Lukas 1:1–80

1  Mange har forsøkt å utarbeide en beretning om de kjensgjerningene vi tror fullt og fast på,+  slik disse er blitt gjengitt for oss av dem som fra starten av var øyenvitner+ og forkynnere av budskapet.+  Etter at jeg nøye har gått igjennom alt fra begynnelsen av, har også jeg bestemt meg for å skrive det ned i logisk rekkefølge for deg,+ høyt ærede Teọfilus.+  Det har jeg gjort for at du kan bli overbevist om at det du er blitt muntlig undervist i, er pålitelig.+  På den tiden da Herodes+ var konge i Judẹa, var det en prest som het Sakạrja, i Ạbijas avdeling.+ Hans kone tilhørte Arons slekt og het Elisabet.  De var begge rettferdige i Guds øyne, for de levde helt og fullt* i samsvar med alle Jehovas bud og lover.  Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og de var begge langt oppe i årene.+  En gang Sakạrja utførte prestetjeneste for Gud sammen med sin avdeling,+  ble det, i samsvar med prestenes tradisjon, hans tur til å gå inn i Jehovas tempel for å ofre røkelse.+ 10  Og hele folkemengden sto utenfor og ba mens* det ble ofret røkelse. 11  Da viste Jehovas engel seg for ham – engelen sto på høyre side av røkelsesalteret. 12  Sakạrja ble urolig på grunn av det han så, og han ble grepet av frykt. 13  Men engelen sa til ham: «Ikke vær redd, Sakạrja, for din inderlige bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.+ 14  Du kommer til å bli glad, ja jublende glad, og mange skal glede seg over at han er født,+ 15  for han skal være stor i Jehovas øyne.+ Men han må ikke drikke vin eller noe annet som inneholder alkohol,+ og han skal bli fylt med hellig ånd fra før han er født.*+ 16  Han skal få mange israelitter til å vende tilbake til Jehova deres Gud.+ 17  Og han skal gå foran Ham med Elịas ånd og kraft,+ for å få fedres hjerter til å bli som barns+ og for å få de ulydige til å følge de rettferdiges praktiske visdom. Slik skal han gjøre et folk forberedt og klart for Jehova.»+ 18  Sakạrja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er langt oppe i årene.»+ 19  Engelen svarte: «Jeg er Gabriel,+ som står framfor Gud,+ og jeg er blitt sendt for å snakke med deg og forkynne dette gode budskapet for deg. 20  Nå skal du bli stum, og du vil ikke kunne snakke før den dagen dette skjer,+ siden du ikke trodde på det jeg sa. Men det vil bli oppfylt når tiden er inne.» 21  Imens fortsatte folket å vente på Sakạrja, og de var forundret over at han ble så lenge i templet. 22  Da han kom ut, kunne han ikke snakke, og de skjønte at han nettopp hadde hatt et syn i templet. Han kunne bare gjøre tegn til dem og forble stum. 23  Da dagene med hans hellige tjeneste var over, dro han hjem. 24  Noen dager senere ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg for seg selv i fem måneder. Hun sa: 25  «Dette har Jehova gjort for meg. Nå har han rettet sin oppmerksomhet mot meg for å ta bort min skam blant folk.»+ 26  Da hun var i sjette måned, ble engelen Gabriel+ sendt fra Gud til en by i Galilẹa som heter Nạsaret, 27  til en jomfru+ som var forlovet med en mann som het Josef og var av Davids slekt. Jomfruen het Maria.+ 28  Da engelen kom inn til henne, sa han: «Vær hilset, du som er høyt verdsatt! Jehova er med deg.» 29  Men hun ble svært urolig over det han sa, og prøvde å forstå hva denne hilsenen skulle bety. 30  Da sa engelen til henne: «Ikke vær redd, Maria, for Gud ser på deg med velvilje. 31  Du skal bli gravid* og føde en sønn,+ og du skal gi ham navnet Jesus.+ 32  Han skal være stor+ og kalles Den Høyestes Sønn,+ og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone.+ 33  Han skal herske som Konge over Jakobs slekt for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»+ 34  Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke lever sammen med en mann?»*+ 35  Engelen svarte: «Hellig ånd skal komme over deg,+ og kraft fra Den Høyeste skal omgi* deg. Derfor skal den som blir født, kalles hellig,+ Guds Sønn.+ 36  Og hør: Din slektning Elisabet er også gravid. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men hun venter en sønn i sin alderdom og er nå i sjette måned. 37  For ikke noe som Gud sier, er umulig for ham.»+ 38  Da sa Maria: «Jeg er Jehovas slavekvinne! La det som du har sagt, skje med meg.» Så forlot engelen henne. 39  Kort tid senere dro Maria av sted og skyndte seg til fjellområdet, til en by i Juda. 40  Hun kom til Sakạrjas hus og gikk inn og hilste på Elisabet. 41  Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt med hellig ånd 42  og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er det barnet du venter! 43  Hvorfor har jeg fått dette privilegiet – at min Herres mor kommer til meg? 44  Da jeg hørte din hilsen, sparket barnet i meg av glede. 45  Og lykkelig er du som trodde, for alt det som Jehova har sagt til deg, skal bli oppfylt.» 46  Og Maria sa: «Min sjel opphøyer Jehova,+ 47  og min ånd er jublende glad på grunn av Gud, min Frelser,+ 48  for han har lagt merke til sin slavekvinne i hennes ubetydelige stilling.+ Fra nå av vil alle generasjoner snakke om min lykke,+ 49  for Den Mektige har gjort store ting for meg, og hans navn er hellig.+ 50  Og i generasjon etter generasjon er han barmhjertig mot dem som har dyp respekt for* ham.+ 51  Han har gjort mektige gjerninger med sin arm,+ og han har spredt dem som har stolte tanker i hjertet.+ 52  Han har styrtet mektige menn fra troner+ og har opphøyd dem som står lavt i samfunnet.+ 53  Sultne har han mettet med gode ting,+ og rike har han sendt tomhendt bort. 54  Han har kommet sin tjener Israel til hjelp og husket sitt løfte om å være barmhjertig+ 55  mot Abraham og hans avkom* for evig, akkurat som han sa til våre forfedre.»+ 56  Maria ble hos henne i omkring tre måneder og dro så hjem igjen. 57  Nå kom tiden da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58  Naboene og slektningene hennes hørte at Jehova hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg sammen med henne.+ 59  Da gutten skulle omskjæres på den åttende dagen,+ kom de dit, og de ville kalle ham Sakạrja etter faren. 60  Men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.» 61  Da sa de til henne: «Men det er ingen av slektningene dine som heter det.» 62  Så gjorde de tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete. 63  Han ba om en tavle og skrev: «Navnet hans er Johannes.»+ Da ble alle forundret. 64  I samme øyeblikk ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å snakke+ og å lovprise Gud. 65  Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og folk begynte å snakke om alt dette i hele Judẹas fjellområde. 66  Og alle som hørte om det, bevarte det i hjertet og sa: «Hva skal dette barnet bli?» For Jehovas hånd var virkelig med ham. 67  Nå ble hans far Sakạrja fylt med hellig ånd, og han talte profetisk og sa: 68  «Lovpris Jehova, Israels Gud,+ for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk og sørget for utfrielse.+ 69  Og han har gitt oss en mektig frelser+ i sin tjener Davids slekt,*+ 70  slik han har lovt gjennom sine hellige profeter fra gammel tid.+ 71  Han har lovt å frelse oss fra våre fiender og fra alle som hater oss,+ 72  for å vise barmhjertighet i samsvar med det han sa til våre forfedre, og for å huske sin hellige pakt,+ 73  ja den ed som han sverget overfor Abraham, vår stamfar.+ 74  Etter at vi er blitt reddet fra våre fiender, vil han i samsvar med sin ed gi oss det privilegiet å utføre hellig tjeneste for ham uten frykt, 75  med lojalitet og rettferdighet framfor ham så lenge vi lever. 76  Men du, mitt lille barn, du skal bli kalt en profet for Den Høyeste. Du skal nemlig gå i forveien for Jehova for å rydde hans veier+ 77  og fortelle hans folk at han vil frelse dem ved å tilgi deres synder.+ 78  Dette skal skje fordi vår Gud viser inderlig medfølelse. På grunn av denne medfølelsen vil vi få se en soloppgang fra det høye+ 79  som vil gi lys til dem som sitter i mørke og i dødens skygge,+ og som vil lede våre føtter på fredens vei.» 80  Gutten vokste opp og ble en moden og prinsippfast mann,* og han holdt seg i ørkenen til den dagen da han sto fram for Israel.

Fotnoter

Bokst.: «vandret uklanderlig».
El.: «i den timen».
El.: «helt fra mors liv».
El.: «skal unnfange i ditt morsliv».
El.: «ikke har seksuell omgang med en mann».
Bokst.: «overskygge».
Bokst.: «som frykter».
El.: «ætt».
Bokst.: «hus».
Bokst.: «ble sterk i ånd».

Studienoter

Lukas: Den greske formen av navnet er Loukạs. Lukas, skribenten av dette evangeliet og av Apostlenes gjerninger, var lege og en av apostelen Paulus’ trofaste medarbeidere. (Kol 4:14; se også «Introduksjon til Lukas».) På grunn av det greske navnet og skrivestilen er det noen som mener at Lukas ikke var jøde. Og i Kol 4:10–14 nevner Paulus først «de omskårne» og deretter Lukas. Men Ro 3:1, 2 sier at det var jødene som «ble betrodd Guds hellige uttalelser». Det kan derfor være at Lukas var en gresktalende jøde som hadde et gresk navn.

Det gode budskap ifølge Lukas: Ingen av de fire evangelieskribentene oppgir seg selv som skribent, og tittelen var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. I noen håndskrifter til Lukas’ evangelium står tittelen Euaggẹlion Katạ Loukạn (Det gode budskap [eller: Evangeliet] ifølge Lukas), mens i andre brukes en kortere tittel, Katạ Loukạn (Ifølge Lukas). Man vet ikke nøyaktig når slike titler ble føyd til eller begynte å bli brukt. Noen mener at det skjedde på 100-tallet evt., for den lange tittelen er funnet i noen evangeliehåndskrifter som er datert til slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet. Noen bibelkommentatorer mener at de første ordene i Markus’ bok («Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn») kan være grunnen til at betegnelsen «evangelium» (som betyr «godt budskap») begynte å bli brukt når man omtalte disse beretningene. Det er mulig at man begynte å bruke slike titler sammen med navnet på skribenten av praktiske grunner, for på den måten var det lett å skille bøkene fra hverandre.

vi tror fullt og fast på: Det greske uttrykket som er brukt, understreker at kjensgjerningene var blitt nøye undersøkt. Det at det står «vi tror fullt og fast på», viser at det var full overbevisning blant de kristne om at alt som var knyttet til Kristus, var blitt oppfylt, og at dette var sant og var noe man kunne sette sin lit til. Noen bibeloversettelser sier «som er blitt oppfylt blant oss». I andre sammenhenger blir former av det samme greske ordet som er brukt i dette uttrykket, gjengitt med «fullstendig overbevist» og «ha en fast overbevisning». – Ro 4:21; 14:5; Kol 4:12.

forkynnere av budskapet: Bokstavelig: «ordets tjenere». To oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J18, 22 i Tillegg C) bruker her tetragrammet, slik at uttalelsen kan gjengis «Jehovas ords tjenere».

gått igjennom: Eller: «undersøkt». Lukas var ikke øyenvitne til de hendelsene han skrev om. I tillegg til at han ble inspirert av den hellige ånd, baserte han tydeligvis sin beretning på følgende kilder: (1) Skriftlige opptegnelser som han hadde tilgang til da han utarbeidet Jesu slektshistorie. (Lu 3:23–38) (2) Den inspirerte beretningen som Matteus hadde skrevet ned. (3) Personlige samtaler med mange øyenvitner (Lu 1:2), for eksempel disipler som fremdeles var i live, og muligens Jesu mor, Maria. Nesten 60 prosent av det som står i Lukas’ evangelium, er ikke med i de andre evangeliene. – Se «Introduksjon til Lukas».

i logisk rekkefølge: Eller: «i ordnet sammenheng». Det greske ordet katheksẹs, som er oversatt med «i logisk rekkefølge», kan sikte til rekkefølge med hensyn til tid, emne eller logikk, men ikke nødvendigvis til strengt kronologisk rekkefølge. At Lukas ikke alltid skrev ned hendelsene i kronologisk rekkefølge, framgår av Lu 3:18–21. For å finne ut i hvilken rekkefølge hendelsene i Jesu liv og tjeneste fant sted, må man derfor undersøke alle de fire evangelieberetningene. Generelt sett presenterte Lukas hendelsene i kronologisk rekkefølge, men han lot tydeligvis også andre faktorer få påvirke hans systematiske framstilling av hendelser og emner.

høyt ærede: Det greske ordet for «høyt ærede» (krạtistos) var en ærestittel som ble brukt når man henvendte seg til personer i høye stillinger. (Apg 23:26; 24:2; 26:25) Noen bibelkommentatorer mener derfor at denne tiltalen kan bety at Teofilus hadde en høy stilling før han ble kristen. Andre oppfatter det slik at den greske betegnelsen rett og slett er en vennlig eller høflig tiltaleform eller et uttrykk for at Teofilus var høyt respektert. Det at han var blitt «muntlig undervist» om Jesus Kristus og hans tjeneste, tyder på at han var en kristen. (Lu 1:4) Det Lukas skrev, kunne hjelpe Teofilus til å bli sikker på at den muntlige undervisningen han hadde fått, var pålitelig. Men det finnes også andre synspunkter. Noen mener at Teofilus var en interessert person som senere ble kristen, mens andre igjen mener at navnet, som betyr «elsket av Gud; Guds venn», ble brukt som pseudonym for kristne generelt. Da Lukas tiltalte Teofilus i begynnelsen av Apostlenes gjerninger, brukte han ikke uttrykket «høyt ærede». – Apg 1:1.

hans tur til ... å ofre røkelse: Øverstepresten Aron var den første som ofret røkelse på gullalteret. (2Mo 30:7) Men ansvaret for å føre tilsyn med røkelsen og andre ting i tabernaklet ble gitt til hans sønn Eleasar. (4Mo 4:16) Her fortelles det at Sakarja, som var underprest, brente røkelsen, så det ser ut til at det ikke bare var øverstepresten som kunne utføre denne oppgaven (bortsett fra på soningsdagen). Det å brenne røkelse kan ha blitt betraktet som den mest ærefulle delen av den daglige tjenesten ved templet. Dette ble gjort etter at offeret var blitt båret fram. Mens røkelsen ble ofret, var folket samlet utenfor helligdommen for å be. Ifølge rabbinsk tradisjon ble det kastet lodd om hvem som skulle utføre denne tjenesten, men en prest som hadde brent røkelse tidligere, fikk ikke lov til å gjøre det igjen med mindre alle som var til stede, allerede hadde utført denne tjenesten. Hvis dette var tilfellet, ville en prest kanskje bare få en slik ære én gang i livet.

Herodes: Sikter til Herodes den store. – Se Ordforklaringer.

Sakarja: Dette hebraiske navnet betyr «Jehova har husket». I noen bibeloversettelser står det «Sakarias», som svarer til den greske formen av navnet.

Abijas: Det hebraiske navnet Abija betyr «min far er Jehova».

Abijas avdeling: Abija var en prestelig etterkommer av Aron. På kong Davids tid var Abija anerkjent som overhode for en av Israels slekter. David delte inn prestene i 24 avdelinger, og hver avdeling skulle tjene i helligdommen i Jerusalem i én uke hver sjette måned. Ved loddkasting ble Abijas slekt utvalgt til å lede den åttende avdelingen. (1Kr 24:3–10) Uttrykket «Abijas avdeling» har ikke nødvendigvis noe å gjøre med Sakarjas slektslinje, men med hvilken presteavdeling Sakarja hadde fått i oppgave å tjene i. – Se studienote til Lu 1:9.

Elisabet: Det greske navnet Eleisạbet kommer fra det hebraiske navnet Elisjẹva (Elisjeba), som betyr «min Gud er overflod; overflodens Gud». Elisabet tilhørte Arons slekt, så begge foreldrene til Johannes var av presteslekt.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

templet: Det greske ordet naọs som er brukt her, kan sikte til hele tempelkomplekset, forgårdene innbefattet, ikke bare til selve tempelbygningen.

templet: Det greske ordet naọs sikter her til selve tempelbygningen med dens to rom, Det hellige og Det aller helligste.

hans tur til ... å ofre røkelse: Øverstepresten Aron var den første som ofret røkelse på gullalteret. (2Mo 30:7) Men ansvaret for å føre tilsyn med røkelsen og andre ting i tabernaklet ble gitt til hans sønn Eleasar. (4Mo 4:16) Her fortelles det at Sakarja, som var underprest, brente røkelsen, så det ser ut til at det ikke bare var øverstepresten som kunne utføre denne oppgaven (bortsett fra på soningsdagen). Det å brenne røkelse kan ha blitt betraktet som den mest ærefulle delen av den daglige tjenesten ved templet. Dette ble gjort etter at offeret var blitt båret fram. Mens røkelsen ble ofret, var folket samlet utenfor helligdommen for å be. Ifølge rabbinsk tradisjon ble det kastet lodd om hvem som skulle utføre denne tjenesten, men en prest som hadde brent røkelse tidligere, fikk ikke lov til å gjøre det igjen med mindre alle som var til stede, allerede hadde utført denne tjenesten. Hvis dette var tilfellet, ville en prest kanskje bare få en slik ære én gang i livet.

Jehovas: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn forekommer. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Uttrykk i De hebraiske skrifter som tilsvarer kombinasjonen «Jehovas tempel [eller: «helligdom»]», inneholder ofte tetragrammet. (4Mo 19:20; 2Kg 18:16; 23:4; 24:13; 2Kr 26:16; 27:2; Jer 24:1; Ese 8:16; Hag 2:15) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, kan tyde på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

tempel: Eller: «helligdom». I denne sammenhengen sikter det greske ordet naọs til selve tempelbygningen. Da det var Sakarjas ‘tur til å ofre røkelse’, måtte han gå inn i Det hellige, det første rommet i tempelbygningen, der røkelsesalteret sto. – Se studienoter til Mt 27:5, 51 og Tillegg B11.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1Mo 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sak 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel. Dette fragmentet er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Også dette kan være en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn her og i lignende sammenhenger. Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av «Jehovas engel» i dette verset. – Se Tillegg C.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

Johannes: Se studienote til Mt 3:1.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

i Jehovas øyne: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios her brukes om Gud. Det greske uttrykket enọpion Kyrịou (bokst.: «for Herres øyne; framfor Herre») gjenspeiler et hebraisk idiom og forekommer over 100 ganger i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske fraser der tetragrammet er brukt i grunnteksten. (Dom 11:11; 1Sa 10:19; 2Sa 5:3; 6:5) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

hellig ånd: Eller: «hellig virksom kraft». – Se Ordforklaringer: «Hellig ånd»; «Ånd».

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med Jehova deres Gud) vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lu 4:8, 12; 10:27.) På hebraisk står denne kombinasjonen, «Jehova deres Gud», over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med israelitter (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som er brukt mange ganger i De hebraiske skrifter. (1Mo 36:31, fotn.) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2Kr 19:4 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «få [folket] til å vende tilbake til Jehova». – Se Tillegg C.

i Jehovas øyne: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios her brukes om Gud. Det greske uttrykket enọpion Kyrịou (bokst.: «for Herres øyne; framfor Herre») gjenspeiler et hebraisk idiom og forekommer over 100 ganger i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske fraser der tetragrammet er brukt i grunnteksten. (Dom 11:11; 1Sa 10:19; 2Sa 5:3; 6:5) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med Jehova deres Gud) vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lu 4:8, 12; 10:27.) På hebraisk står denne kombinasjonen, «Jehova deres Gud», over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med israelitter (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som er brukt mange ganger i De hebraiske skrifter. (1Mo 36:31, fotn.) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2Kr 19:4 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «få [folket] til å vende tilbake til Jehova». – Se Tillegg C.

Elias: Det hebraiske navnet Elia betyr «min Gud er Jehova».

for å få fedres hjerter til å bli som barns: Eller: «for å vende fedres hjerter til deres barn». Dette uttrykket, som er et sitat fra en profeti i Mal 4:6, handler ikke om at det skulle bli en generell forsoning mellom fedre og barna deres. Men Johannes’ budskap ville få fedre til å angre, slik at deres harde hjerter ble til ydmyke og lærevillige hjerter, slike som lydige barn har. Noen skulle bli Guds barn. Malaki forutsa også at sønners hjerter skulle bli som fedres, noe som sikter til at angrende mennesker skulle bli mer lik sine trofaste forfedre Abraham, Isak og Jakob.

Jehova: Engelens ord til Sakarja (versene 13–17) inneholder hentydninger til slike vers som Mal 3:1; 4:5, 6 og Jes 40:3, der Guds navn er brukt. (Se studienoter til Lu 1:15, 16.) Selv om eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, er det ut fra bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Et uttrykk som ligner på det greske uttrykket for å gjøre et folk forberedt, står dessuten i Septuaginta i 2Sa 7:24, der den hebraiske teksten lyder: «Du gjorde Israel til ditt eget folk ..., Jehova.» – Se Tillegg C.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og aggẹllos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

i hele verden hvor dette gode budskap blir forkynt: Som i profetien i Mt 24:14 forutsier Jesus her at det gode budskap vil bli forkynt i hele verden, og han forutsier at budskapet vil innbefatte det denne kvinnen gjorde i kjærlighet. Gud inspirerte tre av evangelieskribentene til å nevne det hun gjorde. – Mr 14:8, 9; Joh 12:7; se studienote til Mt 24:14.

Gabriel: Dette hebraiske navnet betyr «Guds sunne og sterke (mann)». (Da 8:15, 16) Utenom Mikael er Gabriel den eneste engelen som er nevnt ved navn i Bibelen, og den eneste engelen som har oppgitt navnet sitt når han har materialisert seg.

forkynne dette gode budskapet: Det greske verbet euaggelịzomai er beslektet med substantivet euaggẹlion, «godt budskap». Engelen Gabriel tjener her som evangelist. – Se studienoter til Mt 4:23; 24:14; 26:13.

hellige tjeneste: Eller: «offentlige tjeneste». Det greske ordet leitourgịa, som er brukt her, og de beslektede ordene leitourgẹo (å utføre offentlig tjeneste) og leitourgọs (offentlig tjener, eller arbeider) ble brukt av grekerne og romerne i gammel tid om arbeid eller tjeneste som ble utført for staten eller for sivile myndigheter, og som ble gjort til beste for samfunnet. I Ro 13:6 blir de verdslige myndighetene for eksempel kalt Guds «offentlige tjenere» (flertallsform av leitourgọs). Det er de i den forstand at de yter nyttige tjenester for folk. Den måten Lukas bruker uttrykket på her, gjenspeiler hvordan det blir brukt i Septuaginta, der verb- og substantivformene av dette uttrykket ofte sikter til den tempeltjenesten som prestene og levittene utførte. (2Mo 28:35; 4Mo 8:22) Den tjenesten som ble utført ved templet, kunne sies å være offentlig tjeneste som ble gjort til beste for folket. Men den var også hellig, siden de levittiske prestene underviste i Guds lov og bar fram ofre til soning for folkets synder. – 2Kr 15:3; Mal 2:7.

Jehova: I greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. I samtalen med den helbredede mannen tar ikke Jesus selv æren for miraklet, men gir sin himmelske Far æren for det. Det at Lukas bruker det greske ordet Theọs (Gud) i sin beretning om den samme hendelsen (Lu 8:39), støtter denne konklusjonen. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter også dette synet. (Se Tillegg C.) Uttrykkene «det ... har gjort for deg» og «hvor barmhjertig ... har vært mot deg» spiller også en rolle, for tilsvarende hebraiske verb blir ofte brukt i De hebraiske skrifter sammen med Guds navn i forbindelse med hvordan Jehova handler overfor mennesker. – 1Mo 21:1; 2Mo 13:8; 5Mo 4:34; 13:17; 30:3; 1Sa 12:7; 25:30; 2Kg 13:23.

Dette har Jehova gjort for meg: Eller: «På denne måten har Jehova handlet med meg.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Elisabet gir her uttrykk for sin takknemlighet på en måte som minner om det som er beskrevet i 1Mo 21:1, der Guds navn er brukt i forbindelse med det Sara opplevde. De hebraiske skrifter bruker ofte det tilsvarende hebraiske verbet for ‘har gjort for meg’ sammen med Guds navn for å beskrive Jehovas handlinger overfor mennesker. (2Mo 13:8; 5Mo 4:34; 1Sa 12:7; 25:30) Dessuten er det ingen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. (Les om flere faktorer som støtter bruken av Guds navn, i Tillegg C; se også studienote til Mr 5:19.) Elisabets kommentar om at hennes skam som barnløs er blitt tatt bort, ligner på Rakels uttalelse i 1Mo 30:23.

Da hun var i sjette måned: Det vil si da Elisabet var gravid i sjette måned, slik det framgår av sammenhengen (versene 24 og 25). Bokstavelig: «I den sjette måneden».

forlovet: Blant hebreerne var en forlovelse en bindende avtale. Et forlovet par ble betraktet som så godt som gift, men mannen og kvinnen begynte ikke å leve sammen som mann og kone før bryllupsseremonien var over.

forlovet: Se studienote til Mt 1:18.

Maria: Tilsvarer det hebraiske navnet Mirjam. I De kristne greske skrifter fortelles det om seks forskjellige kvinner som het Maria: (1) Maria, Jesu mor, (2) Maria Magdalena (Mt 27:56; Lu 8:2; 24:10), (3) den Maria som var mor til Jakob og Joses (Mt 27:56; Lu 24:10), (4) Maria, søsteren til Marta og Lasarus (Lu 10:39; Joh 11:1), (5) Maria, mor til Johannes Markus (Apg 12:12), og (6) Maria i Roma. (Ro 16:6) På Jesu tid var Maria et av de vanligste jentenavnene.

Jehova er med deg: Denne og lignende vendinger som inneholder Guds navn, står ofte i De hebraiske skrifter. (Rut 2:4; 2Sa 7:3; 2Kr 15:2; Jer 1:19) Engelens hilsen til Maria er lik den som Jehovas engel brukte overfor Gideon i Dom 6:12: «Jehova er med deg, du sterke kriger.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lu 1:28, men den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jesus: Tilsvarer det hebraiske navnet Jesjua, eller Josva, en kortform av Jehosjua, som betyr «Jehova er frelse».

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med Jehova deres Gud) vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lu 4:8, 12; 10:27.) På hebraisk står denne kombinasjonen, «Jehova deres Gud», over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med israelitter (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som er brukt mange ganger i De hebraiske skrifter. (1Mo 36:31, fotn.) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2Kr 19:4 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «få [folket] til å vende tilbake til Jehova». – Se Tillegg C.

Jehova Gud: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios ho Theọs (bokst.: «Herre Guden») her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens ord om Davids trone er en hentydning til løftet i 2Sa 7:12, 13, 16, der Jehova taler til David gjennom profeten Natan, og der tetragrammet forekommer flere ganger i den umiddelbare sammenhengen. (2Sa 7:4–16) I De kristne greske skrifter forekommer det uttrykket som her er gjengitt med «Jehova Gud», og lignende ordkombinasjoner hovedsakelig i sitater fra De hebraiske skrifter og i passasjer som gjenspeiler formuleringer på hebraisk. (Se studienote til Lu 1:16.) «Jehova Gud», ikke «Herren Gud», er den vanlige kombinasjonen i De hebraiske skrifter, og dette uttrykket forekommer cirka 40 ganger. Hvis man regner med slike kombinasjoner som «Jehova [min; vår; din; hans; deres] Gud» og «Jehova, [«hebreernes; Israels; deres forfedres», og så videre] Gud», kommer man opp i over 800 forekomster. Det er sant at senere avskrifter av Septuaginta brukte kombinasjonen Kỵrios ho Theọs (Herre Guden) for å gjengi det hebraiske uttrykket for «Jehova Gud». Et velinblad fra 200-tallet evt. som inneholder en del av Septuaginta-oversettelsen av 1. Mosebok (Papyrus Oxyrhynchus vii. 1007), gjengir ikke Guds navn med Kỵrios i uttrykket «Jehova Gud» i 1Mo 2:8, 18, men med en forkortet form av tetragrammet, nemlig ved at den hebraiske bokstaven jod står to ganger (). Det er også interessant å legge merke til at når kombinasjonene «Jehova din Gud» og ‘sin Gud Jehova’ forekommer i 5Mo 18:5, 7 i et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C.

Din slektning: Denne formen av det greske ordet for slektning (stavet: syggenịs) forekommer bare én gang i De kristne greske skrifter, men ordet blir brukt med en annen stavemåte (syggenẹs) i andre vers. (Lu 1:58; 21:16; Apg 10:24; Ro 9:3) Begge betegnelsene sikter til en slektning generelt. Maria og Elisabet var altså i slekt med hverandre, men nøyaktig hvordan sies det ikke noe om. Sakarja og Elisabet var av Levis stamme, og Josef og Maria var av Judas stamme, så det er ikke sikkert at de var nære slektninger.

ikke noe som Gud sier, er umulig for ham: Eller: «ingen erklæring fra Gud vil slå feil». Eller muligens: «ingenting er umulig for Gud». Det greske ordet rhẹma, som her er gjengitt med «noe som Gud sier», kan sikte til «et ord; en uttalelse; en erklæring». Eller det kan sikte til «en ting; noe det snakkes om», enten en hendelse, en handling eller resultatet av det som er sagt. Selv om den greske teksten kan gjengis på forskjellige måter, er hovedtanken den samme, nemlig at ingenting er umulig når det gjelder Gud eller noen av hans løfter. Ordlyden her ligner på gjengivelsen i Septuaginta i 1Mo 18:14, der Jehova forsikret Abraham om at hans kone Sara ville føde Isak i sin alderdom.

Jeg er Jehovas slavekvinne!: Marias uttalelse gjenspeiler tanker som ble uttrykt av noen av Jehovas tjenere som er omtalt i De hebraiske skrifter. Hanna, for eksempel, sa i den bønnen som er nedskrevet i 1Sa 1:11: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne [eller: slavekvinne] har det.» Septuaginta bruker det samme greske ordet for «slavekvinne» i 1Sa 1:11 som det som blir brukt i Lukas’ beretning. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lu 1:38, men på grunn av sammenhengen (Kỵrios er en omtale av Gud) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i hovedteksten til dette verset. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Dette er enda en indikasjon på at Kỵrios blir brukt som en erstatning for Guds navn. – Se Tillegg C.

dro Maria av sted ... til fjellområdet: Fra Marias hjem i Nasaret kan denne reisen til Judeas fjelland ha tatt tre–fire dager, avhengig av hvor hjembyen til Sakarja og Elisabet lå. Avstanden kan ha vært 100 km eller mer.

alt det som Jehova har sagt til deg: Det engelen sa til Maria, kom fra Jehova Gud. Denne uttalelsen kan også gjengis: «alt det som er sagt til deg fra Jehova». Ordene «fra Jehova» er her en gjengivelse av det greske uttrykket parạ Kyrịou, som forekommer i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske uttrykk der Guds navn ofte er brukt. (1Mo 24:50; Dom 14:4; 1Sa 1:20; Jes 21:10; Jer 11:1; 18:1; 21:1) Som i andre forekomster av Kỵrios (Herre) i Lukas, kapittel 1, har bibelkommentatorer bemerket at det uventede fraværet av en bestemt artikkel foran Kỵrios gjør at ordet fungerer som et egennavn. Og når det som tilsvarer dette greske uttrykket, forekommer i 5Mo 18:16 i et tidlig fragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Selv om eksisterende greske håndskrifter til Lukas’ evangelium bruker ordet Kỵrios her, er det ut fra sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Dette har Jehova gjort for meg: Eller: «På denne måten har Jehova handlet med meg.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Elisabet gir her uttrykk for sin takknemlighet på en måte som minner om det som er beskrevet i 1Mo 21:1, der Guds navn er brukt i forbindelse med det Sara opplevde. De hebraiske skrifter bruker ofte det tilsvarende hebraiske verbet for ‘har gjort for meg’ sammen med Guds navn for å beskrive Jehovas handlinger overfor mennesker. (2Mo 13:8; 5Mo 4:34; 1Sa 12:7; 25:30) Dessuten er det ingen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. (Les om flere faktorer som støtter bruken av Guds navn, i Tillegg C; se også studienote til Mr 5:19.) Elisabets kommentar om at hennes skam som barnløs er blitt tatt bort, ligner på Rakels uttalelse i 1Mo 30:23.

Jeg er Jehovas slavekvinne!: Marias uttalelse gjenspeiler tanker som ble uttrykt av noen av Jehovas tjenere som er omtalt i De hebraiske skrifter. Hanna, for eksempel, sa i den bønnen som er nedskrevet i 1Sa 1:11: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne [eller: slavekvinne] har det.» Septuaginta bruker det samme greske ordet for «slavekvinne» i 1Sa 1:11 som det som blir brukt i Lukas’ beretning. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lu 1:38, men på grunn av sammenhengen (Kỵrios er en omtale av Gud) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i hovedteksten til dette verset. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Dette er enda en indikasjon på at Kỵrios blir brukt som en erstatning for Guds navn. – Se Tillegg C.

Og Maria sa: Marias lovprisning som står i versene 46–55, inneholder godt over 20 hentydninger til De hebraiske skrifter. Mye av det Maria sa, ligner på det som Samuels mor, Hanna, sa i en bønn. Hanna var også blitt velsignet av Jehova i forbindelse med det å få barn. (1Sa 2:1–10) Andre eksempler på uttrykk som det blir hentydet til, finnes i Sl 35:9; Hab 3:18; Jes 61:10 (vers 47); 1Mo 30:13; Mal 3:12 (vers 48); 5Mo 10:21; Sl 111:9 (vers 49); Job 12:19 (vers 52); Sl 107:9 (vers 53); Jes 41:8, 9; Sl 98:3 (vers 54); Mi 7:20; Jes 41:8; 2Sa 22:51 (vers 55). Marias uttalelser forteller mye om hennes åndelighet og kjennskap til Skriftene. De viser at hun var takknemlig, og vitner også om at hun hadde sterk tro, for hun nevner at Jehova ydmyker de stolte og mektige, og at han hjelper dem som står lavt i samfunnet, og som ønsker å tjene ham.

Min sjel: Eller: «Hele mitt vesen». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. I denne sammenhengen kan «min sjel» også oversettes med «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Min sjel opphøyer Jehova: Eller: «Min sjel lovpriser (kunngjør) Jehovas storhet». Denne uttalelsen av Maria gjenspeiler muligens slike passasjer i De hebraiske skrifter som Sl 34:3 og 69:30, der Guds navn er brukt i samme vers eller i sammenhengen. (Sl 69:31) I disse versene er det samme greske ordet for «opphøyer» (megalỵno) brukt i Septuaginta. Det er verdt å merke seg at et fragment av en pergamentrull (P. Vindobonensis Graecus 39777, datert til 200- eller 300-tallet evt.) ifølge Symmachos’ greske oversettelse inneholder en del av Sl 69 (68 i Septuaginta). Dette fragmentet gjengir Guds navn i Sl 69:13, 30, 31 med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver ( eller ), ikke med Kỵrios. Denne faktoren kombinert med bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn i Lu 1:46. – Se studienoten til Og Maria sa i dette verset og studienoter til Lu 1:6, 25, 38 og Tillegg C.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehovas: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn forekommer. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Uttrykk i De hebraiske skrifter som tilsvarer kombinasjonen «Jehovas tempel [eller: «helligdom»]», inneholder ofte tetragrammet. (4Mo 19:20; 2Kg 18:16; 23:4; 24:13; 2Kr 26:16; 27:2; Jer 24:1; Ese 8:16; Hag 2:15) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, kan tyde på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1Mo 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sak 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel. Dette fragmentet er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Også dette kan være en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn her og i lignende sammenhenger. Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av «Jehovas engel» i dette verset. – Se Tillegg C.

i Jehovas øyne: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios her brukes om Gud. Det greske uttrykket enọpion Kyrịou (bokst.: «for Herres øyne; framfor Herre») gjenspeiler et hebraisk idiom og forekommer over 100 ganger i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske fraser der tetragrammet er brukt i grunnteksten. (Dom 11:11; 1Sa 10:19; 2Sa 5:3; 6:5) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med Jehova deres Gud) vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lu 4:8, 12; 10:27.) På hebraisk står denne kombinasjonen, «Jehova deres Gud», over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med israelitter (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som er brukt mange ganger i De hebraiske skrifter. (1Mo 36:31, fotn.) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2Kr 19:4 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «få [folket] til å vende tilbake til Jehova». – Se Tillegg C.

Jehova: Engelens ord til Sakarja (versene 13–17) inneholder hentydninger til slike vers som Mal 3:1; 4:5, 6 og Jes 40:3, der Guds navn er brukt. (Se studienoter til Lu 1:15, 16.) Selv om eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, er det ut fra bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Et uttrykk som ligner på det greske uttrykket for å gjøre et folk forberedt, står dessuten i Septuaginta i 2Sa 7:24, der den hebraiske teksten lyder: «Du gjorde Israel til ditt eget folk ..., Jehova.» – Se Tillegg C.

Dette har Jehova gjort for meg: Eller: «På denne måten har Jehova handlet med meg.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Elisabet gir her uttrykk for sin takknemlighet på en måte som minner om det som er beskrevet i 1Mo 21:1, der Guds navn er brukt i forbindelse med det Sara opplevde. De hebraiske skrifter bruker ofte det tilsvarende hebraiske verbet for ‘har gjort for meg’ sammen med Guds navn for å beskrive Jehovas handlinger overfor mennesker. (2Mo 13:8; 5Mo 4:34; 1Sa 12:7; 25:30) Dessuten er det ingen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. (Les om flere faktorer som støtter bruken av Guds navn, i Tillegg C; se også studienote til Mr 5:19.) Elisabets kommentar om at hennes skam som barnløs er blitt tatt bort, ligner på Rakels uttalelse i 1Mo 30:23.

Jehova er med deg: Denne og lignende vendinger som inneholder Guds navn, står ofte i De hebraiske skrifter. (Rut 2:4; 2Sa 7:3; 2Kr 15:2; Jer 1:19) Engelens hilsen til Maria er lik den som Jehovas engel brukte overfor Gideon i Dom 6:12: «Jehova er med deg, du sterke kriger.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lu 1:28, men den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehova Gud: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios ho Theọs (bokst.: «Herre Guden») her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens ord om Davids trone er en hentydning til løftet i 2Sa 7:12, 13, 16, der Jehova taler til David gjennom profeten Natan, og der tetragrammet forekommer flere ganger i den umiddelbare sammenhengen. (2Sa 7:4–16) I De kristne greske skrifter forekommer det uttrykket som her er gjengitt med «Jehova Gud», og lignende ordkombinasjoner hovedsakelig i sitater fra De hebraiske skrifter og i passasjer som gjenspeiler formuleringer på hebraisk. (Se studienote til Lu 1:16.) «Jehova Gud», ikke «Herren Gud», er den vanlige kombinasjonen i De hebraiske skrifter, og dette uttrykket forekommer cirka 40 ganger. Hvis man regner med slike kombinasjoner som «Jehova [min; vår; din; hans; deres] Gud» og «Jehova, [«hebreernes; Israels; deres forfedres», og så videre] Gud», kommer man opp i over 800 forekomster. Det er sant at senere avskrifter av Septuaginta brukte kombinasjonen Kỵrios ho Theọs (Herre Guden) for å gjengi det hebraiske uttrykket for «Jehova Gud». Et velinblad fra 200-tallet evt. som inneholder en del av Septuaginta-oversettelsen av 1. Mosebok (Papyrus Oxyrhynchus vii. 1007), gjengir ikke Guds navn med Kỵrios i uttrykket «Jehova Gud» i 1Mo 2:8, 18, men med en forkortet form av tetragrammet, nemlig ved at den hebraiske bokstaven jod står to ganger (). Det er også interessant å legge merke til at når kombinasjonene «Jehova din Gud» og ‘sin Gud Jehova’ forekommer i 5Mo 18:5, 7 i et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C.

Jeg er Jehovas slavekvinne!: Marias uttalelse gjenspeiler tanker som ble uttrykt av noen av Jehovas tjenere som er omtalt i De hebraiske skrifter. Hanna, for eksempel, sa i den bønnen som er nedskrevet i 1Sa 1:11: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne [eller: slavekvinne] har det.» Septuaginta bruker det samme greske ordet for «slavekvinne» i 1Sa 1:11 som det som blir brukt i Lukas’ beretning. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lu 1:38, men på grunn av sammenhengen (Kỵrios er en omtale av Gud) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i hovedteksten til dette verset. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Dette er enda en indikasjon på at Kỵrios blir brukt som en erstatning for Guds navn. – Se Tillegg C.

alt det som Jehova har sagt til deg: Det engelen sa til Maria, kom fra Jehova Gud. Denne uttalelsen kan også gjengis: «alt det som er sagt til deg fra Jehova». Ordene «fra Jehova» er her en gjengivelse av det greske uttrykket parạ Kyrịou, som forekommer i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske uttrykk der Guds navn ofte er brukt. (1Mo 24:50; Dom 14:4; 1Sa 1:20; Jes 21:10; Jer 11:1; 18:1; 21:1) Som i andre forekomster av Kỵrios (Herre) i Lukas, kapittel 1, har bibelkommentatorer bemerket at det uventede fraværet av en bestemt artikkel foran Kỵrios gjør at ordet fungerer som et egennavn. Og når det som tilsvarer dette greske uttrykket, forekommer i 5Mo 18:16 i et tidlig fragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Selv om eksisterende greske håndskrifter til Lukas’ evangelium bruker ordet Kỵrios her, er det ut fra sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten.

Min sjel opphøyer Jehova: Eller: «Min sjel lovpriser (kunngjør) Jehovas storhet». Denne uttalelsen av Maria gjenspeiler muligens slike passasjer i De hebraiske skrifter som Sl 34:3 og 69:30, der Guds navn er brukt i samme vers eller i sammenhengen. (Sl 69:31) I disse versene er det samme greske ordet for «opphøyer» (megalỵno) brukt i Septuaginta. Det er verdt å merke seg at et fragment av en pergamentrull (P. Vindobonensis Graecus 39777, datert til 200- eller 300-tallet evt.) ifølge Symmachos’ greske oversettelse inneholder en del av Sl 69 (68 i Septuaginta). Dette fragmentet gjengir Guds navn i Sl 69:13, 30, 31 med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver ( eller ), ikke med Kỵrios. Denne faktoren kombinert med bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn i Lu 1:46. – Se studienoten til Og Maria sa i dette verset og studienoter til Lu 1:6, 25, 38 og Tillegg C.

Jehova: De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. (Se studienoter til Lu 1:6, 9, 11, 15, 16, 17, 25, 28, 32, 38, 45, 46.) Det uttrykket som er gjengitt med Jehova hadde vist henne stor barmhjertighet, gjenspeiler ordlyden i vers i De hebraiske skrifter, blant annet 1Mo 19:18–20, der Lot sier til Jehova: «Jehova ... Du viser jo din tjener ... stor godhet.» I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men på grunn av sammenhengen (Kỵrios er en omtale av Gud) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i dette verset. – Se Tillegg C.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehovas: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn forekommer. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Uttrykk i De hebraiske skrifter som tilsvarer kombinasjonen «Jehovas tempel [eller: «helligdom»]», inneholder ofte tetragrammet. (4Mo 19:20; 2Kg 18:16; 23:4; 24:13; 2Kr 26:16; 27:2; Jer 24:1; Ese 8:16; Hag 2:15) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, kan tyde på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehovas hånd: Dette uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «hånd» og tetragrammet. (Noen eksempler finner man i 2Mo 9:3; 4Mo 11:23; Dom 2:15; Rut 1:13; 1Sa 5:6, 9; 7:13; 12:15; Esr 7:6; Job 12:9; Jes 19:16; 40:2; Ese 1:3.) I Bibelen blir ordet «hånd» ofte brukt billedlig i betydningen «makt». Ettersom hånden anvender kraften fra armen, kan «hånd» også overbringe tanken om «anvendt makt». På gresk brukes det uttrykket som kan oversettes med «Jehovas hånd», også i Lu 1:66 og Apg 13:11. – Se studienoter til Lu 1:6, 66 og Tillegg C.

Jehova: Eller: «Jehovas hånd». – Se studienote til Apg 11:21.

Jehovas hånd: Dette uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «hånd» og tetragrammet. (2Mo 9:3; 4Mo 11:23; Dom 2:15; Rut 1:13; 1Sa 5:6, 9; 7:13; 12:15; Esr 7:6; Job 12:9; Jes 19:16; 40:2; Ese 1:3) I eksisterende greske håndskrifter av Lukas’ evangelium står det Kỵrios (Herre) her, men den måten uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, gjør at det er god grunn til å bruke Guds navn i hovedteksten. I forbindelse med Lu 1:66 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ofte ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette uventede fraværet av en bestemt artikkel foran Kỵrios er enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. På gresk brukes det uttrykket som er oversatt med «Jehovas hånd», også i Apg 11:21; 13:11. – Se studienoter til Lu 1:6, 9; Apg 11:21; 13:11 og Tillegg C.

hånd: Dette ordet blir ofte brukt billedlig i betydningen «makt». Ettersom hånden anvender kraften fra armen, kan «hånd» også overbringe tanken om «anvendt makt».

Lovpris Jehova: Eller: «Velsignet være Jehova». Dette uttrykket for lovprisning er vanlig i De hebraiske skrifter, der det ofte blir brukt sammen med Guds navn. (1Sa 25:32; 1Kg 1:48; 8:15; Sl 41:13; 72:18; 106:48) I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Israels Gud. Denne faktoren kombinert med den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios (Herre) her er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se Tillegg C.

en mektig frelser: Bokstavelig: «et frelseshorn». I Bibelen blir dyrehorn ofte brukt billedlig om styrke, erobring og seier. (1Sa 2:1; Sl 75:4, 5, 10; 148:14; fotnoter) Dessuten blir herskere og hele dynastier, både rettferdige og onde, symbolsk omtalt som horn, og deres erobringstokter blir sammenlignet med at de stanget med hornene. (5Mo 33:17; Da 7:24; 8:2–10, 20–24) I denne sammenhengen sikter det bokstavelige uttrykket «et frelseshorn» til Messias som den som har makt til å frelse. – Se Ordforklaringer: «Horn».

utføre hellig tjeneste for ham: Det greske verbet latreuo har den grunnleggende betydningen «å tjene». Det er brukt i Bibelen om det å utføre tjeneste for Gud eller i forbindelse med tilbedelsen av ham (Mt 4:10; Lu 2:37; 4:8; Apg 7:7; Ro 1:9; Flp 3:3; 2Ti 1:3; He 9:14; 12:28; Åp 7:15; 22:3) og om det å tjene i helligdommen eller templet. (He 8:5; 9:9; 10:2; 13:10) I noen sammenhenger kan uttrykket derfor også oversettes med «å tilbe». Noen få ganger er det også brukt i forbindelse med falsk tilbedelse – om det å tjene eller tilbe det skapte. – Apg 7:42; Ro 1:25.

Jehovas: I denne oversettelsen er dette den første forekomsten av Guds navn i Lukas’ evangelium. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas er fulle av hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. En slik frase som bud og lover og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk forekommer i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1Mo 26:2, 5; 4Mo 36:13; 5Mo 4:40; Ese 36:23, 27) Interessant nok forekommer disse to greske juridiske uttrykkene i Septuaginta i 5Mo 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten til Lu 1:6 eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med Jehova deres Gud) vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lu 4:8, 12; 10:27.) På hebraisk står denne kombinasjonen, «Jehova deres Gud», over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med israelitter (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som er brukt mange ganger i De hebraiske skrifter. (1Mo 36:31, fotn.) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2Kr 19:4 som en oversettelse av det hebraiske uttrykket «få [folket] til å vende tilbake til Jehova». – Se Tillegg C.

Jehova: Engelens ord til Sakarja (versene 13–17) inneholder hentydninger til slike vers som Mal 3:1; 4:5, 6 og Jes 40:3, der Guds navn er brukt. (Se studienoter til Lu 1:15, 16.) Selv om eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, er det ut fra bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Et uttrykk som ligner på det greske uttrykket for å gjøre et folk forberedt, står dessuten i Septuaginta i 2Sa 7:24, der den hebraiske teksten lyder: «Du gjorde Israel til ditt eget folk ..., Jehova.» – Se Tillegg C.

Jehovas: I Jes 40:3, som er sitert her, står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Lukas anvender profetien på døperen Johannes. Johannes skulle rydde Jehovas vei i den forstand at han skulle være forløperen for Jesus, som ville representere sin Far og komme i sin Fars navn. (Joh 5:43; 8:29) I apostelen Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. – Joh 1:23.

Jehova: Disse profetiske ordene av Sakarja i den siste delen av verset gjenspeiler ordlyden i Jes 40:3 og Mal 3:1, der Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), står i den hebraiske grunnteksten. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt i hovedteksten, selv om eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre). (Se studienoter til Lu 1:6, 16, 17; 3:4 og Tillegg C.) Det er også verdt å merke seg at det i dette verset, som i mange andre forekomster av Kỵrios i Lukas, kapittel 1, ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Flere bibeloversettelser bruker dessuten slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI i hovedteksten eller i fotnoter og marginalnoter for å vise at dette er en omtale av Jehova Gud. En rekke oppslagsverk støtter dette synet. – Se Tillegg C.

Du skal nemlig gå i forveien for Jehova: Døperen Johannes skulle «gå i forveien for Jehova» i den forstand at han skulle være forløperen for Jesus, som ville representere sin Far og komme i sin Fars navn. – Joh 5:43; 8:29; se studienoten til Jehova i dette verset.

På den tiden: Ifølge Lu 3:1–3 begynte døperen Johannes sin tjeneste «i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid», det vil si om våren i år 29 evt. (Se studienote til Lu 3:1.) Omkring seks måneder senere, om høsten i år 29 evt., kom Jesus til Johannes for å bli døpt. – Se Tillegg A7.

det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid: Keiser Augustus døde den 17. august år 14 evt. (etter den gregorianske kalender). Den 15. september lot Tiberius det romerske senatet utrope ham til keiser. Hvis man regnet regjeringstiden fra Augustus døde, strakte Tiberius’ 15. regjeringsår seg fra august i år 28 til august i år 29. Hvis regjeringstiden ble regnet fra han formelt ble utropt til keiser, strakte det 15. året seg fra september i år 28 til september i år 29. Johannes begynte tydeligvis sin tjeneste om våren i år 29, som er innenfor det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. I Tiberius’ 15. år var Johannes rundt 30 år, som var den alderen da de levittiske prestene begynte sin tjeneste ved templet. (4Mo 4:2, 3) Da Jesus ble døpt av Johannes og «begynte sin tjeneste», var også han «omkring 30 år», ifølge Lu 3:21–23. Jesus døde i vårmåneden nisan, så hans tjeneste, som strakte seg over tre og et halvt år, begynte etter alt å dømme om høsten, omkring måneden etanim (september/oktober). Johannes var sannsynligvis seks måneder eldre enn Jesus og begynte tydeligvis sin tjeneste seks måneder før Jesus. (Lu, kap. 1) Det er derfor rimelig å anta at Johannes begynte sin tjeneste om våren i år 29. – Se studienoter til Lu 3:23; Joh 2:13.

begynte sin tjeneste: Eller: «begynte sin gjerning; begynte å undervise». Bokstavelig: «begynte». Lukas bruker det samme greske uttrykket i Apg 1:21, 22 og 10:37, 38 da han omtaler begynnelsen av Jesu tjeneste på jorden. Hans offentlige tjeneste omfattet å forkynne, undervise og gjøre disipler.

den dagen da han sto fram for Israel: Sikter til det tidspunktet da døperen Johannes begynte sin offentlige tjeneste, det vil si om våren i år 29 evt. – Se studienoter til Mr 1:9; Lu 3:1, 23.

Multimedia

Videointroduksjon til Lukas
Videointroduksjon til Lukas
Noen viktige hendelser i Lukas
Noen viktige hendelser i Lukas

Hendelsene er nevnt i kronologisk rekkefølge der det er mulig

Kartet til hvert evangelium viser hvor forskjellige hendelser skjedde

1. Engelen Gabriel viser seg for Sakarja i templet og forutsier døperen Johannes’ fødsel (Lu 1:8, 11–13)

2. Etter at Jesus er født, viser engler seg for noen gjetere ute på marken ved Betlehem (Lu 2:8–11)

3. Tolv år gamle Jesus snakker med lærerne i templet (Lu 2:41–43, 46, 47)

4. Djevelen stiller Jesus «oppå tempelmuren» og frister ham (Mt 4:5–7; Lu 4:9, 12, 13)

5. Jesus leser fra Jesajas bokrull i synagogen i Nasaret (Lu 4:16–19)

6. Jesus blir avvist i hjembyen sin (Lu 4:28–30)

7. Jesus reiser til Nain, tydeligvis fra Kapernaum (Lu 7:1, 11)

8. I Nain oppreiser Jesus den eneste sønnen til en enke (Lu 7:12–15)

9. Jesus drar på sin andre forkynnelsesreise i Galilea (Lu 8:1–3)

10. Jesus oppreiser Jairus’ datter, sannsynligvis i Kapernaum (Mt 9:23–25; Mr 5:38, 41, 42; Lu 8:49, 50, 54, 55)

11. På vei til Jerusalem gjennom Samaria sier Jesus: «Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode» (Lu 9:57, 58)

12. Jesus sender ut de 70, sannsynligvis i Judea (Lu 10:1, 2)

13. Området der handlingen i illustrasjonen om den barmhjertige samaritanen som var på vei ned til Jeriko, foregår (Lu 10:30, 33, 34, 36, 37)

14. Jesus underviser i byer og landsbyer i Perea og reiser til Jerusalem (Lu 13:22)

15. Mens Jesus drar gjennom området mellom Samaria og Galilea, helbreder han ti spedalske (Lu 17:11–14)

16. Jesus besøker skatteoppkreveren Sakkeus i Jeriko (Lu 19:2–5)

17. Jesus ber i Getsemane hage (Mt 26:36, 39; Mr 14:32, 35, 36; Lu 22:40–43)

18. Peter fornekter Jesus tre ganger på gårdsplassen utenfor huset til Kaifas (Mt 26:69–75; Mr 14:66–72; Lu 22:55–62; Joh 18:25–27)

19. På det stedet som kalles Hodeskallen (Golgata), sier Jesus til forbryteren: «Du skal være med meg i paradiset» (Lu 23:33, 42, 43)

20. Jesus viser seg for to disipler på veien til Emmaus (Lu 24:13, 15, 16, 30–32)

21. Jesus fører disiplene til Betania; Jesus blir tatt opp til himmelen fra Oljeberget, som ligger i nærheten av Betania (Lu 24:50, 51)

Området foran inngangen til Herodes’ tempel
Området foran inngangen til Herodes’ tempel

Denne animasjonsfilmen viser hva Sakarja kan ha sett da han gikk mot inngangen til templet. Noen kilder sier at det templet Herodes bygde, var like høyt som en 15-etasjes bygning. Fasaden rundt inngangsdørene var tydeligvis kledd med gull. Inngangen vendte mot øst, så det kan ha oppstått en imponerende stråleglans når fasaden reflekterte lyset fra solen ved soloppgang.

(1) Kvinnenes forgård

(2) Brennofferalteret

(3) Inngangen til Det hellige

(4) Havet av støpt metall

Symmachos’ greske oversettelse med det hebraiske tetragrammet
Symmachos’ greske oversettelse med det hebraiske tetragrammet

Bildet viser en del av et pergamentfragment fra 200- eller 300-tallet evt. av Symmachos’ greske oversettelse av Sl 69:30, 31 (Sl 68:31, 32 i Septuaginta). Symmachos utarbeidet denne oversettelsen på 100-tallet evt. Dette fragmentet er kjent som P. Vindobonensis Graecus 39777 og oppbevares nå i det østerrikske nasjonalbiblioteket i Wien. Den delen som er vist her, inneholder to forekomster av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver ( eller ) i den greske teksten. Det Maria sier ifølge Lu 1:46, gjenspeiler kanskje tanken i Sl 69:30, 31, der Guds navn også forekommer i den hebraiske grunnteksten. Det at Marias uttrykk for lovprisning har bakgrunn i De hebraiske skrifter, og det at tetragrammet er brukt i denne greske oversettelsen, støtter bruken av Guds navn i hovedteksten til Lu 1:46. – Se studienote til Lu 1:46 og Tillegg C.

Tavler
Tavler

Sakarja, som på hebraisk skrev: «Navnet hans er Johannes», kan ha brukt en tretavle som lignet på den det er bilde av her. Slike tavler ble brukt i flere hundre år rundt omkring i oldtidens Midtøsten. Selve skriveflaten var dekket av et tynt vokslag. Ved hjelp av en griffel laget av jern, bronse eller elfenben kunne man skrive i den myke overflaten. En vanlig griffel var spiss i den ene enden og flat som en meisel i den andre. Den flate enden ble brukt til å slette skriften og glatte ut voksen. To eller flere tavler var noen ganger bundet sammen med små lærbånd. Kjøpmenn, lærde, elever og skatteoppkrevere brukte tavler for å skrive ned tekst som bare trengtes midlertidig. De tavlene som er vist på bildet, daterer seg fra 100- eller 200-tallet evt. og ble funnet i Egypt.