5. Mosebok 29:1–29

29  Dette er ordene i den pakten som Jehova befalte Moses å inngå med Israels folk i Moabs land, i tillegg til den pakten som han hadde inngått med dem ved Horeb.+  Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: «Dere har sett alt det Jehova gjorde for øynene på dere i Egypt med farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,+  de store straffedommene* som du så med egne øyne, de store tegnene og miraklene.+  Men fram til i dag har ikke Jehova gitt dere et hjerte som kan forstå, øyne som kan se, og ører som kan høre.+  ‘I de 40 årene jeg ledet dere i ødemarken,+ ble ikke klærne deres utslitt, og det ble heller ikke sandalene dere hadde på føttene.+  Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller noe annet som inneholdt alkohol, for at dere skulle innse at jeg er Jehova deres Gud.’  Til slutt kom dere til dette stedet, og Sihon, kongen i Hesjbon,+ og Og, kongen i Basjan,+ rykket ut for å møte oss i kamp, men vi beseiret dem.+  Deretter tok vi landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme.+  Dere skal derfor adlyde ordene i denne pakten og leve etter dem. Da vil alt dere gjør, lykkes.+ 10  Dere står i dag alle sammen framfor Jehova deres Gud – stammeoverhodene, de eldste, oppsynsmennene, alle menn i Israel, 11  barna og konene+ og også utlendingene+ som bor i leiren din, både den som samler ved og den som drar opp vann for deg. 12  Du er her for å tre inn i Jehova din Guds pakt ved en ed, den pakten som Jehova din Gud inngår med deg i dag.+ 13  Ved dette vil han i dag gjøre deg til sitt folk,+ så han kan være din Gud,+ slik han har lovt deg, og slik han sverget overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+ 14  Det er ikke bare med dere jeg inngår denne pakten ved en ed, 15  men det er både med dem som står her sammen med oss i dag framfor Jehova vår Gud, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss. 16  (For dere vet jo hvordan vi hadde det i Egypt, og hvordan vi dro gjennom forskjellige nasjoner på vår vandring.+ 17  Og dere så alt det motbydelige som fantes hos dem, de avskyelige avgudene*+ av tre og stein, sølv og gull.) 18  Pass på at det i dag ikke finnes noen mann eller kvinne, noen slekt eller stamme blant dere som i sitt hjerte vender seg bort fra Jehova vår Gud og begynner å tjene disse nasjonenes guder.+ Det må ikke finnes en rot blant dere som frambringer giftig frukt og malurt.*+ 19  Men hvis noen hører ordene i denne eden og selvtilfreds sier i sitt hjerte: ‘Jeg kommer til å ha fred selv om jeg er bestemt på å følge mitt eget hjerte’, noe som vil ødelegge alt* på hans vei, 20  da er Jehova ikke villig til å tilgi ham.+ I stedet kommer Jehovas store vrede til å flamme opp mot ham, og alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, skal komme over ham,+ og Jehova skal utslette navnet hans under himmelen. 21  Jehova vil da skille ham ut fra alle stammene i Israel og la ham rammes av ulykke i samsvar med alle forbannelsene i den pakten som står skrevet i denne lovboken. 22  Barna deres i den kommende generasjon og utlendingen fra et land langt borte kommer til å se de plagene som har rammet landet, de katastrofene som Jehova har ført over det – 23  svovel og salt og brann, slik at man ikke kan så noe i landet og ikke få noe til å spire, og slik at ingen planter kan vokse der, som i Sodọma, Gomọrra,+ Adma og Sẹbojim+ etter at Jehova ødela dem i sin vrede og harme. 24  Da kommer de og alle nasjonene til å spørre: ‘Hvorfor har Jehova handlet slik mot dette landet?+ Hva fikk ham til å bli så brennende vred?’ 25  Og de skal få til svar: ‘Det var fordi de forlot den pakten som Jehova,+ deres forfedres Gud, inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.+ 26  De begynte å tjene andre guder og å bøye seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde tillatt dem å tilbe.*+ 27  Da ble Jehova brennende vred på dette landet, og han lot alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, komme over det.+ 28  I vrede, raseri og stor harme rykket Jehova dem opp fra deres jord+ og førte dem bort til et annet land, der de er den dag i dag.’+ 29  Det som er skjult, tilhører Jehova vår Gud,+ men det som er blitt åpenbart, tilhører oss og etterkommerne våre for evig, så vi kan følge alle ordene i denne loven.+

Fotnoter

El.: «prøvelsene».
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
Bokst.: «den som har fått rikelig med vann, sammen med den uttørkede».
Bokst.: «tildelt dem».

Studienoter

Multimedia