Jeremia 14:1–22

14  Dette er Jehovas ord som kom til Jeremia om tørken:+   Juda sørger,+ og portene har forfalt. De bøyer seg nedslått til jorden,og et skrik stiger opp fra Jerusalem.   Stormennene sender tjenerne sine* etter vann. De går til vannhullene,* men finner ikke vann. De kommer tilbake med tomme kar. De er skamfulle og skuffetog dekker til hodet.   Jorden har slått sprekkerfordi det ikke kommer regn i landet.+ Derfor dekker jordbrukerne til hodet i fortvilelse.   Selv hjorten ute på marken har forlatt sin nyfødte kalvfordi det ikke finnes gress.   Villeslene står på de nakne høydene. De gisper etter luft som sjakaler. Øynene deres svikter fordi det ikke finnes noen planter.+   Selv om våre synder vitner mot oss, Jehova,så grip inn for ditt navns skyld.+ For våre illojale handlinger er mange,+og det er mot deg vi har syndet.   Du som er Israels håp, hans Befrier+ i en vanskelig tid,hvorfor er du som en fremmed i landet,som en reisende som bare stopper for å overnatte?   Hvorfor er du som en lamslått mann,som en mektig mann som ikke kan redde noen? Du er jo midt iblant oss, Jehova,+og ditt navn er nevnt over oss.+ Ikke forlat oss. 10  Dette er hva Jehova sier om dette folket: «De elsker å flakke omkring,+ de har ikke holdt føttene tilbake.+ Derfor gleder ikke Jehova seg over dem.+ Nå skal han huske det gale de har gjort, og kreve dem til regnskap for deres synder.»+ 11  Så sa Jehova til meg: «Be ikke om at det skal gå godt med dette folket.+ 12  Når de faster, hører jeg ikke på bønnene deres,+ og når de ofrer brennofre og kornofre, gir det meg ingen glede.+ For med sverd, matmangel og pest* skal jeg gjøre ende på dem.»+ 13  Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Profetene sier til dem: ‘Dere kommer ikke til å se sverd, og dere vil ikke bli rammet av matmangel, men jeg skal gi dere sann fred på dette stedet.’»+ 14  Så sa Jehova til meg: «Profetene profeterer løgner i mitt navn.+ Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noen befaling eller talt til dem.+ Løgnaktige syner og verdiløse spådommer og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.+ 15  Derfor sier jeg, Jehova, om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier at det ikke skal komme sverd eller matmangel i dette landet: ‘Ved sverd og ved matmangel skal disse profetene omkomme.+ 16  Og det folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem på grunn av matmangelen og sverdet, og ingen skal gravlegge dem+ – dem eller deres koner, sønner og døtre – for jeg skal øse ut over dem den ulykken som de fortjener.’+ 17  Du skal si dette til dem: ‘La det strømme tårer fra øynene mine natt og dag, la dem ikke slutte å renne,+for jomfrudatteren, mitt folk, er blitt slått med et kraftig slag,+og hun er alvorlig såret. 18  Hvis jeg går ut på marken og ser,får jeg øye på dem som er drept med sverdet.+ Og hvis jeg kommer inn i byen,ser jeg sykdommene som skyldes matmangelen.+ Både profeten og presten har dratt omkring i et land de ikke kjenner.’»+ 19  Har du forkastet Juda fullstendig, eller avskyr du Sion?+ Hvorfor har du slått oss, så vi ikke kan bli helbredet?+ Man håpet på fred, men det kom ikke noe godt,på en tid med helbredelse, men det er redsel!+ 20  Vi erkjenner vår ondskap, Jehova,og det gale våre forfedre har gjort,for vi har syndet mot deg.+ 21  For ditt navns skyld, forkast oss ikke.+ Forakt ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss, og bryt den ikke.+ 22  Kan noen av nasjonenes verdiløse avguder gi regn,eller kan himmelen sende regnskurer av seg selv? Er ikke du den eneste, Jehova vår Gud?+ Vi håper på deg,for du alene har gjort alt dette.

Fotnoter

El.: «sine små».
El.: «grøftene; cisternene».
El.: «sykdom».

Studienoter

Multimedia