Galaterne 3:1–29

3  Ufornuftige galatere! Hvem har utsatt dere for denne onde påvirkningen,+ dere som har fått malt et tydelig bilde av den pælfestede Jesus Kristus for øynene deres?+  Det er én ting jeg vil spørre dere om: Fikk dere ånden ved lovgjerninger eller ved tro på det dere hørte?+  Er dere så ufornuftige? Dere begynte å følge en åndelig kurs.* Skal dere nå fullføre ved å følge en ufullkommen, menneskelig kurs?*+  Gjennomgikk dere så mange lidelser forgjeves – hvis det da virkelig var forgjeves?  Han som gir dere ånden og utfører kraftige gjerninger+ blant dere – gjør han dette på grunn av lovgjerningene deres eller på grunn av deres tro på det dere har hørt?  Det er som med Abraham, som «trodde på Jehova* og derfor ble regnet som rettferdig».+  Dere vet jo at det er de som lever i samsvar med tro, som er Abrahams barn.+  Skriften forutså at Gud ville erklære folk fra nasjonene rettferdige ved tro, og på forhånd ble dette gode budskapet forkynt for Abraham: «Gjennom deg skal alle nasjonene bli velsignet.»+  De som lever i samsvar med tro, blir altså velsignet sammen med Abraham, som hadde tro.+ 10  Alle som stoler på lovgjerninger, er under en forbannelse, for det står skrevet: «Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som står i Lovens bokrull, og gjør det den sier.»+ 11  Og det er klart at ingen blir erklært rettferdig overfor Gud ved Loven,+ for «den rettferdige skal leve på grunn av tro».+ 12  Loven er ikke basert på tro. Det sies derimot at «den som holder budene, skal leve ved dem».+ 13  Kristus kjøpte oss fri+ fra Lovens forbannelse ved å ta på seg forbannelsen i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er den som er hengt på en pæl.»+ 14  Slik skulle Abrahams velsignelse komme til nasjonene ved Kristus Jesus,+ for at vi skulle få den lovte ånd+ ved vår tro. 15  Brødre, la meg bruke en illustrasjon fra hverdagslivet: Når en pakt er gjort gyldig – selv om det bare er gjort av et menneske – er det ingen som opphever den eller legger noe til den. 16  Løftene ble gitt til Abraham og til hans avkom.*+ Det sies ikke «og til dine etterkommere», som om det gjaldt mange. Nei, det sies «og til ditt avkom»,* og dette viser til én person, nemlig Kristus.+ 17  Videre sier jeg dette: Den pakten Gud tidligere hadde inngått, blir ikke gjort ugyldig av Loven, som ble til 430 år senere,+ slik at løftet skulle bli opphevet. 18  For hvis arven er basert på Loven, er den ikke lenger basert på et løfte. Men Gud har i sin godhet gitt arven til Abraham ved et løfte.+ 19  Hvorfor ble da Loven gitt? Den ble lagt til for å gjøre klart hva som er lovbrudd,*+ og gjaldt inntil det avkommet* som løftet var gitt til, skulle komme.+ Og den ble overbrakt av engler+ gjennom en mellommann.+ 20  Det er ingen mellommann når det bare er én person inne i bildet, og Gud er bare én. 21  Er da Loven i strid med Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, så kunne vi ha oppnådd rettferdighet ved å følge denne loven. 22  Men Skriften har overgitt alle til å holdes i fangenskap av synden, for at det løftet som er basert på tro på Jesus Kristus, skulle bli gitt til dem som viser tro. 23  Men før troen kom, ble vi holdt bevoktet under Loven og var i fangenskap mens vi ventet på den troen som skulle bli åpenbart.+ 24  Loven ble altså vår oppdrager* som ledet til Kristus,+ så vi kunne bli erklært rettferdige ved tro.+ 25  Men nå som troen er kommet,+ er vi ikke lenger under en oppdrager.*+ 26  Dere er i virkeligheten alle Guds sønner+ ved deres tro på Kristus Jesus.+ 27  For alle dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.+ 28  Det betyr ikke lenger noe om man er jøde eller greker,+ slave eller fri,+ mann eller kvinne.+ For dere er alle én, forent med Kristus Jesus.+ 29  Dessuten, når dere tilhører Kristus, er dere virkelig Abrahams avkom,*+ arvinger+ ifølge et løfte.+

Fotnoter

Bokst.: «begynte i ånd».
Bokst.: «fullføre i kjød».
El.: «ætt».
El.: «din ætt».
El.: «overtredelser».
El.: «den ætten».
El.: «vokter».
El.: «vokter».
El.: «ætt».

Studienoter

Multimedia