Lukas 16:1–31

16  Så sa han til disiplene: «En rik mann hadde en forvalter+ som ble anklaget for å sløse med midlene hans.  Han kalte da forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskapet for hvordan du har forvaltet det jeg eier, for du får ikke styre huset lenger.’  Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.  Jo, nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’  Han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte hans herre noe, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’  Mannen svarte: ‘Hundre mål olivenolje.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg og skriv 50 – fort.’  Så sa han til en annen: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ Mannen svarte: ‘Hundre store mål hvete.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv 80.’  Da fikk forvalteren ros av sin herre fordi han handlet med praktisk visdom, enda han ikke var en rettferdig mann. Ja, menneskene i denne verdensordningen handler klokere mot andre* enn lysets sønner+ gjør.  Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av rikdommen i denne urettferdige verden,+ slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når rikdommen tar slutt.+ 10  Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye. 11  Så hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?* 12  Og hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?*+ 13  Ingen tjener kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.»+ 14  Fariseerne, som var glad i penger, hørte alt dette og begynte å håne ham.+ 15  Han sa derfor til dem: «Dere prøver å få folk til å tro at dere er rettferdige,+ men Gud kjenner hjertene deres.+ For det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.+ 16  Loven og Profetene ble forkynt fram til Johannes kom. Fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker gjør seg store anstrengelser for å komme inn i det.+ 17  Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.+ 18  Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap, og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.+ 19  Det var en rik mann som pleide å kle seg i flotte klær av purpur og lin,+ og som levde et behagelig liv i luksus hver dag. 20  Men ved porten hans pleide man å legge en tigger som het Lạsarus. Han hadde åpne sår over hele kroppen, 21  og han ønsket å spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22  Med tiden døde tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved siden av Abraham. Også den rike mannen døde og ble gravlagt. 23  Og i graven, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lạsarus ved siden av ham. 24  Da ropte han: ‘Far Abraham, vær barmhjertig mot meg og send Lạsarus for å dyppe fingertuppen i vann og kjøle tungen min, for jeg har det vondt i denne flammende ilden.’ 25  Men Abraham sa: ‘Mitt barn, husk at du fikk rikelig av det som var godt, mens du levde, og at Lạsarus på sin side fikk det som var vondt. Men nå trøstes han her, mens du lider.+ 26  Dessuten er det en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan gjøre det. Man kan heller ikke komme derfra og over til oss.’ 27  Da svarte han: ‘I så fall ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus. 28  Jeg har nemlig fem brødre, og hvis han advarer dem, kan de unngå å komme til dette pinestedet.’ 29  Men Abraham sa: ‘De har Moses og Profetene. De får høre på dem.’+ 30  Da svarte han: ‘Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde kommer til dem, vil de angre.’ 31  Men han sa til ham: ‘Hvis de ikke hører på Moses+ og Profetene, vil de heller ikke bli overbevist om noen står opp fra døden.’»

Fotnoter

Bokst.: «mot sin egen generasjon».
El.: «det som er sant».
El.: «noe som er til dere selv».

Studienoter

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». Det greske ordet oikonọmos sikter til en som er satt over en tjenerstab, men som også selv er en tjener. I gammel tid var det ofte en trofast slave som hadde denne stillingen, som innebar at han hadde ansvaret for alt det hans herre rådde over. Det var derfor en meget betrodd stilling. Den av Abrahams tjenere som «hadde ansvaret for alt [Abraham] eide», var en slik forvalter. (1Mo 24:2) Josef hadde en lignende stilling, slik det framgår av 1Mo 39:4. ‘Forvalteren’ i Jesu illustrasjon blir omtalt i entall, men det betyr ikke nødvendigvis at forvalteren sto for bare én bestemt person. Bibelen inneholder eksempler på at et substantiv i entall har kollektiv betydning, at det refererer til en gruppe. Jehova sa for eksempel til nasjonen Israel: «Dere er mine vitner [flertall], ... ja min tjener [entall], som jeg har utvalgt.» (Jes 43:10) På lignende måte siktes det til en kollektiv person, en gruppe, i denne illustrasjonen. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave».

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». – Se studienote til Lu 12:42.

mål: Eller: «bat». Noen bibelkommentatorer mener at det greske ordet bạtos tilsvarer det hebraiske hulmålet bat. Basert på arkeologiske funn av skår fra krukker med påskriften «bat» skrevet med gammelhebraiske bokstaver anslås det at en bat var på cirka 22 liter. – Se Ordforklaringer: «Bat» og Tillegg B14.

mål: Eller: «bat». Noen bibelkommentatorer mener at det greske ordet bạtos tilsvarer det hebraiske hulmålet bat. Basert på arkeologiske funn av skår fra krukker med påskriften «bat» skrevet med gammelhebraiske bokstaver anslås det at en bat var på cirka 22 liter. – Se Ordforklaringer: «Bat» og Tillegg B14.

store mål: Eller: «kor». Noen bibelkommentatorer mener at det greske ordet kọros tilsvarer det hebraiske hulmålet kor, som besto av ti bat. Det anslåtte volumet av en bat er 22 liter, så en kor tilsvarte 220 liter. – Se studienote til Lu 16:6; Ordforklaringer: «Bat» og «Kor»; Tillegg B14.

kloke: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Det samme greske ordet brukes i Mt 7:24 og 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

kloke: Det greske adjektivet frọnimos som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Lukas bruker en form av det samme greske ordet i Lu 16:8, der det er gjengitt med «klokere». Det samme greske ordet er brukt i Mt 7:24; 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

handlet med praktisk visdom: Eller: «handlet klokt; var smart». Det greske ordet fronịmos er her oversatt med «med praktisk visdom». Det beslektede adjektivet er oversatt med ‘klok’ senere i dette verset og i Mt 7:24; 24:45; 25:2; Lu 12:42. – Se studienoter til Mt 24:45; Lu 12:42.

denne verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de forholdene eller trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. I denne sammenhengen sikter det til den nåværende, urettferdige verdensordningen og til en verdslig levemåte. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

Rikdom: Det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «Mammon», kan også oversettes med «Penger». «Rikdom» blir her personifisert som en herre, eller en slags avgud, men det finnes ikke beviser for at ordet har vært brukt som navnet på en bestemt guddom.

venner: Det vil si venner i himmelen, Jehova Gud og Jesus Kristus, de eneste som kan ta imot andre i «evige boliger».

rikdommen i denne urettferdige verden: Bokstavelig: «urettferdighetens mammon». Det er en generell oppfatning at det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «mammon», sikter til penger eller rikdom. (Se studienote til Mt 6:24.) Jesus betraktet tydeligvis denne typen rikdom som urettferdig fordi den er underlagt syndige menneskers kontroll, fordi den som regel tjener selviske interesser, og fordi den ofte skaffes gjennom urettferdige handlinger. Det å være materielt rik eller å ønske å bli det kan dessuten føre til lovbrudd. Bokstavelig rikdom kan miste sin verdi, så en som er rik, bør ikke sette sin lit til den. (1Ti 6:9, 10, 17–19) Han bør heller bruke rikdommen sin til å bli venn med Jehova og Jesus, som kan ta imot en person i de evige boliger.

evige boliger: Bokstavelig: «evige telt». Sikter tydeligvis til fullkomne boliger i den evige, nye verden, enten i det himmelske rike sammen med Jesus Kristus eller på den paradisiske jord under Rikets styre.

ikke elsker meg mer enn: Bokstavelig: «ikke hater». Ordet «hat», slik det er brukt i Bibelen, har flere betydningsnyanser. Det kan betegne en følelse av fiendskap motivert av ondsinnethet som får en til å skade andre. Det kan også betegne at man i høy grad misliker eller har motvilje mot noen eller noe, slik at man unngår å ha noe å gjøre med den eller det som følelsen er rettet mot. Ordet kan også rett og slett bety å elske mindre. Når det for eksempel står at Jakob «hatet» Lea og elsket Rakel, betyr det at han elsket Lea mindre enn han elsket Rakel. (1Mo 29:31, fotn.; 5Mo 21:15, fotn.) Også i annen jødisk litteratur fra oldtiden blir ordet brukt i den betydningen. Jesus mente derfor ikke at hans disipler skulle føle fiendskap mot eller avsky for familien eller seg selv, for det ville ikke stemme overens med det som ellers sies i Bibelen. (Jevnfør Mr 12:29–31; Ef 5:28, 29, 33.) I denne sammenhengen betyr det bokstavelige ordet «å hate» derfor «å elske mindre».

være slave: Det greske verbet sikter til det å arbeide som slave, det vil si en som er eid av én herre. Jesus sa her at det ikke er mulig for en kristen å gi Gud den udelte hengivenheten Han har krav på, og samtidig gå helt opp i å samle seg materielle eiendeler.

Rikdom: Det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «Mammon», kan også oversettes med «Penger». «Rikdom» blir her personifisert som en herre, eller en slags avgud, men det finnes ikke beviser for at ordet har vært brukt som navnet på en bestemt guddom.

hate: Det vil si å vise mindre engasjement for. – Se studienote til Lu 14:26.

være slaver: Se studienote til Mt 6:24.

Rikdom: Se studienote til Mt 6:24.

Profetene og Loven: Dette er det eneste stedet der ordene i uttrykket «Loven og Profetene» (Mt 5:17; 7:12; 22:40; Lu 16:16) står i omvendt rekkefølge. Selv om den generelle betydningen tydeligvis er den samme (se studienote til Mt 5:17), ser det ut til at det profetiske aspektet ved Skriftene blir lagt større vekt på her. Det sies at også Loven profeterte, noe som understreker dens profetiske karakter.

Loven og Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 5:17; 7:12; 22:40; se studienote til Mt 11:13.

gjør seg store anstrengelser: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om å gjøre seg kraftige anstrengelser eller å bruke makt. Noen bibeloversettere mener at ordet skal oppfattes negativt (å bruke vold eller å bli utsatt for vold). Men sammenhengen det står i, Guds rike er blitt forkynt som et godt budskap, gjør det rimelig å trekke den slutning at ordene skal forstås positivt, i betydningen «entusiastisk prøve å oppnå; energisk interessere seg for». Ordene beskriver tydeligvis hvordan de som reagerte positivt på forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, ivrig gjorde seg kraftige anstrengelser, noe som ga dem muligheten til å bli framtidige medlemmer av Riket.

en liten del av en bokstav: Enkelte hebraiske bokstaver hadde en liten strek som skilte én bokstav fra en annen. Jesu hyperbol understreket derfor at Guds Ord ville bli oppfylt til minste detalj.

en liten del av en bokstav: I det hebraiske alfabetet som ble brukt på Jesu tid, hadde enkelte bokstaver en liten strek som skilte én bokstav fra en annen. Jesu hyperbol understreket derfor at Guds Ord ville bli oppfylt til minste detalj. – Se studienote til Mt 5:18.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

være utro mot ektefellen din: Eller: «begå ekteskapsbrudd». Det greske verbet moikheuo er brukt i dette sitatet fra 2Mo 20:14 og 5Mo 5:18, der det tilsvarende hebraiske verbet er naʼạf. I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. (Jevnfør studienote til Mt 5:​32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia.) Under Moseloven ble det å ha frivillig seksuell omgang med en annen manns kone eller forlovede regnet som utroskap.

begår utroskap mot henne: Eller: «begår ekteskapsbrudd mot henne». Jesus tar her avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske læren som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Mt 19:3, 9) At en mann kunne begå utroskap mot sin kone, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå utroskap mot sin kone – det var bare en kvinne som kunne være utro. Ved å si at ektemannen var underlagt den samme moralske forpliktelsen som kona, hevet Jesus kvinnenes status og verdighet.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

begår utroskap: Eller: «begår ekteskapsbrudd» (gresk: moikheuo). I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. (Jevnfør studienote til Mt 5:32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia.) Under Moseloven ble det å ha seksuell omgang med en annen manns kone eller forlovede regnet som utroskap. – Se studienoter til Mt 5:27; Mr 10:11.

en kvinne som er skilt: Det vil si en kvinne som er skilt av en annen grunn enn seksuell umoral. – Se studienote til Mt 5:32.

de som er klar over sitt åndelige behov: Det greske ordet som blir gjengitt med «de som er klar over», bokstavelig: «de som er fattige (nødstilte; uten eksistensmidler; tiggere)», brukes i denne sammenhengen om dem som har et behov og i høy grad er klar over det. Det samme ordet brukes om «tiggeren» Lasarus i Lu 16:20, 22. Det greske uttrykket som i noen oversettelser blir gjengitt med «de som er fattige i ånden», overbringer tanken om mennesker som er smertelig klar over sin åndelige fattigdom og sitt behov for Gud.

en tigger: Eller: «en fattig mann». Det greske ordet kan sikte til en som er veldig fattig, eller uten eksistensmidler, og blir brukt som en skarp kontrast til den rike mannen i Jesu illustrasjon. Det brukes i billedlig betydning i Mt 5:3 i det uttrykket som er gjengitt med «de som er klar over sitt åndelige behov», bokstavelig: «de som er fattige (nødstilte; uten eksistensmidler; tiggere) med hensyn til ånden», et uttrykk som overbringer tanken om mennesker som er smertelig klar over sin åndelige fattigdom og sitt behov for Gud. – Se studienote til Mt 5:3.

Lasarus: Sannsynligvis den greske formen av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet».

Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin: Ifølge Moseloven var hunder og griser urene. (3Mo 11:7, 27) Det var tillatt å kaste kjøtt av et dyr som var revet i hjel av et vilt dyr, til hundene. (2Mo 22:31) Men jødisk tradisjon forbød jødene å gi hundene «hellig kjøtt», det vil si kjøtt fra dyreofre. I Mt 7:6 brukes uttrykkene «hunder» og «svin» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Svin forstår jo ikke verdien av perler, og på lignende måte kan personer som ikke forstår verdien av åndelige skatter, komme til å håne en som gjør dem kjent med slike skatter.

barna ... hundevalpene: Siden hunder ifølge Moseloven var urene, bruker Bibelen ofte ordet «hund» i nedsettende betydning. (3Mo 11:27; Mt 7:6; Flp 3:2; Åp 22:15) Men i både Markus’ (7:​27) og Matteus’ gjengivelse av det Jesus sa, brukes diminutivformen av ordet, slik at det kan oversettes med «liten hund» eller «hundevalp», noe som mildner sammenligningen. Det er altså mulig at Jesus brukte et varmt uttrykk som kunne brukes om kjæledyr som noen ikke-jøder hadde i hjemmet sitt. Ved å sammenligne israelitter med ‘barn’ og ikke-jøder med ‘hundevalper’ sa Jesus tydeligvis noe om prioritering. I et hjem der det var både barn og hunder, ville barna få mat først.

hundene: Ifølge Moseloven var hunder urene. (3Mo 11:27) De hundene som slikket sårene til tiggeren, var tydeligvis åtseletere som streifet omkring i gatene. I De hebraiske skrifter blir ordet «hund» ofte brukt i nedsettende betydning. (5Mo 23:18, fotn.; 1Sa 17:43; 24:14; 2Sa 9:8; 2Kg 8:13; Ord 26:11) I Mt 7:6 brukes ordet «hunder» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Hunder var altså urene dyr for jødene og blir derfor brukt i negativ symbolsk betydning i Bibelen. Så når hunder blir nevnt i denne illustrasjonen, forteller det mye om den dypt fornedrede tilstanden tiggeren Lasarus var i. – Se studienoter til Mt 7:6; 15:26.

ved sin Fars side: Eller: «på plassen ved Farens bryst». Dette uttrykket sikter til en spesielt begunstiget plass, og den som lå der, hadde nært fellesskap med den han lå ved siden av. Denne billedlige uttrykksmåten er sannsynligvis basert på den måten måltider foregikk på. Gjestene lå til bords på divaner på en slik måte at de kunne lene seg tilbake mot brystet til en god venn. (Joh 13:23–25) Jesus blir altså beskrevet som Jehova Guds nærmeste venn, den som kunne forklare Gud mer fullstendig og grundig enn noen annen. – Mt 11:27.

til plassen ved siden av Abraham: Eller: «til plassen ved Abrahams bryst». Dette var en spesielt begunstiget plass, og den som lå der, hadde nært fellesskap med den han lå ved siden av. (Se studienote til Joh 1:18.) Denne billedlige uttrykksmåten er hentet fra den skikken at man ved måltider lå til bords på divaner på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en god venn. – Joh 13:23–25.

til plassen ved siden av Abraham: Eller: «til plassen ved Abrahams bryst». Dette var en spesielt begunstiget plass, og den som lå der, hadde nært fellesskap med den han lå ved siden av. (Se studienote til Joh 1:18.) Denne billedlige uttrykksmåten er hentet fra den skikken at man ved måltider lå til bords på divaner på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en god venn. – Joh 13:23–25.

graven: Eller: «Hades», det vil si menneskehetens felles grav. – Se Ordforklaringer: «Grav».

ved siden av ham: Eller: «på plassen ved hans bryst». – Se studienote til Lu 16:22.

De har Moses og Profetene: Det vil si det som Moses og profetene hadde skrevet. Dette ble lest opp i synagogene hver sabbat (Apg 15:21) og burde ha fått dem til å godta Jesus som Guds Messias og Konge.

Multimedia

Gjeldsbrev
Gjeldsbrev

I illustrasjonen om den urettferdige forvalteren hentydet Jesus til skikken med å lage skriftlige kontrakter av forretningsavtaler. (Lu 16:6, 7) Det papyrusdokumentet som er vist her, er skrevet på arameisk og daterer seg fra år 55 evt. Det ble funnet i en hule i nærheten av Wadi Murabbaat, et tørt elveleie i Judea-ørkenen. Dokumentet oppgir den gjelden og de vilkårene for tilbakebetaling som Absalom, sønn av Hanin, og Sakarja, sønn av Jehohanan, var blitt enige om. Det kan ha vært et slikt dokument folk tenkte på når de hørte Jesu illustrasjon.

Purpur
Purpur

Fargestoffet purpur ble utvunnet av bløtdyr, for eksempel av havsnegler som Murex trunculus (til venstre) og Murex brandaris (til høyre), som er vist her. I halsen på disse små dyrene, som er 5–8 cm lange, sitter det en liten kjertel som inneholder en eneste dråpe væske. I utgangspunktet er væsken kremfarget og har fløteaktig konsistens, men når den blir utsatt for luft og lys, forandrer den gradvis farge og blir enten mørkfiolett eller purpurrød (rødfiolett). Disse sneglene finnes langs middelhavskysten, og nyansen i det fargestoffet som utvinnes av dem, varierer fra sted til sted. De største eksemplarene ble åpnet enkeltvis, og så ble det dyrebare fargestoffet forsiktig tatt ut, mens de små ble knust i mortere. Ettersom man fikk så lite væske fra hver snegl, var det kostbart å samle inn større mengder. Fargestoffet var derfor dyrt, og purpurfargede (fiolette) klær ble et kjennetegn på velstand og høy rang. – Est 8:15.