt i Israel. – Se Ordforklaringer: «Lepton» og Tillegg B14.

alt hun hadde å leve av: Som det framgår av studienote til Lu 21:2, var de myntene som enken la i bidragsbøssen, «to lepta», som tilsvarte 1/64 av en dagslønn. En lepton var den minste mynten som ble brukt i Israel på den tiden. Ifølge Mt 10:29 kunne man kjøpe to spurver for en assarion (tilsvarte åtte lepta). Spurver var blant de billigste fuglene som ble brukt til mat. Denne enken hadde altså bare halvparten av det beløpet som trengtes for å kjøpe én spurv, som sikkert ikke var nok til ett måltid engang.

Det er meg: Eller: «Jeg er han», det vil si Kristus, eller Messias. – Jevnfør parallellberetningen i Mt 24:5.

Det er meg: Se studienote til Mr 13:6.

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3. – Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

enden: Eller: «den absolutte enden; den definitive slutten». – Se studienote til Mt 24:6.

nasjon: Det greske ordet ẹthnos har vid betydning og kan sikte til en gruppe mennesker som bor innenfor visse politiske eller geografiske grenser, for eksempel et land, men det kan også sikte til en etnisk gruppe. – Se studienote til Mt 24:14.

gå til krig: Eller: «reise seg; bli oppegget». Det greske ordet overbringer her tanken om «å gå mot i fiendtlighet; å gripe til våpen».

Nasjon: Se studienote til Mt 24:7.

gå til krig: Se studienote til Mt 24:7.

epidemier: Eller: «utbredte sykdommer; pest». Av de tre evangelieskribentene som skrev ned Jesu store profeti om endetiden, er det bare Lukas som nevner dette trekket ved det sammensatte «tegnet». (Lu 21:7; Mt 24:3, 7; Mr 13:4, 8) De tre beretningene utfyller hverandre. Den eneste andre forekomsten i Bibelen av det greske ordet for «pest» er i Apg 24:5. Der blir det brukt billedlig om en person som ble oppfattet som «en pest og en plage», en urostifter, en som skapte problemer, eller en som var en fare for samfunnet.

se skremmende ting: Dette ordet kommer fra det greske verbet fobẹo, som betyr «å frykte», og forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det sikter tydeligvis til skremmende hendelser.

ord: Eller: «kraftfull tale». Bokstavelig: «en munn». Her blir det greske ordet stọma brukt synonymt med tale eller evnen til å tale.

utholdende: Det greske substantivet hypomonẹ brukes i Bibelen om modig, standhaftig eller tålmodig utholdenhet som gjør at man ikke mister håpet når man kommer ut for hindringer, forfølgelse, prøvelser eller fristelser. Det beslektede verbet hypomẹno («å holde ut») betyr bokstavelig «å forbli under». Det blir ofte brukt i betydningen «å bli værende i stedet for å flykte; å holde stillingen; å holde stand; å forbli urokkelig». – Mt 10:22; Ro 12:12; He 10:32; Jak 5:11.

bevare livet: Eller: «vinne deres liv (sjeler)». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må avgjøres ut fra sammenhengen. (Se Ordforklaringer: «Sjel».) Det sikter ofte til en persons liv, enten nå eller i framtiden. I denne sammenhengen er det blitt oversatt med «deres framtidige liv» eller «deres virkelige liv».

byen: Eller: «hun». I denne sammenhengen er navnet Jerusalem på gresk et hunkjønnsord, mens det i noen andre sammenhenger er et intetkjønnsord.

byen: Eller: «hun». I denne sammenhengen er navnet Jerusalem på gresk et hunkjønnsord, mens det i noen andre sammenhenger er et intetkjønnsord.

Judea: Det vil si den romerske provinsen Judea.

til fjellene: Ifølge historieskriveren Evsebios, som levde på 300-tallet, flyktet de kristne i Judea og Jerusalem over elven Jordan til Pella, en by i et fjellområde i Dekapolis. – Se Tillegg B10.

byen: Eller: «henne». – Se studienote til Lu 21:20.

de dagene da en rettferdig dom vil bli felt: Eller: «hevnens dager», det vil si dager for Guds hevn og dom. Ved en tidligere anledning, i synagogen i Nasaret, hadde Jesus sitert en del av Jesajas profeti (Jes 61:1, 2) og anvendt den på seg selv, men beretningen sier ikke at han siterte den delen som gjaldt «en dag med hevn fra vår Gud». (Lu 4:16–21) Men nå forkynte Jesus «hevnens dager» ved å forutsi at Jerusalem skulle bli omringet av hærer. Guds hevn var blant det som står skrevet i De hebraiske skrifter. Det samme greske ordet som her er gjengitt med «rettferdig dom vil bli felt», forekommer i Septuaginta i 5Mo 32:35; Jer 46:10 [26:10, LXX]; Ho 9:7. I disse versene er de tilsvarende hebraiske uttrykkene gjengitt med «hevnen», «hevnens [dag]» og «regnskapets [dager]».

nasjonenes fastsatte tider: Eller: «hedningenes tider». Det greske ordet kairọs (her er flertallsformen gjengitt med «fastsatte tider») kan sikte til et tidspunkt, til en fastsatt eller bestemt periode eller til en tidsperiode som kjennetegnes av bestemte trekk. (Mt 13:30; 21:34; Mr 11:13) Ordet blir brukt om at ‘tiden var inne’ til at Jesus skulle begynne sin tjeneste (Mr 1:15), og om den «fastsatte tid» for hans død. (Mt 26:18) Ordet kairọs blir også brukt om framtidige tider eller tidsperioder i Guds ordning eller tidsskjema, spesielt i forbindelse med Kristi nærvær og hans rike. (Apg 1:7; 3:19; 1Te 5:1) I betraktning av hvordan ordet kairọs brukes i Bibelen, sikter uttrykket «nasjonenes fastsatte tider» tydeligvis ikke til noe vagt eller ubestemt, men til en bestemt periode, en periode som har en begynnelse og en slutt. Ordet ‘nasjonene’, eller ‘hedningene’, er en oversettelse av flertallsformen av det greske ordet ẹthnos, som i Bibelen særlig brukes om de ikke-jødiske nasjonene.

jorden: Bokstavelig: «den bebodde jord». Det greske ordet som er brukt her, oikoumẹne, sikter til jorden som menneskenes bosted. – Lu 4:5; Apg 17:31; Ro 10:18; Åp 12:9; 16:14.

se: Det greske verbet som er oversatt med «se», kan også brukes billedlig, i betydningen «oppfatte; forstå», ikke bare i den bokstavelige betydningen. – Ef 1:18.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

himmelens skyer: Skyer gjør det ofte vanskeligere, ikke lettere, å se noe klart, men det er mulig å «se» med forstandens øyne. – Apg 1:9.

se: Se studienote til Mt 24:30.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

i en sky: Se studienote til Mt 24:30.

Himmel og jord skal forsvinne: Andre skriftsteder viser at himmelen og jorden skal bestå for evig. (1Mo 9:16; Sl 104:5; For 1:4) Det kan derfor være at Jesu uttalelse skal oppfattes som en hyperbol i betydningen: Selv om det umulige skulle skje og himmelen og jorden faktisk forsvant, ville Jesu ord likevel bli oppfylt. (Jevnfør Mt 5:18.) Men det kan godt være at himmelen og jorden her sikter til den symbolske himmelen og den symbolske jorden som blir kalt «den tidligere himmel og den tidligere jord» i Åp 21:1.

mine ord skal slett ikke forsvinne: Det brukes her to greske nektelser sammen med verbet, noe som med ettertrykk understreker at en tanke forkastes. Det framheves på en levende måte hvor varige Jesu ord er.

Himmel og jord skal forsvinne: Se studienote til Mt 24:35.

mine ord skal slett ikke forsvinne: Se studienote til Mt 24:35.

bli stående: I Bibelen blir det å stå noen ganger brukt for å angi at en person eller en gruppe har en begunstiget eller godkjent stilling overfor en som har myndighet. (Sl 1:5; 5:5; Ord 22:29; Lu 1:19) Åp 7:9, 15 forteller for eksempel at en stor skare ‘står foran tronen og foran Lammet’, noe som viser at Gud og Jesus godkjenner dem og ser på dem med velvilje.

fjellet ... overnattet der: De fire siste dagene av sitt liv på jorden var Jesus travelt opptatt i Jerusalem om dagen. Om kvelden forlot han og disiplene hans byen for å overnatte i landsbyen Betania på østskråningen av Oljeberget, uten tvil hjemme hos Marta, Maria og Lasarus. – Mt 21:17; Mr 11:11.

Multimedia

Bidragsbøssene og enken
Bidragsbøssene og enken

I det templet som ble bygd av Herodes, fantes det ifølge rabbinske kilder 13 bidragsbøsser, kalt sjofar-bøsser. Det hebraiske ordet sjofạr betyr «værhorn», noe som tyder på at i hvert fall en del av bøssen kan ha vært formet som et horn, eller en trompet. Da Jesus fordømte dem som i billedlig forstand blåste i trompet når de ga gaver til de fattige, kan det ha fått tilhørerne til å tenke på den lyden som mynter laget når de ble sluppet ned i disse trompetformede bidragsbøssene. (Mt 6:2) De to små myntene som enken ga som bidrag, laget kanskje ikke så mye lyd når hun slapp dem ned i bøssen, men Jesus viste at både enken og bidraget hennes var verdifulle for Jehova.

Steiner fra tempelfjellet
Steiner fra tempelfjellet

Disse steinene, som ligger ved den sørlige delen av Vestmuren, antas å ha vært en del av byggverkene på tempelfjellet i det første århundre. De har fått ligge her som en dyster påminnelse om romernes ødeleggelse av Jerusalem og byens tempel.

Judea Capta-mynt
Judea Capta-mynt

I sin store profeti om hva som skulle skje med Jerusalem og templet, forutsa Jesus at innbyggerne i Judea kom til å «bli ført som fanger til alle nasjoner». (Lu 21:21, 24) Den mynten som er vist her, er et sterkt bevis for at Jesu ord gikk i oppfyllelse. Slike mynter til minne om erobringen av Judea ble preget fra og med år 71 evt. På den ene siden av mynten er det bilde av Titus, sønn av keiser Vespasian. Det var Titus som fullførte erobringen av Judea, som Vespasian hadde satt i gang. På den andre siden av mynten er det et palmetre i midten. Til venstre for treet står det en judeisk mann som er tatt til fange og er blitt bakbundet, og til høyre sitter det en sørgende jødisk kvinne. Innskriften lyder «IVDAEA CAPTA», som betyr «Judea i fangenskap».

Romersk sverd
Romersk sverd

Jesus forutsa at innbyggerne i Jerusalem og Judea skulle «falle for sverdet». (Lu 21:24) Det 2000 år gamle sverdet som er vist på bildet, tilhørte sannsynligvis en fotsoldat i den romerske hæravdelingen som var stasjonert i Jerusalem i år 66 evt., da opprøret mot romerne brøt ut. Sverdet er cirka 60 cm langt, og det sitter fortsatt rester av lær fra sliren på den. Dette sverdet ble funnet for ikke så lenge siden (rapportert i 2011), under arkeologiske utgravninger av en avløpskanal mellom Davidsbyen og den arkeologiske hagen nær Vestmuren i Jerusalem. Innbyggere i Jerusalem brukte tydeligvis denne kanalen som et skjulested i den turbulente tiden før Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt.