Jeremia 3:1–25

3  Folk spør: «Hvis en mann sender bort sin kone og hun forlater ham og blir en annen manns kone, kan han da ta henne tilbake igjen?» Er ikke dette landet blitt helt urent?+ «Du har drevet prostitusjon med mange venner,+og så skulle du vende tilbake til meg?» sier Jehova.   «Løft blikket mot de nakne høydene og se. Finnes det et sted der du ikke er blitt voldtatt? Du satt langs veiene og ventet på dem,som en nomade* i ødemarken. Du fortsetter å gjøre landet urentmed din prostitusjon og din ondskap.+   Derfor blir regnskurene holdt tilbake,+og det kommer ikke noe regn om våren. Du har det frekke blikket* til en gift kvinne som driver prostitusjon. Du nekter å skamme deg.+   Men nå roper du til meg: ‘Min Far, du er min ungdoms venn!+   Skal du være harm til evig tideller alltid bære nag?’ Dette er hva du sier,men du fortsetter å gjøre så mye ondt du bare kan.»+  På kong Josjịas tid+ sa Jehova til meg: «‘Har du sett hva det illojale Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og inn under hvert frodig tre for å drive prostitusjon.+  Selv etter at hun hadde gjort alt dette, sa jeg gang på gang at hun skulle vende tilbake til meg,+ men hun vendte ikke tilbake, og Juda så hva hennes forræderske søster gjorde.+  Da jeg så det, sendte jeg det illojale Israel bort med en skilsmisseattest+ fordi hun hadde vært utro.+ Likevel ble ikke hennes forræderske søster Juda redd. Også hun gikk ut og drev prostitusjon.+  Hun tok lett på sin prostitusjon, og hun fortsatte å gjøre landet urent og å være utro med steiner og med trær.+ 10  Trass i alt dette vendte ikke hennes forræderske søster Juda tilbake til meg av hele sitt hjerte. Hun bare lot som om hun gjorde det’, sier Jehova.» 11  Jehova sa så til meg: «Det illojale Israel har vist at hun er mer rettferdig enn det forræderske Juda.+ 12  Gå og rop ut disse ordene mot nord:+ ‘«Vend tilbake, du frafalne Israel», sier Jehova.’+ ‘«Jeg skal ikke se* på dere i vrede,+ for jeg er lojal», sier Jehova.’ ‘«Jeg skal ikke være harm til evig tid. 13  Bare innrøm din skyld, for du har gjort opprør mot Jehova din Gud. Under hvert frodig tre fortsatte du å spre dine tjenester* blant fremmede,* og du ville ikke høre på meg», sier Jehova.’» 14  «Vend tilbake, dere frafalne sønner», sier Jehova. «For jeg er blitt deres sanne herre.* Jeg vil ta dere, én fra hver by og to fra hver slekt, og føre dere til Sion.+ 15  Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte,+ og de skal fø dere med kunnskap og innsikt. 16  Dere skal bli mange og fruktbare i landet på den tiden», sier Jehova.+ «De skal ikke lenger si: ‘Jehovas paktsark!’ De skal ikke tenke på den, minnes den eller savne den, og det skal ikke lages en slik igjen. 17  På den tiden skal de kalle Jerusalem Jehovas trone.+ Alle nasjonene skal føres til Jerusalem for å ære Jehovas navn der,+ og de skal ikke lenger trassig følge sitt onde hjerte.» 18  «På den tiden skal de vandre sammen, Judas hus ved siden av Israels hus,+ og sammen skal de komme fra landet i nord til det landet som jeg ga forfedrene deres som arv.+ 19  Jeg tenkte: ‘Så glad jeg var for å sette deg blant sønnene og gi deg det herlige landet, den vakreste arv blant nasjonene!’*+ Jeg tenkte også at dere ville kalle meg: ‘Min Far!’, og at dere ikke ville slutte å følge meg. 20  ‘Men slik en forrædersk kone går fra sin mann,* slik har dere, Israels hus, handlet forrædersk mot meg’,+ sier Jehova.» 21  På de nakne høydene høres en lyd– gråt og inderlige bønner fra Israels folk. For de har gått på onde veier,de har glemt sin Gud Jehova.+ 22  «Vend tilbake, dere frafalne sønner. Jeg skal helbrede deres frafalne tilstand.»+ «Her er vi! Vi har kommet til deg,for du, Jehova, er vår Gud.+ 23  Både høydene og larmen på fjellene er et falskt håp.+ Israels frelse kommer fra Jehova vår Gud.+ 24  Helt fra vi var unge, har den skammelige avguden* slukt det forfedrene våre har slitt for,+småfeet og storfeet deres,sønnene og døtrene deres. 25  La oss legge oss ned i vår skam,la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Jehova vår Gud,+vi og fedrene våre fra vår ungdom av og til i dag.+ Vi har ikke vært lydige mot Jehova vår Gud.»

Fotnoter

Bokst.: «araber».
Bokst.: «pannen».
Bokst.: «la mitt ansikt falle».
Bokst.: «veier».
El.: «fremmede guder».
El. muligens: «deres ektemann».
Bokst.: «nasjonenes hærer».
Bokst.: «venn».
El.: «har skammeligheten».

Studienoter

Multimedia