Jeremia 35:1–19

35  Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova på den tiden da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda:  «Gå til rekabittene+ og snakk med dem. Ta dem med inn i Jehovas hus, inn i et av spiserommene,* og tilby dem vin å drikke.»  Da hentet jeg Jaasạnja, sønn av Jeremia, Habassịnjas sønn, brødrene hans, alle sønnene hans og alle som tilhørte rekabittenes hus.  Jeg tok dem med inn i Jehovas hus, til det spiserommet som tilhørte sønnene til den sanne Guds mann Hanan, Jigdạljas sønn. Det lå ved siden av fyrstenes spiserom, som lå ovenfor spiserommet til Maasẹja, dørvokteren Sjallums sønn.  Så satte jeg fram begre og drikkekar fulle av vin for rekabittene og sa til dem: «Drikk vin.»  Men de sa: «Vi drikker ikke vin, for vår forfader Jehọnadab,*+ Rekabs sønn, ga oss denne befalingen: ‘Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller sønnene deres.  Og dere skal ikke bygge hus, så korn eller plante eller skaffe dere vingårder. I stedet skal dere alltid bo i telt, så dere kan leve lenge i det landet der dere bor som utlendinger.’  Vi adlyder alt det Jehọnadab, vår forfader Rekabs sønn, befalte oss. Derfor drikker vi aldri vin, verken vi eller konene våre eller sønnene eller døtrene våre.  Vi bygger ikke hus til å bo i, og vi har ikke vingårder eller marker eller såkorn, 10  men vi bor i telt. Vi adlyder alt det vår forfader Jehọnadab* befalte oss. 11  Men da babylonerkongen Nebukadnẹsar dro opp mot landet,+ sa vi: ‘Kom, la oss dra inn i Jerusalem for å slippe unna kaldeernes og syrernes hær.’ Så nå bor vi i Jerusalem.» 12  Da kom Jehovas ord til Jeremia: 13  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: «Har dere ikke fått gjentatte formaninger om å adlyde mine ord?»+ sier Jehova. 14  «Jehọnadab, Rekabs sønn, befalte sine etterkommere at de ikke skulle drikke vin, og de har fulgt hans ord og latt være å drikke vin helt til i dag. Slik har de adlydt sin forfaders befaling.+ Men selv om jeg har talt til dere igjen og igjen,* har dere ikke adlydt meg.+ 15  Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere, ja, jeg sendte dem igjen og igjen,*+ og jeg sa: ‘Jeg ber dere, vend om, hver og en fra sine onde veier,+ og gjør det som er rett! Dere skal ikke følge andre guder og tjene dem. Da skal dere få fortsette å bo i det landet som jeg har gitt dere og forfedrene deres.’+ Men dere vendte ikke øret til og hørte ikke på meg. 16  Etterkommerne av Jehọnadab, Rekabs sønn, har fulgt den befalingen deres forfader ga dem,+ men dette folket har ikke hørt på meg.»’» 17  «Derfor sier Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud: ‘Over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem fører jeg all den ulykke som jeg har advart dem om,+ for jeg talte til dem, men de hørte ikke etter, og jeg ropte på dem, men de svarte ikke.’»+ 18  Men til rekabittenes husstand sa Jeremia: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Fordi dere har adlydt befalingen fra deres forfader Jehọnadab og dere følger alle hans bud og gjør nøyaktig som han påla dere, 19  derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: «Det skal aldri mangle en etterkommer av Jehọnadab,* Rekabs sønn, til å gjøre tjeneste framfor meg.»’»

Fotnoter

El.: «kamrene».
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.
Bokst.: «har stått tidlig opp og talt til dere».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte dem».
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.

Studienoter

Multimedia