5. Mosebok 26:1–19

26  Når du kommer inn i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv, og du har inntatt det og du bor der,  skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn* fra jorden i det landet som Jehova din Gud gir deg. Du skal legge det i en kurv og dra til det stedet der Jehova din Gud velger å la sitt navn bo.+  Du skal gå til ham som tjener som prest på den tiden, og si til ham: ‘Jeg bekrefter i dag overfor Jehova din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene våre at han skulle gi oss.’+  Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Jehova din Guds alter.  Og du skal si framfor Jehova din Gud: ‘Min far var en arameer+ som levde som nomade.* Han dro ned til Egypt+ og bodde der som utlending, og det var få i husstanden hans.+ Men der ble han til en stor nasjon, mektig og tallrik.+  Og egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og tvang oss til å utføre hardt slavearbeid.+  Vi ropte derfor til Jehova, våre forfedres Gud, og Jehova hørte oss og så hvor vanskelig vi hadde det, at vi var i nød og ble undertrykt.+  Til slutt førte Jehova oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm+ og med skremmende gjerninger og med tegn og mirakler.+  Så førte han oss hit og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.+ 10  Nå har jeg kommet med førstegrøden av det jeg har høstet inn fra den jorden som Jehova har gitt meg.’+ Du skal sette kurven framfor Jehova din Gud og bøye deg ned for Jehova din Gud. 11  Så skal du glede deg over alt det gode som Jehova din Gud har gitt deg og din husstand, både du og levitten og utlendingen som bor hos deg.+ 12  Når du i det tredje året, året for tienden,+ er ferdig med å samle inn hele tienden av avlingen din, skal du gi den til levitten, den fastboende utlendingen, det farløse* barnet og enken, og de skal spise seg mette i byene* dine.+ 13  Så skal du si framfor Jehova din Gud: ‘Jeg har tatt den hellige andelen ut av huset og gitt den til levitten, den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken,+ slik du har befalt meg. Jeg har ikke brutt eller forsømt dine bud. 14  Jeg har ikke spist noe av det hellige mens jeg sørget, eller båret bort noe av det mens jeg var uren, eller brukt noe av det i forbindelse med en som er død. Jeg har vært lydig mot Jehova min Gud og gjort alt det du har befalt meg. 15  Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet som du har gitt oss,+ slik du sverget overfor forfedrene våre,+ det landet som flyter med melk og honning.’+ 16  Denne dagen befaler Jehova din Gud deg å følge disse forskriftene og lovene.* Du skal rette deg etter dem og følge dem av hele ditt hjerte+ og hele din sjel.* 17  I dag har du fått Jehovas ord på at han vil være din Gud når du vandrer på hans veier og retter deg etter hans forskrifter,+ bud+ og lover,+ og når du hører på ham. 18  Og i dag har Jehova fått ditt ord på at du vil være hans folk, hans spesielle* eiendom,+ slik han har lovt deg, og at du vil holde alle hans bud. 19  Og han vil sette deg høyt over alle de andre nasjonene som han har skapt,+ og du vil bli lovprist, vel omtalt og æret når du viser at du er et folk som er hellig for Jehova din Gud, slik han har lovt.»+

Fotnoter

Bokst.: «all frukten».
El. muligens: «som holdt på å gå til grunne».
El.: «foreldreløse».
Bokst.: «innenfor portene».
El.: «rettslige avgjørelsene».
El.: «dyrebare».

Studienoter

Multimedia