Lukas 17:1–37

17  Så sa han til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at noen vil få andre til å snuble. Men ve den som gjør det!+  Det ville være bedre for ham om han fikk en kvernstein hengt rundt halsen og ble kastet i havet, enn at han skulle få en av disse små til å snuble.+  Pass på. Hvis din bror begår en synd, så irettesett ham,+ og hvis han angrer, så tilgi ham.+  Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»+  Apostlene sa til Herren: «Gi oss mer tro.»+  Da sa Herren: «Hvis dere hadde tro på størrelse med et sennepsfrø, kunne dere si til dette svarte morbærtreet: ‘Rykk deg opp med roten, og plant deg i havet!’, og det ville adlyde dere.+  Hvis en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom nå og ta plass ved bordet’?  Nei, han vil si til ham: ‘Gjør i stand kveldsmat til meg, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke. Etterpå kan du selv spise og drikke.’  Han vil vel ikke være takknemlig mot slaven for at han gjorde det han var pålagt? 10  På samme måte med dere: Når dere har gjort alt det dere er pålagt, skal dere si: ‘Vi er slaver som ikke fortjener noe. Vi har bare gjort det vi var forpliktet til å gjøre.’»+ 11  Mens han var på vei til Jerusalem, dro han gjennom området mellom Samaria og Galilẹa. 12  Da han gikk inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham, men de ble stående på avstand+ 13  og ropte: «Jesus, Lærer, ha barmhjertighet med oss!» 14  Da han fikk se dem, sa han til dem: «Gå og vis dere for prestene.»+ Mens de var på vei dit, ble de helbredet.+ 15  En av dem kom tilbake da han så at han var blitt helbredet, og han æret Gud med høy røst. 16  Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan.+ 17  Da sa Jesus: «Ble ikke alle ti helbredet? Hvor er da de ni andre? 18  Var det ingen andre enn denne mannen fra en annen nasjon som kom tilbake for å gi Gud ære?» 19  Så sa han til ham: «Reis deg og gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»*+ 20  Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme,+ svarte han: «Guds rike kommer ikke på en måte som alle vil legge merke til. 21  Folk kommer heller ikke til å si: ‘Se, her er det!’, eller: ‘Der er det!’ For Guds rike er midt iblant dere.»+ 22  Så sa han til disiplene: «Det vil komme en tid da dere skal ønske å se en av Menneskesønnens dager, men det skal dere ikke få.+ 23  Og folk skal si til dere: ‘Se der!’, eller: ‘Se her!’ Ikke gå dit og ikke løp etter dem.+ 24  For akkurat som lynet glimter fra en del av himmelen til en annen, slik skal Menneskesønnen+ være på sin dag.+ 25  Men først må han gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av denne generasjonen.+ 26  Og akkurat som det var i Noahs dager,+ slik skal det være i Menneskesønnens dager:+ 27  Folk spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken,+ og flommen kom og utslettet dem alle.+ 28  Eller som det var i Lots dager:+ Folk spiste og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde. 29  Men den dagen da Lot gikk ut av Sodọma, regnet det ild og svovel fra himmelen og utslettet dem alle.+ 30  Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.+ 31  Den dagen må den som er på taket, ikke gå ned for å hente det han har i huset, og den som er ute på åkeren, må heller ikke gå hjem etter tingene sine.*+ 32  Tenk på Lots kone.+ 33  Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal bevare det.+ 34  Jeg sier dere: Den natten skal to ligge i samme seng – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.+ 35  To kvinner skal male på samme kvern – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.» 36  —— 37  Det fikk disiplene til å spørre: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der den døde kroppen er, skal ørnene samles.»+

Fotnoter

El.: «har frelst (reddet) deg».
El.: «vende tilbake til det som er bak».

Studienoter

få andre til å snuble: Eller: «bli snublesteiner for andre». Man mener at det greske ordet skạndalon opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Lu 17:2 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle for» eller «få til å synde».

77 ganger: Bokstavelig: «sytti ganger sju». Det greske uttrykket kan enten bety «70 og 7» (77 ganger) eller «70 ganger 7» (490 ganger). Man finner den samme ordlyden i Septuaginta i 1Mo 4:24 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «77 ganger», noe som støtter gjengivelsen «77 ganger» i dette verset. Uansett hva det skal bety, overbringer gjentagelsen av tallet sju tanken om «i det uendelige» eller «uten begrensning». Ved å gjøre Peters 7 ganger om til 77 ganger sa Jesus egentlig til disiplene at det ikke finnes noen grense for hvor mange ganger man skal tilgi en annen. Som en kontrast til dette står det i Den babylonske Talmud (Yoma 86b): «Hvis en mann begår en overtredelse, blir han tilgitt første, andre og tredje gang, men fjerde gang blir han ikke tilgitt.»

sju ganger om dagen: Denne uttalelsen kan ha minnet Peter om det svaret Jesus hadde gitt ved en tidligere anledning. Peter hadde spurt Jesus hvor mange ganger man skulle tilgi sin bror. Jesus hadde da svart: «77 ganger». (Se studienote til Mt 18:22.) Ingen av disse svarene skal oppfattes bokstavelig. «Sju ganger» overbringer her tanken om et ubestemt antall ganger. (Jevnfør uttrykket «sju ganger om dagen» i Sl 119:164, som skal oppfattes som gjentatte ganger, hele tiden, alltid.) En kristen kan synde mot sin bror sju ganger i løpet av samme dag og angre sju ganger. Hvis han angrer når han blir irettesatt, skal han tilgis hver gang. Synderen skal da tilgis i det uendelige, uten at det blir satt en grense for hvor mange ganger det kan gjøres. – Lu 17:3.

sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye. Sennepsfrøet, som blir kalt «det minste av alle frø» i Mt 13:32 og «mindre enn alle andre frø» i Mr 4:31, ble i gamle jødiske skrifter brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som de israelittiske jordbrukerne på Jesu tid samlet inn og sådde.

hadde tro på størrelse med et sennepsfrø: Eller: «hadde en tro som var like liten som et sennepsfrø». – Se studienote til Lu 13:19.

svarte morbærtreet: Dette treet er nevnt bare én gang i Bibelen. Det greske ordet som er brukt, siktet vanligvis til morbærtreet i sin alminnelighet, og det svarte morbærtreet (Morus nigra) dyrkes mye i Israel. Det er et hardført tre som kan bli omkring 6 m høyt. Det har store hjerteformede blader og mørkerøde eller svarte frukter som ligner på bjørnebær. Treet er kjent for å ha et omfattende rotsystem, og det krever derfor hardt arbeid å rykke det opp med roten.

Vær påkledde og klare: Bokstavelig: «La hoftene deres være ombundet». Dette idiomet sikter til det å stikke endene av en lang kledning under beltet for å gjøre det lettere å utføre fysisk arbeid, å løpe og så videre. Det kom til å betegne det å være klar til en hvilken som helst virksomhet. Lignende uttrykk forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (For eksempel: 2Mo 12:11; 1Kg 18:46; 2Kg 3:21, fotn.; 4:29; Ord 31:17, fotn.; Jer 1:17, fotn.) I denne sammenhengen angir formen av verbet at Guds tjenere hele tiden må være klare til åndelig virksomhet. I Lu 12:37 er det samme greske verbet gjengitt med «gjøre seg klar til å utføre tjeneste». Uttrykket ‘gjør deres sinn klart til virksomhet’ i 1Pe 1:13 betyr bokstavelig «bind opp om deres sinns hofter».

gjøre seg klar til å utføre tjeneste: Bokstavelig: «binde opp om seg». – Se studienoter til Lu 12:35; 17:8.

ta på deg et forkle: Det greske ordet perizọnnymai, som er oversatt med ‘ta på seg et forkle’, betyr bokstavelig «å binde (opp) om seg», det vil si å binde et forkle om seg eller å sørge for at klærne holder seg tett inntil kroppen, ofte ved hjelp av et belte, slik at man er klar til å arbeide. I denne sammenhengen kan det greske ordet også gjengis med «kle på deg og gjør deg klar til å tjene». Det greske ordet står i Lu 12:35, 37 og Ef 6:14. – Se studienoter til Lu 12:35, 37.

slaver som ikke fortjener noe: Eller: «udugelige (verdiløse) slaver». Poenget i Jesu illustrasjon er ikke at slavene, disiplene hans, skal se på seg selv som udugelige eller helt ubetydelige. I denne sammenhengen overbringer uttrykket «som ikke fortjener noe» tanken om at slavene ikke skal ha for høye tanker om seg selv eller vente å få spesiell ære eller ros. Ifølge noen bibelkommentatorer er uttrykket her brukt som en hyperbol i betydningen: «Vi er bare slaver og fortjener ingen spesiell oppmerksomhet.»

Mens han var på vei til Jerusalem ... gjennom området mellom Samaria og Galilea: Det endelige bestemmelsesstedet for denne reisen var Jerusalem, men Jesus reiste først nordover fra byen Efraim gjennom Samaria og Galilea (sannsynligvis den sørlige delen) til Perea. På denne reisen ble Jesus møtt av ti spedalske menn da han gikk inn i en landsby enten i Samaria eller i Galilea. (Lu 17:12) Dette var den siste gangen han var i Galilea før han døde. – Joh 11:54; se Tillegg A7.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

ti spedalske menn: Det ser ut til at spedalske i bibelsk tid holdt sammen eller bodde sammen i grupper, slik at det var mulig for dem å hjelpe hverandre. (2Kg 7:3–5) Guds lov krevde at spedalske bodde for seg selv. En som var spedalsk, måtte også la andre få vite at han nærmet seg, ved å rope: «Uren, uren!» (3Mo 13:45, 46) I samsvar med instruksene i Loven ble de spedalske mennene stående på avstand fra Jesus. – Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

vis dere for prestene: Jesus Kristus, som jo var underlagt Loven mens han var på jorden, anerkjente at det aronittiske presteskapet fortsatt sto ved lag, og han sa til dem som han helbredet for spedalskhet, at de skulle gå til presten. (Mt 8:4; Mr 1:44) Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at den spedalske var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, reiste til templet og bar fram den offergaven som var påkrevd, nemlig to levende rene fugler, sedertre, skarlagenrødt materiale og isop. – 3Mo 14:2–32.

ble de helbredet: Eller: «ble de renset». Det er bare Lukas som har med denne beretningen om de ti spedalske som ble helbredet.

på en måte som alle vil legge merke til: Eller: «på en iøynefallende måte». Det greske uttrykket som er brukt her, står bare én gang i De kristne greske skrifter og kommer fra et verb som betyr «å se nøye på; å observere». Ifølge noen bibelkommentatorer ble dette uttrykket brukt i medisinsk litteratur om det å observere sykdomssymptomer. Slik uttrykket er brukt her, overbringer det etter alt å dømme tanken om at Guds rike ikke kommer på en måte som er tydelig for alle.

er midt iblant dere: Eller: «er i deres midte». Sammenhengen viser at pronomenet «dere» sikter til fariseerne, som Jesus snakket med. (Lu 17:20; jevnfør Mt 23:13.) Fordi Jesus var Guds kongelige representant, den som Gud hadde salvet til å være konge, kunne det sies at Riket var midt iblant dem. Han var ikke bare til stede som en slik representant, men han hadde også myndighet til å gjøre gjerninger som var et uttrykk for Guds kongelige makt, og til å forberede noen med tanke på at de skulle få stillinger i det kommende riket. – Lu 22:29, 30.

akkurat som lynet glimter: Jesu nærvær skulle minne om lynet i den forstand at hans nærvær som Konge i Guds rike ville være lett å se for alle som var våkne for det.

slik skal Menneskesønnen være på sin dag: Eller muligens: «slik skal Menneskesønnen være». Enkelte gamle håndskrifter har den kortere ordlyden, mens andre gamle håndskrifter har den ordlyden som står i hovedteksten, og som brukes i mange bibeloversettelser.

nærvær: Det greske ordet parousịa (i mange oversettelser gjengitt med «komme») betyr bokstavelig «det å være ved siden av». Det sikter til et nærvær som strekker seg over en periode, ikke bare til en ankomst. Denne betydningen av parousịa framgår av Mt 24:37–39, der «Noahs dager ... før flommen» blir sammenlignet med «Menneskesønnens nærvær». I Flp 2:12 bruker Paulus dette greske ordet for å omtale sitt «nærvær» som en kontrast til sitt «fravær».

Noahs dager: I Bibelen blir ordet «dag(er)» noen ganger brukt om levetiden til en bestemt person. (Dom 5:6; 2Kr 14:1; Lu 17:28) Her sammenlignes «Noahs dager» med Menneskesønnens dager. I en lignende uttalelse i Mt 24:37 brukes uttrykket «Menneskesønnens nærvær». Noahs dager kulminerte med at vannflommen kom, og Jesu «dager», eller «nærvær», vil også få en dramatisk ende, men Jesus begrenser ikke sammenligningen til å gjelde bare dette. Ettersom «Noahs dager» strakte seg over flere år, er det grunn til å tro at Menneskesønnens forutsagte «dager», eller «nærvær», også ville strekke seg over flere år og kulminere med at de som ikke gjør noe for å redde livet, blir utslettet. – Se studienote til Mt 24:3.

arken: Det greske ordet kan også oversettes med «kiste; kasse» og brukes kanskje for å angi at det var et stort, kasselignende byggverk. I Vulgata blir det greske ordet gjengitt med det latinske ordet arca (betyr «kasse; kiste»), som det norske ordet «ark» kommer fra.

arken: Se studienote til Mt 24:38.

flommen: Eller: «vannflommen; den store oversvømmelsen». Det greske ordet kataklysmọs betegner en omfattende og ødeleggende oversvømmelse, og Bibelen bruker dette ordet om vannflommen på Noahs tid. – 1Mo 6:17, Septuaginta; Mt 24:38, 39; 2Pe 2:5.

på taket: Takene på husene i Israel var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26) og som oppholdssted under religiøse høytider. (Ne 8:16–18) Det var derfor det var nødvendig med et rekkverk. (5Mo 22:8) Som regel fantes det en utendørs trapp eller stige som gjorde at man kunne forlate taket uten å gå inn i selve huset. Dette hjelper oss til å forstå hvordan en person kunne følge Jesu advarsel, og det viser hvor mye det ville haste med å flykte.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

bli tatt med: Det greske ordet som er oversatt med «tatt med», brukes i forskjellige sammenhenger, ofte i positiv forstand. I Mt 1:20 og Joh 14:3 er det for eksempel oversatt med «ta ... hjem» og i Mt 17:1 med «tok ... med seg». I sammenhengen her sikter det tydeligvis til det å stå i et godt forhold til ‘Herren’ og bli reddet. (Lu 17:37) Det kan også være at det svarer til det at Noah ble tatt inn i arken rett før vannflommen kom, og til det at Lot ble tatt i hånden og ført ut av Sodoma. (Lu 17:26–29) Å bli etterlatt vil da bety å bli dømt til å miste livet.

I enkelte gamle håndskrifter står det her: «To menn skal være ute på åkeren – den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli etterlatt.» Men disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og hører tydeligvis ikke med til Lukas’ opprinnelige tekst. Men man finner en lignende uttalelse i Mt 24:40 som en del av den inspirerte teksten. Noen bibelkommentatorer mener at en avskriver føyde til ordene fra Matteus’ beretning i Lukas’ beretning. – Se Tillegg A3.

Multimedia

Øvre og nedre kvernsteiner
Øvre og nedre kvernsteiner

En stor kvernstein som den det er bilde av her, ble vanligvis dreid av et husdyr, for eksempel et esel, og ble brukt til å male korn eller knuse olivener. En øvre kvernstein kunne være så mye som 1,5 m i diameter og ble dreid rundt på en enda større nedre stein.

Svart morbærtre
Svart morbærtre

Det svarte morbærtreet (Morus nigra) er nevnt bare én gang i Bibelen, nemlig av Jesus i en uttalelse til apostlene om deres tro. (Lu 17:5, 6) Det greske ordet som er brukt, siktet vanligvis til morbærtreet i sin alminnelighet, og det svarte morbærtreet dyrkes mye i Israel. Det er et hardført tre som kan bli omkring 6 m høyt. Det har store hjerteformede blader og mørkerøde eller svarte frukter som ligner på bjørnebær.