Apostlenes gjerninger 8:1–40

8  Saulus ga sin støtte til mordet på Stẹfanus.+ Den dagen brøt det ut en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt omkring i hele Judẹa og Samaria.+  Men noen gudfryktige menn bar Stẹfanus bort for å begrave ham, og de sørget dypt og gråt over ham.  Saulus gikk nå løs på menigheten på en brutal måte. Han trengte seg inn i det ene huset etter det andre og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.+  Men de som var blitt spredt omkring, dro gjennom hele området og forkynte det gode budskap om Guds ord.+  Filip+ dro ned til byen Samaria+ og begynte å forkynne om Kristus for dem som bodde der.  Alle sammen fulgte oppmerksomt med når de hørte det Filip sa, og så de miraklene* han gjorde.  Mange hadde nemlig urene ånder i seg, og disse ropte høyt og fór ut.+ Og mange som var lamme og halte, ble helbredet.  Det ble da stor glede der i byen.  I byen var det en mann som het Simon. Han hadde drevet med magiske kunster og imponert folk i Samaria og påstått at han var noe stort. 10  Alle, fra den minste til den største, viste interesse for ham og sa: «Denne mannen er Guds Kraft, som kalles Den store kraften.» 11  De hørte på ham fordi han i temmelig lang tid hadde gjort inntrykk på dem med de magiske kunstene sine. 12  Men da Filip forkynte det gode budskap om Guds rike+ og om Jesu Kristi navn, trodde de på ham, og både menn og kvinner ble døpt.+ 13  Simon ble også en troende, og etter at han var blitt døpt, fortsatte han å være sammen med Filip. Han var forbløffet over de miraklene* og kraftige gjerningene han så. 14  Da apostlene i Jerusalem hørte at folk i Samaria hadde tatt imot Guds ord,+ sendte de Peter og Johannes til dem. 15  Disse dro ned og ba for dem for at de skulle få hellig ånd.+ 16  For ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare blitt døpt i Herren Jesu navn.+ 17  Så la Peter og Johannes hendene på dem,+ og de begynte å få hellig ånd. 18  Da Simon så at ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på folk, tilbød han dem penger 19  og sa: «Gi denne makten til meg også, så alle som jeg legger hendene på, kan få hellig ånd.» 20  Men Peter sa til ham: «Måtte både du og sølvet ditt gå til grunne fordi du tenkte at du kunne kjøpe Guds frie gave for penger.+ 21  Du har ikke noe med dette å gjøre, for Gud ser at hjertet ditt ikke er oppriktig. 22  Derfor må du angre denne ondskapen din og be inderlig til Jehova, så du om mulig kan bli tilgitt de onde tankene du har i hjertet. 23  For jeg ser at du er en bitter gift og en slave av det som er ondt.» 24  Simon svarte dem: «Be inderlig til Jehova for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal ramme meg.» 25  Da de nå hadde vitnet grundig i hele området* og talt Jehovas ord, dro de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de det gode budskap i mange av samaritanenes landsbyer.+ 26  Jehovas engel+ sa nå til Filip: «Gjør deg klar og dra mot sør, til den veien som går fra Jerusalem ned til Gaza.» (Dette er en ørkenvei.) 27  Da gjorde han seg klar og dro av sted, og han fikk øye på en etiopisk hoffmann, en mann med stor myndighet som hadde ansvaret for skattkammeret til Kandạke, dronningen i Etiopia. Han hadde dratt til Jerusalem for å tilbe+ 28  og var nå på vei tilbake og satt i vognen sin og leste høyt fra profeten Jesaja. 29  Da sa ånden til Filip: «Gå bort til denne vognen.» 30  Filip løp bort og hørte at han leste høyt fra profeten Jesaja, og han spurte: «Forstår du egentlig det du leser?» 31  Han svarte: «Hvordan skulle jeg kunne det uten at noen forklarer det for meg?» Og han ba Filip inntrengende om å komme opp i vognen og sette seg hos ham. 32  Den passasjen i Skriften som han leste høyt, var denne: «Lik en sau ble han ført bort for å bli slaktet,+ og lik et lam som er taust når det blir klipt, åpner han ikke sin munn.+ 33  Han ble ydmyket og ble nektet en rettferdig behandling.+ Hvem skal fortelle detaljene om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»+ 34  Hoffmannen sa så til Filip: «Si meg: Hvem sier profeten dette om? Om seg selv eller om en annen?» 35  Filip tok da utgangspunkt i dette skriftstedet og forkynte det gode budskap om Jesus for ham. 36  Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted der det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er det vann. Er det noe som hindrer meg i å bli døpt?» 37  —— 38  Så ga han ordre om at vognen skulle stanse, og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og Filip døpte ham. 39  Da de kom opp av vannet, førte Jehovas ånd Filip hurtig bort, og hoffmannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen, fylt av glede. 40  Men Filip var nå i Asjdod, og han dro gjennom området og fortsatte å forkynne det gode budskap i alle byene helt til han kom til Cæsarẹa.+

Fotnoter

Bokst.: «tegnene».
Bokst.: «tegnene».
El.: «hadde avlagt et grundig vitnesbyrd».

Studienoter

evangelisten: Den grunnleggende betydningen av det greske ordet euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», er «en forkynner av et godt budskap». (Se studienote til Mt 4:23.) Alle kristne har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap. (Mt 24:14; 28:19, 20; Apg 5:42; 8:4; Ro 10:9, 10) Men de tre gangene dette greske ordet forekommer i bibelteksten, viser sammenhengen at «evangelist» kan brukes i en spesiell betydning. (Apg 21:8; Ef 4:11; fotn.; 2Ti 4:5; fotn.) Når det for eksempel brukes om en person som begynte å forkynne i områder der det gode budskap aldri var blitt forkynt før, kunne det greske ordet også vært gjengitt med «misjonær». Etter pinsedagen utførte Filip et banebrytende forkynnelsesarbeid i Samaria med godt resultat. Han ble også ledet av en engel til å forkynne det gode budskap om Kristus for den etiopiske hoffmannen, som han døpte. Så førte ånden Filip bort for at han skulle forkynne i Asjdod og alle byene på veien til Cæsarea. (Apg 8:5, 12, 14, 26–40) Her i Apg 21:8 blir Filip fremdeles omtalt som «evangelisten», enda det har gått cirka 20 år.

Filip: Apg 8:1 forteller at «alle unntatt apostlene ble spredt omkring i hele Judea og Samaria». Den Filip som er nevnt her, er derfor ikke apostelen Filip. (Mt 10:3; Apg 1:13) Denne Filip var tydeligvis en av de ‘sju mennene som hadde godt ord på seg’, og som ble utnevnt til å organisere den daglige utdelingen av mat blant de gresktalende og hebraisktalende kristne enkene i Jerusalem. (Apg 6:1–6) Etter de hendelsene som er omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 8, blir Filip nevnt bare én gang til, i Apg 21:8, som «evangelisten Filip». – Se studienote til Apg 21:8.

byen: Eller, ifølge enkelte håndskrifter, «en by i». Dette sikter tydeligvis til den viktigste byen i det romerske området Samaria. Navnet Samaria ble opprinnelig brukt om hovedstaden i tistammeriket Israel og om hele dette rikets område. Samaria var hovedstad fram til dette riket ble erobret av assyrerne i 740 fvt. Byen fortsatte likevel å eksistere gjennom hele Romerrikets tid, og på Jesu tid var Samaria også navnet på det romerske området som lå mellom Galilea i nord og Judea i sør. (Se Ordforklaringer: «Samaria».) Herodes den store gjenoppbygde byen Samaria og forandret navnet til Sebaste til ære for den romerske keiseren Augustus. (Navnet Sebaste er hunkjønnsform av et gresk navn som svarer til det latinske navnet Augustus.) I dag er dette navnet bevart i det arabiske navnet Sebastia.

Samaria hadde tatt imot Guds ord: Etter at Jesus hadde forkynt for en samaritansk kvinne, begynte «mange av samaritanene» å tro på ham. (Joh 4:27–42) Det kan ha lagt grunnlaget for at mange av disse samaritanene var mottagelige da Filip forkynte for dem. – Apg 8:1, 5–8, 14–17.

Simon ... tilbød ... dem penger: Denne bibelske beretningen har gitt opphav til ordet «simoni», som sikter til det å kjøpe eller selge stillinger, særlig i religiøs sammenheng. Peters svar til Simon, som står nedskrevet i Apg 8:20–24, viser at de kristne må være på vakt mot det å prøve å skaffe seg ansvarsoppgaver ved hjelp av penger eller andre midler. – Apg 8:19; 1Pe 5:1–3.

hadde bedt denne inderlige bønnen: Eller: «hadde frambåret påkallelse». Det greske verbet dẹomai sikter til det å be inntrengende og med sterke følelser. Det beslektede substantivet dẹesis, som blir oversatt med «inderlig bønn» eller «påkallelse», er blitt definert som «ydmyk og inntrengende trygling». I De kristne greske skrifter blir substantivet brukt bare om bønn som er rettet til Gud. Også Jesus bar fram «anmodninger og inderlige bønner, med sterke rop og tårer, til Ham som kunne frelse ham fra døden». (He 5:7) Det at flertallsformen er brukt, viser at Jesus bønnfalt Jehova mer enn én gang. I Getsemane hage ba Jesus for eksempel inderlig flere ganger. – Mt 26:36–44; Lu 22:32.

be inderlig til Jehova: Det greske verbet for «be inderlig» brukes i Septuaginta i forbindelse med inderlige bønner som er rettet til Jehova. I disse skriftstedene brukes ofte Guds navn i den hebraiske teksten. (1Mo 25:21; 2Mo 32:11; 4Mo 21:7; 5Mo 3:23; 1Kg 8:59; 13:6) I Tillegg C blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i dette verset selv om det i eksisterende greske håndskrifter står «Herren» (gresk: tou Kyrịou). – En drøftelse av det greske ordet for «be inderlig», som også kan gjengis med «frambære påkallelse», finnes i studienote til Apg 4:31.

noe bittert: Eller: «galle». Det greske ordet kholẹ sikter her til en bitter væske laget av planter eller til et bittert stoff generelt. Ved å hentyde til Sl 69:21 viser Matteus at denne hendelsen var en oppfyllelse av en profeti. Septuaginta bruker der det samme greske ordet for å oversette det hebraiske ordet for «gift». Det ser ut til at noen kvinner i Jerusalem hadde laget denne blandingen av vin og noe bittert som et smertestillende middel for dem som skulle henrettes, og romerne hadde ingen innvendinger mot at de fikk dette. Parallellberetningen i Mr 15:23 sier at vinen var «blandet med myrra», så drikken inneholdt tydeligvis både myrra og noe bittert.

bitter gift: Bokstavelig: «bitter galle». Det greske ordet kholẹ sikter bokstavelig til den væsken som produseres i leveren og lagres i galleblæren. Galle er en svært bitter, gulaktig til grønnaktig væske som kroppen bruker i forbindelse med fordøyelsen. Galle kom til å bli forbundet med noe som er bittert eller giftig, og det er slik ordet brukes her. – Jevnfør studienote til Mt 27:34.

be inderlig til Jehova: Det greske verbet for «be inderlig» brukes i Septuaginta i forbindelse med inderlige bønner som er rettet til Jehova. I disse skriftstedene brukes ofte Guds navn i den hebraiske teksten. (1Mo 25:21; 2Mo 32:11; 4Mo 21:7; 5Mo 3:23; 1Kg 8:59; 13:6) I Tillegg C blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i dette verset selv om det i eksisterende greske håndskrifter står «Herren» (gresk: tou Kyrịou). – En drøftelse av det greske ordet for «be inderlig», som også kan gjengis med «frambære påkallelse», finnes i studienote til Apg 4:31.

Be inderlig til Jehova for meg: Se studienote til Apg 8:22.

Jehovas ord: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. Det står i omkring 200 vers. (Man finner eksempler på dette i 2Sa 12:9; 24:11; 2Kg 7:1; 20:16; Jes 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jer 1:4; 2:4; Ese 1:3; 6:1; Ho 1:1; Sak 9:1.) Dette uttrykket forekommer i Sak 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, der det greske ordet lọgos etterfølges av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ord» i hovedteksten til Apg 8:25 selv om det i mange eksisterende greske håndskrifter står «Herrens ord».

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «engel» og tetragrammet. Første gang det forekommer, er i 1Mo 16:7. Uttrykket står også i Sak 3:5, 6 i en tidlig avskrift av Septuaginta, der det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) etterfølges av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas engel» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:19 står «Herrens engel».

Jehovas engel: Se studienote til Apg 5:19 og Tillegg C.

evnukker: Når ordet er brukt bokstavelig, sikter det til kastrerte menn. I dette verset brukes ordet både bokstavelig og billedlig. – Se Ordforklaringer: «Evnukk».

har gjort seg selv lik evnukker: Eller: «har valgt å leve som evnukker». Her sikter ikke «evnukker» til menn som er fysisk kastrert, men til slike som frivillig velger å forbli ugifte. – Se Ordforklaringer: «Evnukk».

etiopisk: Oldtidens etiopiere var et folk som holdt til i et område sør for Egypt, på den tiden omtalt som Etiopia. Det greske ordet for «Etiopia» (Aithiopịa, som betyr «brente ansikters område») var det navnet som oldtidens grekere brukte om området sør for Egypt. Det svarte stort sett til det hebraiske navnet Kusj, som ble brukt om et område som omfattet vår tids Sudan og den sørligste delen av dagens Egypt. Da den greske oversettelsen Septuaginta ble laget, brukte oversetterne det greske navnet «Etiopia» som gjengivelse av det hebraiske «Kusj» nesten alle steder. Et eksempel er Jes 11:11, der «Kusj» («Etiopia» i LXX) blir nevnt som et av de landene som de bortførte jødene ble spredt til da babylonerne hadde erobret Juda. Den etiopiske hoffmannen kan derfor ha hatt kontakt med jøder i hjemlandet sitt eller i Egypt, der det bodde mange jøder.

hoffmann: Bokstavelig: «evnukk». I bokstavelig forstand sikter det greske ordet eunoukhos til en mann som er blitt fratatt forplantningsevnen. Kastrerte menn fikk ofte forskjellige stillinger ved kongelige hoff i oldtidens Midtøsten og Nord-Afrika, særlig som oppvartere eller voktere for dronningen og medhustruene. Men ordet «evnukk» siktet ikke alltid til menn som var kastrert. Det ble med tiden brukt i mer generell betydning om menn som hadde offisielle plikter ved kongelige hoff. I likhet med det greske ordet kan det hebraiske ordet for «evnukk» (sarịs) sikte til en kongelig embetsmann. Potifar, som var en gift mann, blir for eksempel omtalt som «en hoffmann [bokst.: «en evnukk»] hos farao». (1Mo 39:1) I denne beretningen blir den etiopiske mannen som hadde ansvaret for det kongelige skattkammeret, omtalt med det greske ordet for «evnukk», etter alt å dømme i betydningen hoffmann. Han var tydeligvis en omskåret proselytt – det vil si en ikke-jøde som hadde begynt å tilbe Jehova – for han hadde dratt til Jerusalem for å tilbe. (Se Ordforklaringer: «Proselytt».) Ifølge Moseloven kunne ikke kastrerte menn bli en del av Israels menighet (5Mo 23:1), så han kan ikke ha vært evnukk i bokstavelig forstand. Denne etiopiske proselytten ble åpenbart ikke betraktet som hedning, så det var ikke han, men Kornelius, som var den første uomskårne hedningen som gikk over til kristendommen. – Apg 10:1, 44–48; en forklaring på hvordan ordet «evnukk» blir brukt billedlig, finnes i studienote til Mt 19:12.

Kandake: Regnes ikke for å være et egennavn, men en tittel i likhet med «farao» og «keiser». Oldtidsforfattere som Strabon, Plinius den eldre og Evsebios brukte denne betegnelsen på de etiopiske dronningene. Plinius den eldre (cirka 23–79 evt.) skrev: «Det er få bygninger i byen [Meroë, hovedstaden i det gamle Etiopia]. Her skal det herske en kvinne ved navn Kandake, et navn som har gått i arv fra dronning til dronning gjennom mange år.» – Natural History, VI, XXXV, 186.

Forstår: Det greske ordet ginọsko har grunnbetydningen «å kjenne», men har vid betydning og kan også gjengis med «forstå; oppfatte».

hans slekt: Eller: «hans avstamning». I dette sitatet fra Jes 53:8 sikter ordet «slekt» tydeligvis til en persons «avstamning», eller «slektshistorie». Da Jesus sto foran Sanhedrinets medlemmer, tok de ikke hensyn til hans bakgrunn – at han oppfylte kravene til den lovte Messias.

bli døpt: Eller: «bli neddukket». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Sammenhengen viser at det er snakk om fullstendig neddukking. Hvis det hadde vært nok å øse eller stenke litt vann på hodet, ville det ikke ha vært nødvendig for hoffmannen å stanse vognen ved et sted der det var vann. Man vet ikke sikkert om dette var en elv, en bekk eller en dam, men beretningen sier uansett at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Andre bibelske beretninger bekrefter at det å bli døpt innebærer å bli fullstendig neddukket i vann. For eksempel ble Jesus døpt i en elv, Jordan. Og døperen Johannes valgte en gang å døpe på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) Det er verdt å merke seg at det greske ordet baptịzo er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan». Bibelen sammenligner dessuten det å bli døpt med det å bli gravlagt, noe som også tyder på at det å bli døpt innebærer fullstendig neddukking. – Ro 6:4–6; Kol 2:12.

Noen senere håndskrifter og noen oversettelser til andre språk tilføyer, med små variasjoner i ordlyden: «Filip sa til ham: ‘Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.’ Som svar sa han: ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’» Men disse ordene står ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og er mest sannsynlig ikke en del av den opprinnelige teksten til Apostlenes gjerninger. – Se Tillegg A3.

Jehovas ånd: Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dom 3:10; 6:34; 11:29; 13:25; 14:6; 15:14; 1Sa 10:6; 16:13; 2Sa 23:2; 1Kg 18:12; 2Kg 2:16; 2Kr 20:14; Jes 11:2; 40:13; 63:14; Ese 11:5; Mi 2:7; 3:8.) Uttrykket «Jehovas ånd» står i Lu 4:18 som en del av et sitat fra Jes 61:1. Der og i andre sitater fra De hebraiske skrifter bruker den hebraiske grunnteksten tetragrammet sammen med ordet for «ånd». I Tillegg C blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ånd» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:9 står «Herrens ånd».

Jehovas ånd: Se studienote til Apg 5:9.

Asjdod: Dette er det hebraiske navnet på det stedet som var kjent under det greske navnet Azotos i det første århundre evt. – Jos 11:22; 15:46; se Tillegg B6 og B10.

Multimedia

Evangelisten Filips tjeneste
Evangelisten Filips tjeneste

Bibelen gir oss noen opplysninger om hva den engasjerte «evangelisten Filip» var med på i løpet av sin tjeneste. (Apg 21:8) Han var en av de sju mennene med «godt ord på seg» som ble satt til å dele ut mat blant de gresktalende og hebraisktalende disiplene i Jerusalem. (Apg 6:1–6) Etter at Stefanus var blitt drept og «alle unntatt apostlene ble spredt omkring», dro Filip til Samaria. Der forkynte han det gode budskap og gjorde mirakler. (Apg 8:1, 4–7) Senere sendte Jehovas engel Filip til en ørkenvei som gikk fra Jerusalem til Gaza. (Apg 8:26) Der møtte Filip en etiopisk hoffmann og forkynte det gode budskap for ham. (Apg 8:27–38) Filip ble deretter ført bort av Jehovas ånd (Apg 8:39), og han fortsatte å forkynne i Asjdod og i andre byer langs kysten helt til han kom til Cæsarea. (Apg 8:40) Mange år senere bodde Lukas og Paulus hjemme hos ham i Cæsarea. Filip hadde da «fire ugifte døtre som profeterte». – Apg 21:8, 9.

1. Jerusalem: Utfører administrativt arbeid. – Apg 6:5.

2. Samaria: Forkynner det gode budskap. – Apg 8:5.

3. Ørkenveien til Gaza: Forklarer en passasje i Skriften for en etiopisk hoffmann og døper ham. – Apg 8:26–39.

4. Kystområdet: Forkynner det gode budskap i alle byene. – Apg 8:40.

5. Cæsarea: Tar imot Paulus i hjemmet sitt. – Apg 21:8, 9.

Cæsarea
Cæsarea

1. Romersk teater

2. Palass

3. Hippodrom

4. Hedensk tempel

5. Havn

Denne videoen som viser ruinene av Cæsarea, inneholder 3D-rekonstruksjoner av hvordan noen av de store byggverkene kan ha sett ut. Herodes den store bygde byen Cæsarea og havnen der i slutten av det første århundre fvt. Han oppkalte byen etter keiser Augustus (eller: Cæsar Augustus). Cæsarea ligger ved middelhavskysten, 87 km nordvest for Jerusalem, og den ble en viktig havneby. Byen hadde et romersk teater (1), et palass som var bygd ut mot havet (2), en hippodrom (det vil si et stadion for hesteveddeløp) der det kan ha vært plass til rundt 30 000 tilskuere (3), og et hedensk tempel (4). Den kunstige havnen (5) var et mesterverk i ingeniørkunst. En akvedukt forsynte Cæsarea med friskt vann, og byen hadde sitt eget kloakksystem. Apostelen Paulus og andre kristne reiste til og fra Cæsarea med båt. (Apg 9:30; 18:21, 22; 21:7, 8, 16) Paulus satt fengslet der i rundt to år. (Apg 24:27) Evangelisten Filip dro til Cæsarea på slutten av en forkynnelsesreise og bosatte seg muligens der. (Apg 8:40; 21:8) Kornelius, den første uomskårne hedningen som ble en kristen, bodde i Cæsarea. (Apg 10:1, 24, 34, 35, 45–48) Det var sannsynligvis i denne byen at Lukas skrev sitt evangelium.