Johannes 9:1–41

9  Da han gikk videre, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen av.  Disiplene spurte Jesus: «Rabbi,+ hvem har syndet, denne mannen eller foreldrene hans, siden han ble født blind?»  Han svarte: «Verken denne mannen eller foreldrene hans har syndet. Men fordi dette har skjedd, kan Guds gjerninger bli gjort kjent i forbindelse med ham.+  Mens det er dag, må vi gjøre det han vil, han som har sendt meg.+ Natten kommer da ingen kan arbeide.  Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»+  Etter at han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en slags deig med spyttet. Han smurte den på mannens øyne+  og sa til ham: «Gå og vask deg i Sịloam-dammen.» (Sịloam betyr «utsendt».) Han gikk og vasket seg, og da han kom tilbake, kunne han se.+  Naboene og de som før hadde sett ham tigge, sa da: «Er ikke dette den mannen som pleide å sitte og tigge?»  Noen sa: «Jo, det er ham.» Andre sa: «Nei, men han ligner på ham.» Selv sa han gang på gang: «Det er meg.» 10  De spurte ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?» 11  Han svarte: «Den mannen som heter Jesus, laget en deig og smurte den på øynene mine og sa til meg: ‘Gå til Sịloam og vask deg.’+ Da gikk jeg og vasket meg, og etter det kunne jeg se.» 12  Da spurte de: «Hvor er den mannen?» Han svarte: «Jeg vet ikke.» 13  Så førte de ham som hadde vært blind, til fariseerne. 14  Det var for øvrig sabbat+ den dagen Jesus laget deigen og åpnet øynene hans.+ 15  Nå begynte også fariseerne å spørre mannen om hvordan han var blitt seende. Han sa til dem: «Han la en deig på øynene mine, så vasket jeg meg, og nå kan jeg se.» 16  Noen av fariseerne sa da: «Dette er ikke et menneske fra Gud, for han holder ikke sabbaten.»+ Andre sa: «Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike mirakler?»*+ Det var altså uenighet blant dem.+ 17  Og de sa igjen til ham som hadde vært blind: «Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet?» Mannen sa: «Han er en profet.»+ 18  Men jødene trodde ikke at han hadde vært blind og var blitt seende. De tilkalte derfor foreldrene hans 19  og spurte dem: «Er dette sønnen deres, som dere sier ble født blind? Hva er da grunnen til at han nå ser?» 20  Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er sønnen vår, og at han ble født blind. 21  Men hva som er grunnen til at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham. Han er myndig. Han får snakke for seg selv.» 22  Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene,+ for jødene var allerede blitt enige om at hvis noen anerkjente Jesus som Kristus, skulle de bli utelukket fra synagogen.+ 23  Det var derfor foreldrene hans sa: «Han er myndig. Spør ham.» 24  De tilkalte da for andre gang den mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære. Vi vet at dette mennesket er en synder.» 25  Han svarte: «Om han er en synder, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå kan jeg se.» 26  Da sa de til ham: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?» 27  Han svarte: «Jeg har allerede fortalt dere det, men dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Dere vil vel ikke bli hans disipler, dere også?» 28  Da sa de hånlig til ham: «Du er en disippel av denne mannen, men vi er disipler av Moses. 29  Vi vet at Gud har talt til Moses, men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han er fra.» 30  Mannen svarte dem: «Så merkelig at dere ikke vet hvor han er fra! Han har jo åpnet øynene mine. 31  Vi vet at Gud ikke hører på syndere,+ men han hører på den som frykter ham og gjør hans vilje.+ 32  Aldri før har man hørt at noen har åpnet øynene på en som var født blind. 33  Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe som helst.»+ 34  De svarte ham: «Du er helt og holdent født i synd, og likevel underviser du oss?» Så kastet de ham ut.+ 35  Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36  Mannen svarte: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?» 37  Jesus sa til ham: «Du har sett ham. Det er faktisk han som snakker med deg.»+ 38  Han sa: «Jeg tror på ham, Herre.» Og han bøyde seg for ham i dyp respekt. 39  Da sa Jesus: «Jeg har kommet til denne verden for at folk skal kunne bli dømt – for at de som ikke ser, skal se,+ og for at de som ser, skal bli blinde.»+ 40  De av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette og sa til ham: «Vi er vel ikke blinde, vi også?»+ 41  Jesus sa til dem: «Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser.’ Deres synd blir stående.»+

Fotnoter

Bokst.: «tegn».

Studienoter

mørket har makten: Eller: «mørkets myndighet». Med «mørket» siktes det til dem som var i åndelig mørke. (Jevnfør Kol 1:13.) I Apg 26:18 blir mørke nevnt sammen med «Satans myndighet». Satan utøvde sin myndighet ved å påvirke mennesker til å gjøre de mørkets gjerninger som førte til at Jesus ble henrettet. Beretningen i Lu 22:3 sier for eksempel at «Satan [gikk] inn i Judas, han som ble kalt Iskariot», og Judas forrådte så Jesus. – 1Mo 3:15; Joh 13:27–30.

Natten kommer: I Bibelen blir ordet «natt» noen ganger brukt i billedlig betydning. Jesus sikter her til den tiden da han ville bli forhørt, pælfestet og drept og ikke ville kunne utføre sin Fars gjerning. – Job 10:21, 22; For 9:10; jevnfør studienote til Lu 22:53.

spyttet: Bibelen forteller om tre tilfeller da Jesus brukte sitt eget spytt da han helbredet noen. (Mr 7:31–37; 8:22–26; Joh 9:1–7) Spytt ble ofte brukt i folkemedisin, men Jesu helbredelser var mirakler som ble utført ved Guds ånds kraft. Det var derfor ikke spyttet hans som gjorde folk friske. Mannen som var født blind, fikk denne instruksen før han ble i stand til å se: «Gå og vask deg i Siloam-dammen.» (Joh 9:7) Dette tjente utvilsomt som en prøve på hans tro, akkurat som Naamans tro ble prøvd ved at han måtte vaske seg i Jordan for å bli helbredet for spedalskheten sin. – 2Kg 5:10–14.

Siloam-dammen: Sør for Tempelhøyden har man funnet restene av en dam fra det første århundre evt. som man mener er Siloam-dammen. Den ligger ved sørspissen av den høyderyggen som den gamle byen først var bygd på, nær det stedet der Kedron-dalen og Tyropoion-dalen møttes. (Se Tillegg B12.) Siloam er den greske formen av det hebraiske navnet «Siloa», som muligens er beslektet med det hebraiske verbet sjalạch, som betyr «å sende (ut)». Johannes oversetter navnet Siloam og forklarer at det betyr utsendt. I Jes 8:6, der det hebraiske navnet Siloa sikter til en vannledning eller en kanal som var en del av Jerusalems vannforsyning, bruker Septuaginta navnet Siloam. Siloam-dammen fikk vann fra Gihon-kilden, som med visse mellomrom ‘sendte ut’ vann slik at det fosset fram. Navnet Siloam kan være knyttet til dette. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7–14, 16–19, 22 i Tillegg C4) bruker navnet «Siloa» i Joh 9:7.

jødene: I Johannes’ evangelium brukes denne betegnelsen i litt forskjellige betydninger avhengig av sammenhengen. Den kan sikte til det jødiske folket generelt, til dem som bodde i Judea, eller til dem som bodde i eller i nærheten av Jerusalem. Men betegnelsen brukes også i snevrere betydning om de jødene som var svært nøye med å overholde de menneskelagde tradisjonene knyttet til Moseloven, tradisjoner som ofte var i strid med ånden i Loven. (Mt 15:3–6) De fremste blant disse «jødene» var de jødiske myndighetene eller religiøse lederne som var fiendtlig innstilt til Jesus. I denne passasjen og noen av de andre gangene betegnelsen «jødene» er brukt i Johannes, kapittel 7, framgår det av sammenhengen at det siktes til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Joh 7:13, 15, 35a.

jødene: Sikter tydeligvis til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Se studienote til Joh 7:1.

Han er myndig: Eller: «Han er gammel nok.» Dette uttrykket kan sikte til den alderen menn måtte ha ifølge Moseloven for å være kvalifisert til å utføre militærtjeneste, nemlig 20 år. (4Mo 1:3) Det passer med at han blir kalt «en mann» (Joh 9:1), ikke et barn, og at han hadde vært tigger. (Joh 9:8) Noen mener at uttrykket sikter til den alderen da man juridisk sett anses som moden i det jødiske samfunnet, nemlig 13 år.

jødene: I Johannes’ evangelium brukes denne betegnelsen i litt forskjellige betydninger avhengig av sammenhengen. Den kan sikte til det jødiske folket generelt, til dem som bodde i Judea, eller til dem som bodde i eller i nærheten av Jerusalem. Men betegnelsen brukes også i snevrere betydning om de jødene som var svært nøye med å overholde de menneskelagde tradisjonene knyttet til Moseloven, tradisjoner som ofte var i strid med ånden i Loven. (Mt 15:3–6) De fremste blant disse «jødene» var de jødiske myndighetene eller religiøse lederne som var fiendtlig innstilt til Jesus. I denne passasjen og noen av de andre gangene betegnelsen «jødene» er brukt i Johannes, kapittel 7, framgår det av sammenhengen at det siktes til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Joh 7:13, 15, 35a.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

jødene: Sikter tydeligvis til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Se studienote til Joh 7:1.

utelukket fra synagogen: Eller: «ekskommunisert; utstøtt av synagogen». Det greske adjektivet aposynạgogos brukes bare her og i Joh 12:42 og 16:2. En som ble utelukket, ville bli foraktet i samfunnet, og ingen ville ha noe med en slik person å gjøre. Å bli utelukket fra fellesskapet med andre jøder på denne måten ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Synagogene, som først og fremst ble brukt til undervisning, ble til en viss grad også brukt som sete for lokale domstoler som hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Se studienote til Mt 10:17.

Gi Gud ære: Et idiomatisk uttrykk som blir brukt for å pålegge en person å si sannheten. Betydningen av dette idiomet kan gjengis slik: «Gi Gud ære ved å si sannheten», eller: «Snakk sant framfor Gud.» – Jevnfør Jos 7:19.

bøye oss for ham i dyp respekt: Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men her spurte astrologene etter «han som er født til å være jødenes konge», så i denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det å hylle eller å bøye seg i dyp respekt for en jordisk konge, ikke for en gud. Ordet blir brukt på lignende måte i Mr 15:18, 19 om de soldatene som hånlig «bøyde seg» for Jesus og kalte ham «jødenes konge». – Se studienote til Mt 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

bøyde seg da for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham da ærbødighet; hyllet ham da». De anerkjente Jesus som Guds representant. De bøyde seg for ham i dyp respekt, ikke fordi de betraktet ham som Gud eller en guddom, men fordi de så på ham som «Guds Sønn». – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». (Mt 4:10; Lu 4:8) Men i denne sammenhengen anerkjente den blindfødte mannen som var blitt helbredet, Jesus som Guds representant og bøyde seg for ham i dyp respekt. Han betraktet ham ikke som Gud eller en guddom, men som den forutsagte «Menneskesønnen», den Messias som hadde sin myndighet fra Gud. (Joh 9:35) Det at han bøyde seg for Jesus i dyp respekt, var i tråd med det som ble gjort av personer som er omtalt i De hebraiske skrifter. De bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Når folk bøyde seg for Jesus i dyp respekt, var det ofte et uttrykk for takknemlighet for guddommelige åpenbaringer eller for tegn på Guds velvilje. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 15:25.

Multimedia

Siloam-dammen
Siloam-dammen

Tidligere mente man at Siloam-dammen i Jerusalem lå der den lille dammen Birket Silwan ligger i dag. Men i 2004 fant man restene av en mye større dam mindre enn 100 m sørøst for der den lille dammen ligger. Under utgravningene ble det funnet mynter som skriver seg fra det jødiske opprøret mot Roma (mellom år 66 og 70 evt.), noe som indikerer at dammen var i bruk fram til Jerusalem ble ødelagt av romerne. Det er nå alminnelig enighet om at denne større dammen er den Siloam-dammen som er nevnt i Joh 9:7. Som man ser på bildet, hadde dammen flere trinn og avsatser som førte ned til bunnen av den (som nå er fylt med grus og vegetasjon), noe som gjorde det mulig for folk å gå ned i dammen selv om vannstanden varierte.

1. Siloam-dammen

2. Tempelhøyden