Klagesangene 2:1–22

א [Alef] 2  I sin vrede har Jehova dekket Sions datter med en mørk sky! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden.+ Han har ikke tenkt på sin fotskammel+ på sin vredes dag. ב [Bet]   Uten medfølelse har Jehova slukt alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned festningene til Judas datter.+ Han har styrtet riket og hennes fyrster+ ned til jorden og vanhelliget dem.+ ג [Gimel]   I brennende vrede har han brutt ned all styrke* i Israel. Han trakk sin høyre hånd tilbake da fienden kom,+og i Jakob brant han som en ild som fortærte alt rundt seg.+ ד [Dalet]   Han har spent* sin bue som en fiende, som en motstander står han klar med sin høyre hånd.+ Han drepte alle som ble sett på som dyrebare.+ Og han øste ut sin harme som en ild+ i teltet til Sions datter.+ ה [He]   Jehova er blitt som en fiende.+ Han har slukt Israel. Han har slukt alle hennes tårnog ødelagt alle festninger. Og han fyller Judas datter med sorg og klage. ו [Waw]   Han går hardt fram mot sin hytte,+ som om den var et skur i en hage. Han har gjort slutt på* sin høytid.+ Jehova har latt høytid og sabbat bli glemt i Sion,og i sin voldsomme harme forkaster han både konge og prest.+ ז [Zajin]   Jehova har forkastet sitt alter. Han har vraket sin helligdom.+ Han har overgitt festningstårnenes murer i hendene på fiendene.+ De har ropt høyt i Jehovas hus,+ som på en høytidsdag. ח [Het]   Jehova har bestemt seg for å rive ned muren rundt Sions datter.+ Han har strakt ut målesnoren.+ Han har ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge,*og han får festningsvoll og mur til å sørge. Begge har mistet sin styrke. ט [Tet]   Byens porter har sunket ned i jorden.+ Han har brutt i stykker og ødelagt bommene. Kongen og fyrstene er blant nasjonene.+ Det finnes ingen lov,* og profetene får ikke noe syn fra Jehova.+ י [Jod] 10  De eldste hos Sions datter sitter tause på bakken.+ De kaster jord på hodet og er kledd i sekkelerret.+ Jerusalems unge kvinner* bøyer hodet mot jorden. כ [Kaf] 11  Øynene mine er utslitt av å gråte.+ I mitt indre* er det uro. Min lever er tømt ut på jorden, for datteren,* mitt folk, har falt,+og barn og spedbarn segner om på torgene i byen.+ ל [Lamed] 12  De spør mødrene sine: «Hvor er det brød og vin?»+ Lik sårede segner de om på torgene i byen,deres liv ebber ut i mødrenes armer. מ [Mem] 13  Hva kan jeg bruke som eksempel,eller hva kan jeg sidestille deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg sammenligne deg med for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er så stort som havet.+ Hvem kan helbrede deg?+ נ [Nun] 14  Synene til dine profeter var falske og tomme,+og de avslørte ikke din synd, så ditt fangenskap kunne bli avverget.+ Budskapene deres kom fra falske og villedende syner.+ ס [Samek] 15  Alle som går forbi på veien, klapper i hendene for å håne deg.+ De plystrer overrasket+ og rister på hodet over Jerusalems datter, og de sier: «Er dette den byen som man sa dette om: ‘Den er fullkommen i skjønnhet, til glede for hele jorden’?»+ פ [Pe] 16  Mot deg har alle dine fiender åpnet munnen. De plystrer hånlig og skjærer tenner og sier: «Vi har slukt henne.+ Dette er dagen vi har ventet på!+ Den har kommet, og vi har fått oppleve den!»+ ע [Ajin] 17  Jehova har gjort det han hadde tenkt.+ Han har oppfylt sitt ord,+det han ga befaling om for lenge siden.+ Han har revet ned uten medfølelse.+ Han har latt fienden glede seg over deg. Han har gitt dine motstandere større styrke.* צ [Tsade] 18  Deres hjerte roper til Jehova, du Sions datters mur. La tårene strømme ned som en elv dag og natt. Unn deg ingen ro, gi ikke dine øyne* hvile. ק [Qof] 19  Stå opp! Rop høyt om natten, når nattevaktene begynner. Utøs ditt hjerte som vann for Jehovas ansikt. Løft hendene til ham og be for dine barns liv,for dem som segner om av sult på hvert gatehjørne.+ ר [Resj] 20  Se, Jehova, se på den som du har straffet. Skal kvinnene måtte spise sine egne barn,* som de har født velskapte?+ Skal prester og profeter bli drept i Jehovas helligdom?+ ש [Sin] 21  I gatene ligger gutter og gamle menn døde på bakken.+ Mine unge kvinner* og mine unge menn har falt for sverdet.+ Du har drept på din vredes dag, uten medfølelse har du slaktet ned.+ ת [Taw] 22  Slik man kaller sammen til en høytidsdag,+ kalte du på redsler fra alle kanter. På Jehovas vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde.+ De som jeg hadde født* og oppfostret, ble utryddet av min fiende.+

Fotnoter

Bokst.: «hogd av hvert horn».
Bokst.: «trådd».
El.: «ødelagt».
Bokst.: «oppsluke».
El.: «undervisning».
Bokst.: «jomfruer».
Bokst.: «mine innvoller».
En poetisk personifisering, kanskje for å uttrykke medlidenhet.
Bokst.: «løftet dine motstanderes horn».
Bokst.: «ditt øyes datter».
El.: «sin egen livsfrukt».
Bokst.: «jomfruer».
El.: «frambrakt velskapte».

Studienoter

Multimedia