Forkynneren 6:1–12

6  Det er noe annet tragisk som jeg har sett under solen, noe som ofte skjer blant menneskene:  Den sanne Gud gir en mann rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han ønsker seg.* Likevel lar ikke den sanne Gud ham nyte det, men en fremmed får nyte det. Dette er meningsløst og meget smertefullt.  Hvis en mann får hundre barn og lever i mange år og når en høy alder, men han ikke nyter sine gode ting før han går i graven,* må jeg si at et dødfødt barn er bedre stilt enn ham.+  Forgjeves kom det til verden, og i mørke gikk det bort, og dets navn er skjult av mørke.  Selv om det aldri så solen eller visste noe som helst, er det likevel bedre stilt* enn en slik mann.+  Hva får man ut av å leve i to ganger tusen år hvis man ikke nyter livets gleder? Går ikke alle til samme sted?+  En mann arbeider hardt for å fylle magen,+ og likevel får han aldri tilfredsstilt sin appetitt.*  Hvilken fordel har den kloke framfor den tåpelige?+ Eller hvilken nytte har den fattige av å vite hvordan han skal klare seg?*  Det er bedre å nyte det øynene ser, enn å vandre etter sine ønsker.* Også dette er meningsløst, som å jage etter vind. 10  Alt som er blitt til, har allerede fått sitt navn, og det er kjent hva et menneske er. Ingen kan argumentere mot* den som er mektigere enn ham selv. 11  Jo flere ord man bruker,* desto mer meningsløst er det. Og hvilken nytte har et menneske av det? 12  Hvem vet hvordan et menneske best kan leve sitt korte og meningsløse liv, som forsvinner som en skygge?+ Hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje under solen etter at han er borte?

Fotnoter

El.: «ikke mangler noe for sin sjel».
El.: «gode ting, og ikke engang graven blir hans».
Bokst.: «har det mer hvile».
El.: «sjel».
Bokst.: «skal vandre foran de levende».
El.: «enn at sjelen vandrer omkring».
El.: «føre sin sak mot».
El. muligens: «Jo flere ting».

Studienoter

Multimedia