Daniel 10:1–21

10  I det tredje regjeringsåret til perserkongen Kyros+ fikk Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar,+ en åpenbaring. Budskapet var sant, og det handlet om en stor konflikt. Han forsto budskapet og fikk innsikt i det han hadde sett.  På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget+ i tre hele uker.  Jeg spiste ikke fin mat, og jeg lot verken kjøtt eller vin komme i min munn, og i tre hele uker lot jeg være å smøre meg inn med olje.  På den 24. dagen i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, Tigris,*+  løftet jeg blikket og fikk se en mann som var kledd i lin,+ og rundt livet hadde han et belte av gull fra Ufas.  Kroppen hans var som krysolitt,+ ansiktet lyste som lyn, øynene var som brennende fakler, og armene og føttene var som blankpolert kobber.+ Når han talte, hørtes det ut som en stor folkemengde.  Det var bare jeg, Daniel, som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet.+ Men de begynte å skjelve voldsomt, og de løp og gjemte seg.  Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, forsvant kreftene mine. All min verdighet ble borte, og jeg mistet all styrke.+  Jeg hørte lyden av mannens ord. Men mens han talte, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.+ 10  Da var det en hånd som rørte ved meg,+ og den ristet i meg så jeg kom meg opp på hender og knær. 11  Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede* mann,+ lytt nå til det jeg skal fortelle deg. Reis deg opp, for jeg er blitt sendt til deg.» Da han sa dette til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12  Så sa han til meg: «Ikke vær redd,+ Daniel. Dine ord er blitt hørt helt fra den første dagen du bestemte deg i ditt hjerte for å søke innsikt og for å ydmyke deg framfor din Gud, og jeg har kommet på grunn av dine ord.+ 13  Fyrsten+ over Perserriket prøvde å hindre meg i 21 dager. Men så kom Mikael,*+ en av de fremste fyrstene, for å hjelpe meg. Og jeg ble igjen der hos perserkongene. 14  Jeg har kommet for å la deg få vite hva som skal skje med ditt folk i de siste dager,+ for også dette synet handler om framtiden.»+ 15  Mens han sa dette til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble helt stum. 16  En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine,+ og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: «Herre, jeg skjelver på grunn av synet, og jeg har ingen krefter igjen.+ 17  Så hvordan skulle jeg, din tjener, kunne tale med deg, min herre?+ Kreftene mine er borte, og det er ingen pust igjen i meg.»+ 18  Han som lignet et menneske, rørte ved meg igjen og styrket meg.+ 19  Så sa han: «Ikke vær redd,+ du høyt elskede* mann.+ Måtte du ha fred.+ Vær sterk, ja, vær sterk!» Mens han talte til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.» 20  Han sa videre: «Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå skal jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia.+ Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Hellas. 21  Men jeg skal fortelle deg hva som står skrevet i sannhetens bok. Det er ingen andre enn Mikael,+ fyrsten over dere,+ som støtter meg i dette.

Fotnoter

Bokst.: «Hiddekel».
El.: «verdsatte; aktede».
Betyr «hvem er lik Gud?»
El.: «verdsatte; aktede».

Studienoter

Multimedia