Klagesangene 5:1–22

5  Jehova, husk det som har rammet oss. Se hit, se vår skam!+   Vår eiendom* er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.+   Vi er blitt farløse, våre mødre er som enker.+   Vi må betale for å drikke vårt eget vann,+ og vår egen ved må vi kjøpe.   De som forfølger oss, puster oss i nakken. Vi er utslitt, men får ingen hvile.+   Vi rekker ut hånden mot Egypt+ og mot Assyria+ for å få brød å spise.   Våre forfedre som syndet, er ikke mer, men vi må ta konsekvensene av det gale de gjorde.   Tjenere hersker nå over oss, det er ingen som redder oss ut av deres hånd.   Vi henter brød med fare for livet,+ for sverdet truer i ødemarken. 10  Den gnagende sulten har gjort huden vår het som en ovn.+ 11  Kvinnene i Sion er blitt ydmyket,* jomfruene i Judas byer.+ 12  Fyrster ble hengt opp etter hånden,+ de eldste ble ikke vist respekt.+ 13  Unge menn må bære håndkvernen, gutter segner om under vedbøren. 14  De eldste sitter ikke lenger i byporten,+ de unge mennene har sluttet å spille musikk.+ 15  Gleden i vårt hjerte er borte, dansen er forvandlet til sorg.+ 16  Kronen har falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet! 17  Derfor er vårt hjerte sykt,+derfor er våre øyne blitt svake.+ 18  For Sion-fjellet ligger øde,+ rever streifer omkring på det. 19  Jehova, du sitter på tronen for evig. Din trone består i generasjon etter generasjon.+ 20  Hvorfor skulle du glemme oss for alltid og være borte fra oss i så lang tid?+ 21  Før oss tilbake til deg, Jehova, og vi skal villig vende tilbake til deg.+ La alt bli som før, som i gamle dager.+ 22  Men du har forkastet oss fullstendig. Du er fortsatt meget harm på oss.+

Fotnoter

El.: «arv».
El.: «voldtatt».

Studienoter

Multimedia