Apostlenes gjerninger 10:1–48

10  I Cæsarẹa var det en mann som het Kornẹlius, en offiser i det som ble kalt den italienske hæravdelingen.  Han var gudfryktig og tilba Gud sammen med hele sin husstand. Han ga mange gaver til de fattige blant* folket og ba ofte inderlige bønner til Gud.  Omkring den niende timen+ på dagen så han tydelig i et syn en engel fra Gud som kom inn til ham og sa: «Kornẹlius!»  Kornẹlius stirret forskrekket på ham og spurte: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Gud har lagt merke til dine bønner og de gavene du har gitt til de fattige.*+  Så send nå noen menn til Joppe for å hente en mann som heter Simon, og som også blir kalt Peter.  Denne mannen er gjest hos garveren Simon, som har et hus ved havet.»  Så snart engelen som snakket med ham, var borte, tilkalte han to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som var i tjeneste hos ham.  Han fortalte dem alt sammen og sendte dem til Joppe.  Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket omkring den sjette timen for å be. 10  Han ble veldig sulten og ville spise. Mens måltidet ble laget i stand, kom han i transe+ 11  og så at himmelen var åpnet, og at noe* kom dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. 12  I den var det alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler som flyr under himmelen. 13  Da sa en stemme til ham: «Reis deg, Peter, slakt* og spis!» 14  Men Peter svarte: «Nei, Herre, det kan jeg ikke! For jeg har aldri spist noe besmittet og urent.»+ 15  Så talte stemmen til ham igjen, for andre gang: «Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.» 16  Dette skjedde en tredje gang, og straks ble alt sammen* tatt opp til himmelen. 17  Mens Peter fortsatt var forvirret og lurte på hva det synet han hadde sett, skulle bety, kom de mennene som var sendt av Kornẹlius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå ved porten.+ 18  De ropte inn og spurte om Simon, som ble kalt Peter, var gjest der. 19  Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa ånden:+ «Det er tre menn her som spør etter deg. 20  Reis deg, gå ned og bli med dem uten å nøle,* for jeg har sendt dem.» 21  Peter gikk da ned til mennene og sa: «Her er jeg. Det er meg dere leter etter. Hvorfor har dere kommet hit?» 22  De sa: «Vi er sendt av offiseren Kornẹlius,+ en rettferdig og gudfryktig mann som hele det jødiske folk bare har godt å si om. Han fikk beskjed fra Gud gjennom en hellig engel om å hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23  Han ba dem derfor komme inn og være hans gjester. Dagen etter dro han av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe ble med ham. 24  Neste dag kom han til Cæsarẹa. Kornẹlius ventet dem, og han hadde samlet slektninger og nære venner. 25  Da Peter gikk inn, kom Kornẹlius ham i møte, falt på kne og bøyde seg for ham i dyp respekt. 26  Men Peter tok tak i ham og sa: «Reis deg. Jeg er også bare et menneske.»+ 27  Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker var samlet. 28  Han sa til dem: «Dere vet godt at det ikke er tillatt for en jøde å være sammen med eller besøke noen som tilhører et annet folk.+ Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.+ 29  Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble tilkalt. Og nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30  Da svarte Kornẹlius: «For nøyaktig fire dager siden, ved den niende timen, var jeg her hjemme og ba. Plutselig sto en mann i skinnende klær foran meg 31  og sa: ‘Kornẹlius, Gud har hørt din bønn og husket de gavene du har gitt til de fattige.+ 32  Send derfor bud til Joppe, og be Simon, som blir kalt Peter, om å komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som har et hus ved havet.’+ 33  Da sendte jeg straks bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet framfor Gud for å høre alt det Jehova har pålagt deg å si.» 34  Da begynte Peter å tale. Han sa: «Nå skjønner jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,+ 35  men han tar imot alle som har dyp respekt for* ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører.+ 36  Gud sendte sitt ord til Israels folk ved å forkynne det gode budskap om fred+ gjennom Jesus Kristus, som er Herre over alle.+ 37  Dere kjenner til det man har snakket om i hele Judẹa, det som begynte i Galilẹa+ etter at Johannes hadde forkynt om dåp,+ 38  det som dreier seg om Jesus fra Nạsaret. Gud salvet ham med hellig ånd+ og kraft, og han gikk gjennom landet og gjorde gode ting og helbredet alle som var undertrykt av Djevelen,+ for Gud var med ham.+ 39  Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem. Men de tok livet av ham ved å henge ham på en pæl.+ 40  Gud oppreiste ham på den tredje dagen+ og lot ham vise seg åpenlyst, 41  ikke for hele folket, men for vitner som Gud hadde utpekt på forhånd, nemlig for oss, som spiste og drakk sammen med ham etter at han var blitt oppreist fra døden.+ 42  Han påla oss også å forkynne for folket og å vitne grundig*+ om at han er den som Gud har utvalgt til å dømme levende og døde.+ 43  Alle profetene vitner om ham+ og sier at alle som tror på ham, får tilgivelse for sine synder ved hans navn.»+ 44  Mens Peter fortsatt snakket om dette, kom den hellige ånd over alle som hørte Guds ord.+ 45  De omskårne troende som hadde kommet dit sammen med Peter, var svært overrasket over at også folk fra nasjonene fikk den hellige ånds gave.* 46  For de hørte dem snakke fremmede språk og opphøye Gud.+ Da sa Peter: 47  «Kan noen nekte dem å bli døpt i vann?+ De har jo fått den hellige ånd akkurat som oss.» 48  Og han ga beskjed om at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn.+ Så ba de ham om å bli der noen dager.

Fotnoter

El.: «mange barmhjertighetsgaver til».
El.: «og dine barmhjertighetsgaver».
Bokst.: «en slags gjenstand (beholder)».
El.: «ofre».
Bokst.: «gjenstanden; beholderen».
El.: «tvile».
Bokst.: «som frykter».
El.: «og å avlegge et grundig vitnesbyrd».
El.: «frie gave».

Studienoter

legioner: En legion var den viktigste enheten i den romerske hæren. I det første århundre besto en legion vanligvis av rundt 6000 soldater. Her står «tolv legioner» tydeligvis for et stort, ikke nærmere angitt antall. Jesus sier at hvis han ba om det, ville hans Far sende mer enn nok engler til å beskytte ham.

offiser: Eller: «centurion». En centurion hadde kommando over cirka 100 soldater i romerhæren.

det som ble kalt den italienske hæravdelingen: Dette var sannsynligvis en kohort, et navn som ble brukt for å skille denne hæravdelingen fra de vanlige romerske legionene. En fulltallig kohort besto av omkring 600 soldater, det vil si omkring en tiendedel av en legion. (Se studienote til Mt 26:53.) Det finnes historiske beviser for at Den andre italienske kohort av frivillige romerske borgere (latin: Cohors II Italica voluntariorum civium Romanorum) var i Syria i år 69 evt., og noen mener at det er den hæravdelingen som er nevnt her.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

Omkring den niende timen på dagen: Det vil si cirka kl. 15. – Se studienote til Mt 20:3.

garveren Simon: En garver bearbeidet dyrehuder og brukte en kalkoppløsning til å fjerne hår og rester av kjøtt og fett. Deretter behandlet han dyrehuden med lut, slik at den ble til lær som det kunne lages forskjellige slags varer av. Garveprosessen luktet vondt og krevde mye vann, noe som kan forklare hvorfor Simon bodde ved havet, sannsynligvis i utkanten av Joppe. Ifølge Moseloven var en person som arbeidet med døde dyrekropper, seremonielt uren. (3Mo 5:2; 11:39) Mange jøder så derfor ned på garvere og ville hatt betenkeligheter med å overnatte hos en garver. Senere satte Talmud faktisk garveryrket lavere enn yrket til en gjødselsamler. Men Peter lot ikke fordommer hindre ham i å bo hos Simon. Det at Peter var så fordomsfri i dette tilfellet, er en interessant opptakt til det neste oppdraget han fikk, nemlig å besøke en hedning i hans hjem. Noen bibelkommentatorer betrakter det greske ordet for «garver» (byrseus) som et tilnavn Simon hadde.

på taket: Takene på husene i Israel var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26) og som oppholdssted under religiøse høytider. (Ne 8:16–18) Det var derfor det var nødvendig med et rekkverk. (5Mo 22:8) Som regel fantes det en utendørs trapp eller stige som gjorde at man kunne forlate taket uten å gå inn i selve huset. Dette hjelper oss til å forstå at Jesus virkelig understreket at det hastet å flykte.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

taket: Hustakene var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26), som oppholdssted under religiøse høytider (Ne 8:16–18) og som et sted der man kunne være for seg selv og be. Ved å gå opp på hustaket for å be viste Peter at han var annerledes enn de hyklerne som sørget for at folk så dem når de ba. (Mt 6:5) Muren rundt det flate taket gjorde at man sannsynligvis ikke kunne se ham. (5Mo 22:8) Taket var også et sted der man kunne slappe av om kvelden og komme bort fra støyen på gaten. – Se studienote til Mt 24:17.

omkring den sjette timen: Det vil si cirka kl. 12. – Se studienote til Mt 20:3.

kom jeg i transe: En drøftelse av det greske ordet ẹkstasis, som her er gjengitt med «transe», finnes i studienote til Apg 10:10. Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J13, 14, 17, 22 i Tillegg C4) sier: «var Jehovas hånd over meg». En annen oversettelse (omtalt som J18) sier: «kledde (innhyllet) Jehovas ånd meg».

transe: Det greske ordet ẹkstasis (kommer fra ek, som betyr «ut av», og stạsis, som betyr «stilling») sikter til det at sinnet blir brakt ut av sin normale tilstand på grunn av forundring, forbauselse eller et syn fra Gud. Det greske ordet forekommer også i disse formuleringene: «ble de helt fra seg av glede» (Mr 5:42), «ble alle svært forundret» (Lu 5:26) og «var overveldet av sterke følelser». (Mr 16:8) I Apostlenes gjerninger er ordet knyttet til noe Gud står bak. Det ser ut til at den hellige ånd noen ganger innprentet et syn eller et bilde av Guds hensikt i et menneskes sinn mens vedkommende var dypt konsentrert eller var i en søvnlignende tilstand. For en som var i transe, var omverdenen lukket ute, og han var derfor mottagelig for et syn. – Se studienote til Apg 22:17.

ved Guds ledelse ... ble kalt: De fleste bibeloversettelser sier rett og slett «ble kalt». Men her er det ikke de greske ordene som vanligvis blir oversatt med «kalle» eller «hete», som er brukt. (Mt 1:16; 2:23; Mr 11:17; Lu 1:32, 60; Apg 1:12, 19) Det ordet som er brukt i dette verset, er khrematịzo. I de fleste av de ni gangene det forekommer i De kristne greske skrifter, er det tydelig at det sikter til noe Gud står bak. (Mt 2:12, 22; Lu 2:26; Apg 10:22; 11:26; Ro 7:3; He 8:5; 11:7; 12:25) I Apg 10:22 brukes dette ordet for eksempel sammen med uttrykket «gjennom en hellig engel», og i Mt 2:12, 22 brukes det i forbindelse med drømmer fra Gud. Det beslektede substantivet khrematismọs står i Ro 11:4 i spørsmålet: «Men hva svarte Gud ham?» De fleste ordbøker og oversettelser bruker her slike gjengivelser som «Guds svar; svaret fra Gud; det guddommelige utsagnet». Det er mulig at Jehova ledet Saulus og Barnabas til å bruke navnet «kristne». Noen har ment at det var den ikke-jødiske befolkningen i Antiokia som begynte å bruke betegnelsen «kristne» for spøk eller som uttrykk for forakt. Men bruken av det greske ordet khrematịzo viser tydelig at det var Gud som ga disiplene dette navnet. Og det er svært usannsynlig at jødene skulle kalle Jesu disipler «kristne» (fra gresk) eller «messianister» (fra hebraisk). De hadde forkastet Jesus som Messias, eller Kristus, og ville neppe indirekte ha anerkjent ham som Den Salvede, eller Kristus, ved å kalle disiplene hans «kristne».

fikk beskjed fra Gud: Det greske verbet khrematịzo forekommer ni ganger i De kristne greske skrifter. (Mt 2:12, 22; Lu 2:26; Apg 10:22; 11:26; Ro 7:3; He 8:5; 11:7; 12:25) I de fleste forekomstene er det tydelig at det er knyttet til noe Gud står bak. Her brukes verbet for eksempel sammen med uttrykket «gjennom en hellig engel». I Mt 2:12, 22 brukes det i forbindelse med drømmer fra Gud. Det beslektede substantivet khrematismọs står i Ro 11:4 i spørsmålet: «Men hva svarte Gud ham?» De fleste ordbøker og oversettelser bruker her slike gjengivelser som «Guds svar; svaret fra Gud; det guddommelige utsagnet». En oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J18 i Tillegg C4) har denne ordlyden her i Apg 10:22: «fikk en befaling fra Jehova». – Se studienote til Apg 11:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Da Jesus var på jorden, bøyde folk seg for ham i dyp respekt, og han irettesatte dem ikke. (Lu 5:12; Joh 9:38) Ettersom Jesus var arving til Davids trone, kunne han med rette vises ære som konge. (Mt 21:9; Joh 12:13–15) Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud, og disse avviste ikke den æren de ble vist. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Men da Kornelius bøyde seg for Peter i dyp respekt, ønsket ikke Peter å bli vist en slik ære, så han sa til Kornelius: «Reis deg. Jeg er også bare et menneske.» (Apg 10:26) Kristus hadde innført nye normer for hvordan mennesker som tjener Gud, skal oppføre seg overfor hverandre. Han lærte disiplene: «Dere har bare én Lærer, og dere er alle brødre. ... dere har bare én Leder, Kristus.» – Mt 23:8–12.

at det ikke er tillatt for en jøde: De jødiske religiøse lederne på Peters tid hevdet at en som gikk inn i huset til en ikke-jøde, ble seremonielt uren. (Joh 18:28) Men Moseloven inneholdt ikke noe direkte forbud mot denne formen for samvær. Jesus hadde dessuten revet ned skillemuren mellom jøder og ikke-jøder da han ga sitt liv som en løsepenge og den nye pakt ble opprettet. Han gjorde dermed «de to gruppene til én». (Ef 2:11–16) Men selv etter pinsedagen i år 33 tok det tid før de første kristne forsto hva det Jesus hadde gjort, egentlig betydde. Det tok faktisk mange år før de jødekristne klarte å kvitte seg med de holdningene som deres tidligere religiøse ledere fremmet, og som var en så inngrodd del av kulturen deres.

omkring den tredje timen: Det vil si cirka kl. 9. I det første århundre inndelte jødene dagen i tolv timer fra soloppgang, cirka kl. 6. (Joh 11:9) Den tredje timen var derfor rundt kl. 9, den sjette timen rundt kl. 12 og den niende timen rundt kl. 15. Siden folk ikke hadde nøyaktige tidsmålere, oppga man vanligvis bare den omtrentlige tiden for en hendelse. – Joh 1:39; 4:6; 19:14; Apg 10:3, 9.

ved den niende timen: Det vil si cirka kl. 15. – Se studienote til Mt 20:3.

Jehova: I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (gresk: tou Kyrịou) her. Som det blir forklart i Tillegg C, er det mange grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten.

ikke gjør forskjell på folk: Eller: «ikke er partisk». Det greske uttrykket som er brukt her, kan bokstavelig oversettes med «ikke er en som tar imot (godtar) ansikter». Gud er upartisk og dømmer ikke noen etter deres ytre. Etnisk tilhørighet, nasjonalitet, sosial status eller andre ytre faktorer betyr ingenting for ham. Å etterligne Guds upartiskhet innebærer å ikke dømme folk etter deres ytre, men se under overflaten og legge merke til andres personlighet og egenskaper, særlig egenskaper som gjenspeiler egenskapene til vår fordomsfrie Skaper.

Israels folk: Bokstavelig: «Israels sønner». – Se Ordforklaringer: «Israel».

en pæl: Eller: «en trestokk; et tre». Det greske ordet ksỵlon (bokst.: «tre; ved») blir her brukt som et synonym til det greske ordet staurọs (gjengitt med «torturpæl») og sikter til det henrettelsesredskapet som Jesus ble naglet til. I De kristne greske skrifter brukte Lukas, Paulus og Peter ordet ksỵlon i denne betydningen fem ganger til sammen. (Apg 5:30; 10:39; 13:29; Ga 3:13; 1Pe 2:24) I Septuaginta brukes ksỵlon i 5Mo 21:22, 23 som en oversettelse av det tilsvarende hebraiske ordet ʽets (betyr «tre; ved; trestykke») i setningen «og du har hengt ham på en pæl». Da Paulus siterer dette skriftstedet i Ga 3:13, bruker han ordet ksỵlon i setningen: «Forbannet er den som er hengt på en pæl.» Dette greske ordet er også brukt i Septuaginta i Esr 6:11 (1. Esdras 6:​31, LXX) som en oversettelse av det arameiske ordet ʼaʽ, som tilsvarer det hebraiske ordet ʽets. Der blir det sagt om hva som skulle skje med en som brøt et påbud fra perserkongen: «En bjelke [skal] rives ut av huset hans, og han skal henges opp på den.» Det at bibelskribentene brukte ksỵlon som et synonym til staurọs, styrker den oppfatningen at Jesus ble henrettet på en opprettstående pæl uten tverrstokk, for det er dette ksỵlon betyr i denne sammenhengen.

nøklene til himmelens rike: Det å få ansvaret for nøkler i bibelsk tid, enten bokstavelige eller symbolske, betydde at man ble betrodd en viss myndighet. (1Kr 9:26, 27; Jes 22:20–22) Ordet «nøkkel» ble derfor et symbol på myndighet og ansvar. Peter brukte de «nøklene» han ble betrodd, til å åpne muligheten til å få Guds ånd for jøder (Apg 2:22–41), for samaritaner (Apg 8:14–17) og for hedninger (Apg 10:34–38), slik at de kunne komme inn i det himmelske riket.

kom den hellige ånd over alle som hørte Guds ord: Dette er det eneste stedet i Bibelen der det står at noen disipler fikk den hellige ånd før de ble døpt. Noe annet som er verdt å merke seg, er den aktive rollen Peter har her i forbindelse med at Kornelius og hans familie, som ikke var jøder, blir kristne. Peter bruker nå den tredje av «nøklene til himmelens rike» ved å sette i gang forkynnelsesarbeidet i det store distriktet av hedninger – det vil si de som ikke er jøder, jødiske proselytter eller samaritaner. Dermed åpner han muligheten til å komme inn i Guds rike for dem. Peter hadde brukt den første av disse nøklene ved å åpne den samme muligheten for jøder og jødiske proselytter og den andre nøkkelen ved å gjøre dette for samaritaner. – Apg 2:22–41; 8:14–17; se studienote til Mt 16:19.

De omskårne troende: Eller: «De trofaste av de omskårne». Det vil si jødekristne. – Apg 10:23.

språk: Eller: «tungemål». Bokstavelig: «tunger». I Bibelen kan det greske ordet glossa sikte til taleorganet tungen. (Mr 7:33; Lu 1:64; 16:24) Men ordet kan også brukes billedlig om et språk eller om et folk som snakker et bestemt språk. (Åp 5:9; 7:9; 13:7) Dette greske ordet forekommer i Apg 2:3, der det står at disiplene så «noe som lignet tunger av ild». Disse tungene som satte seg på hver enkelt av disiplene, og disiplenes evne til å snakke andre språk, eller «tunger», var et tydelig tegn på at den hellige ånd var blitt utøst.

snakke fremmede språk: Bokstavelig: «tale i tunger». Dette miraklet var et synlig bevis for at Gud nå også ga hedninger mulighet til å få det himmelske håpet. Som på pinsedagen brukte Jehova den hellige ånd til å vise tydelig at han støttet denne nye ordningen. Dette beviset kunne både ses og høres. – Se studienote til Apg 2:4.

Multimedia