Høysangen 2:1–17

2  Jeg er bare en markblomst* på kystsletten,en lilje i dalen.»+   «Som en lilje blant tornete planterer min elskede blant de unge kvinnene.»   «Som et epletre blant skogens trærer min kjære blant de unge mennene. Jeg lengter inderlig etter å sitte i hans skygge,og hans frukt smaker søtt.   Han førte meg inn i festhuset,*og hans kjærlighet var spent ut som et banner over meg.   Styrk meg med rosinkaker,+forfrisk meg med epler,for jeg er syk av kjærlighet.   Hans venstre hånd er under mitt hode,og hans høyre hånd omfavner meg.+   Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,ved gasellene+ og hjortene på marken,at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.+   Jeg hører lyden av min kjære! Se, der kommer han,han klatrer over fjellene, løper over høydene.   Min kjære er som en gasell, som en ung hjort.+ Der er han, han står bak veggen. Han ser gjennom vinduene,kikker inn gjennom gitrene. 10  Min kjære snakker til meg, han sier: ‘Reis deg, min elskede,min vakre venninne, og bli med meg. 11  Se! Vinteren* er over. Regnet har tatt slutt, det er borte. 12  Det blomstrer på marken,+det er tid for beskjæring,+og turtelduens sang høres i vårt land.+ 13  De tidlige fikenene på fikentreet modner,+vinrankene står i blomst og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, og kom. Bli med meg, min vakre venninne. 14  Min due, kom ut fra ditt skjulested i klippen,+fra ditt ly i fjellveggen. La meg se deg og høre din stemme,+for din stemme er mild og din skikkelse vakker.’»+ 15  «Fang revene for oss,de små revene som ødelegger vingårdene,for våre vingårder står i blomst.» 16  «Min kjære er min, og jeg er hans.+ Han gjeter+ blant liljene.+ 17  Før brisen kommer* og skyggene flykter– skynd deg tilbake, min kjære,som gasellen+ eller den unge hjorten+ på de fjellene som skiller oss fra hverandre.*

Fotnoter

El.: «safrankrokus».
Bokst.: «vinhuset».
El.: «Regntiden».
Bokst.: «dagen puster».
El. muligens: «de forrevne fjellene». El.: «Beter-fjellene».

Studienoter

Multimedia