Klagesangene 4:1–22

א [Alef] 4  Det skinnende gullet har mistet glansen, det fine gullet!+ De hellige steinene+ ligger strødd på hvert gatehjørne!+ ב [Bet]   Sions dyrebare sønner, som var like verdifulle som* renset gull,de regnes nå som leirkrukker,et verk av en pottemakers hender! ג [Gimel]   Selv sjakaler gir ungene sine die fra spenene,men datteren, mitt folk, er blitt grusom,+ som strutsen i ødemarken.+ ד [Dalet]   Spedbarnets tunge klistrer seg til ganen av tørst. Barn tigger om brød,+ men ingen gir dem noe.+ ה [He]   De som før spiste lekre retter, ligger nå utsultet* på gatene.+ De som vokste opp kledd i skarlagen,*+ klynger seg til askehauger. ו [Waw]   Straffen over* datteren, mitt folk, er større enn straffen for Sodọmas synd,+byen som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen ga den en hjelpende hånd.+ ז [Zajin]   Hennes nasireere+ var renere enn snø, hvitere enn melk. De var rødere enn koraller, de var som slipte safirer. ח [Het]   Utseendet deres er blitt mørkere enn sot,*de blir ikke gjenkjent på gatene. Huden har skrumpet inn over knoklene,+ den er blitt tørr som ved. ט [Tet]   De som ble drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult,+de som tæres bort av mangel på mat fra marken, som om de blir gjennomboret. י [Jod] 10  Med egne hender har omsorgsfulle kvinner kokt sine egne barn.+ De er blitt sorgens mat for dem mens datteren, mitt folk, går til grunne.+ כ [Kaf] 11  Jehova har sluppet løs sin harme,han har øst ut sin brennende vrede.+ Og i Sion tenner han en ild som fortærer byens grunnvoller.+ ל [Lamed] 12  Ingen av jordens konger, ingen på hele jorden,trodde at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.+ מ [Mem] 13  Det skjedde på grunn av profetenes synder og prestenes urette handlinger,+de som utøste blodet av rettferdige midt i byen.+ נ [Nun] 14  Som blinde+ har de flakket omkring i gatene. De er tilsølt med blod,+så ingen kan røre klærne deres. ס [Samek] 15  «Gå vekk! Uren!» roper folk til dem. «Gå vekk! Gå vekk! Ikke rør oss!» For de er blitt hjemløse, og de flakker omkring. Folk av nasjonene har sagt: «De kan ikke bo her hos oss.*+ פ [Pe] 16  Jehova selv har spredt dem.+ Han kommer ikke lenger til å se på dem med velvilje. Folk vil ikke vise prestene respekt+ eller ta hensyn til de eldste.»+ ע [Ajin] 17  Forgjeves speidet vi etter hjelp,+ helt til øynene ble utslitt. Vi speidet og speidet etter hjelp fra en nasjon som likevel ikke kunne redde oss.+ צ [Tsade] 18  Fienden fulgte med på hvert skritt vi tok,+ slik at vi ikke kunne bevege oss fritt på torgene. Vår ende er nær, våre dager er over, for enden har kommet. ק [Qof] 19  Forfølgerne våre var raskere enn ørnene under himmelen.+ De forfulgte oss på fjellene, de lå på lur i ødemarken. ר [Resj] 20  Vår livspust,* Jehovas salvede,+ er blitt fanget i deres store fallgrav.+ Det var om ham vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.» ש [Sin] 21  Juble og gled deg, Edoms datter,+ du som bor i landet Us. Men også til deg skal begeret komme,+ og du skal bli full og blotte din nakenhet.+ ת [Taw] 22  Straffen for din synd, Sions datter, er fullført. Han skal ikke føre deg i eksil igjen.+ Men han skal rette oppmerksomheten mot din synd, Edoms datter. Han skal avsløre dine synder.+

Fotnoter

El.: «som ble veid mot».
Bokst.: «forlatt».
Dvs. i dyre klær.
Bokst.: «Misgjerningen til».
Bokst.: «svart».
El.: «bo her som utlendinger».
Bokst.: «Våre nesebors pust».

Studienoter

Multimedia